Jeg liker ikke 17 mai, har i grunn aldri gjort det heller. Ikke engang da jeg var barn. 😮
Men altså, selv om jeg ikke liker den dagen, så ønsker jeg da ikke at den skal forsvinne. Jeg ser jo at stort sett alle barn bare elsker denne dagen, inkludert mine egne. Eller han eldste på 15 år bryr seg ikke noe om 17 mai lenger, men han elsket den dagen da han var mindre. Og 8-åringen gleder seg vilt til 17. mai.
Ganske ofte passer jeg på at jeg jobber den dagen (så får heller mannen min "gleden av" å gå ut sammen med hun minste), men siden jeg har jobbet to 17. mai på rad nå, fant jeg ut at det var best å ikke jobbe 17 mai i år da. 8-åringen vil gjerne at jeg skal være med henne ut, så da blir det sånn.
Foran ungene later jeg selvsagt som om jeg bare eeeelsker denne dagen.
