Hvor tolerant er du overfor andres tro?

Sitron skrev:

Jeg mente fra meg, altså. Om du føler deg respektert for din tro av meg.

Ja, som sagt, jeg velger mine omgivelser.

Jeg skrøt forresten av deg i Oslo i helgen

Eeek, har jeg blitt nevnt på konferansen for muslimske nettoholikere?

Nooria skrev:

Inspirert av tråden "Synd på meg som ikke tror på Gud" lurer jeg på hvor tolerante forumbrukerne egentlig er overfor andres tro. Det er politisk korrekt å være tolerant, men er du det egentlig?

Synes du synd på folk som tror på Gud, tenker du at troende neppe kan være veldig oppegående og reflektert... eller forholder du deg virkelig nøytralt?

Jeg mener det er forskjell på å holde seg nøytral og være tolerant.

Å være nøytral vil for meg si at man ikke har noen spesiell mening selv og ikke har noen formening om hvilke syn som er mer "riktig" eller "viktig".

Toleranse utelukker ikke at man er dypt religiøs eller ateist, men går mer på at man tolererer at andre har meninger selv om man er dypt uenig i dem.

Jeg finner det dog svært vanskelig å tolerere meninger og holdninger som går på å undertrykke andre mennesker, det gjelder også i de tilfellene slike holdninger er inkorporert i religioner eller kulturer.

Sitron skrev:

Eeek, har jeg blitt nevnt på konferansen for muslimske nettoholikere?

Jeg mener selv at jeg er det i hvertfall.

Jeg er så heldig at jeg er vokst opp med foreldre som var opptatt at jeg skulle få lov å tenke selv. Mine foreldre var/er kristne, men oppveksten var likevel preget av at alle mennesker er like mye verdt, uansett tro, livssyn og "klasse". Dette er holdninger jeg håper jeg klarer å føre videre til mine barn.

Jeg får fysisk vondt i magen av min svigerfar som hardnakket uttaler at folk som har en religiøs tro er tapere i livet... Han rammer mange av mine beste venner på dette viset - folk jeg har dyp respekt for, være seg kristne eller muslimer. Jeg ser på disse menneskene som alt annet enn tapere!

Selv har jeg gått bort fra min kristne tro, men jeg setter likevel uendelig stor pris på mennesker, både kristne og muslimer, som ber for meg og for barna mine.

Jeg må bare nevne at jeg i anledning diskusjonen fant en slående tittel til meg selv

Selv ønsker jeg å være tolerant overfor andres tro, og jeg tviler på at det er så mange som har opplevd noe annet. Men når man går inn på elementer i folks tro som feks behovet for å misjonere, kvinnesyn, omskjæring, er det ikke alltid lett å forholde seg nøytral.

Mange av dere nevner dette med å bli påtvunget andres tro. Jeg innbiller meg at det er en myte at troende påtvinger andre sin tro... selvsagt med unntak, ikke minst fra Jehovas Vitner.

Jeg kjenner mange kristne, og de fleste har kunnet fortelle meg hvordan de av og til får kommentarer om hvor reale og lite påtrengende de er mht sin tro.

Nooria skrev:

Jeg kjenner mange kristne, og de fleste har kunnet fortelle meg hvordan de av og til får kommentarer om hvor reale og lite påtrengende de er mht sin tro.

Er ikke det ganske naturlig og egentlig selvfølgelig? Tro er vel en privatsak og ikke noe man skal overføre til andre uansett?

Nooria skrev:

Mange av dere nevner dette med å bli påtvunget andres tro. Jeg innbiller meg at det er en myte at troende påtvinger andre sin tro... selvsagt med unntak, ikke minst fra Jehovas Vitner.

Selvsagt er det ingen myte? Det finnes mange som gjør det, og mange som IKKE gjør det. Noen myte er det jo slett ikke. Jeg har vært ute for flere religiøse som har prøvd å "omvende" meg, til og med uten at vi har diskutert religion i utgangspunktet. Men jeg har også vært ute for mange som IKKE har gjort det. Jeg kjenner flere ekstremt religiøse mennesker, og de fleste av dem prater ikke engang om religion når vi møtes.

Magica skrev:

Er ikke det ganske naturlig og egentlig selvfølgelig? Tro er vel en privatsak og ikke noe man skal overføre til andre uansett?

Dette er da langt fra selvfølgelig for alle. Tenk på alle som misjonerer for sin tro.

Nooria skrev:

Synes du synd på folk som tror på Gud, tenker du at troende neppe kan være veldig oppegående og reflektert... eller forholder du deg virkelig nøytralt?

Ettersom jeg tror på Gud selv, så innbiller jeg meg at jeg ikke syns troende er lite oppegående eller ureflekterte.😎

Jeg syns Esme og Skilpadda sier mye klokt i sine innlegg.

Uavhengig av hvilken religion eller livsanskuelse man forholder seg til, er det ikke greit å være fordømmende og undertrykkende. Så nøytral er jeg ikke, jeg blir like illsint hvis noen med Bibelen i hånd forfekter menneskeligfiendtlige holdninger som hvis en erklært ateist eller en praktiserende hindu gjør det!

Olympia skrev:

Jeg bryr meg ikke. Med mindre de begynner å misjonere. Det godtar jeg ikke.

Jeg bryr meg som regel ikke hva andre tror så lenge de ikke prøver å prakke sin tro over på meg. jeg vet ikke hva jeg tror og ikke tror, men er fortsatt medlem i statskirken.
Har hatt en del besøk av jehovas vitner, synes det er moro å diskutere litt med dem på trappa. de er koselige mennesker, men innrømmer at jeg noen ganger har tenkt at de må være hjernevasket, Men de klarer i allefall ikke å omvende meg og de prøver egentlig ikke på det eller, hun ene sier at hun synes det er så koselig å komme hit å snakke med meg så derfor stakk hun innom. Noen ganger har jeg nok synes litt synd på ungene de har med seg som må stå å vente i evigheter.

For min del kan folk tro på hva de vil så lenge de ikke skal prakke på meg sin tro.

Jeg er tolerant overfor og har veldig respekt for individer som har tatt et bevisst og reflektert valg.

Nooria skrev:

Mange av dere nevner dette med å bli påtvunget andres tro. Jeg innbiller meg at det er en myte at troende påtvinger andre sin tro... selvsagt med unntak, ikke minst fra Jehovas Vitner.

Det tror jeg ikke er en myte - misjonering er jo et helt sentralt tema i kristendommen. Det er da ikke bare Jehovas Vitner som påtvinger andre sin tro - hva med alle misjonærene som er sendt verden over for å spre "det glade budskap" - og har frelst folk mer eller mindre frivillig opp gjennom tida. Det er vel en ganske ny tankegang - i vår del av verden i allefall - at tro er en privatsak.

Jeg vil gjerne være tolerant, men jeg er nok ikke det helt i praksis....

Jeg sliter med folk som er konservativt troende (som fordømmer homofile osv), jeg sliter med folk som involverer barna sine i sekter (og som etter alt overmål sender dem på sektens privatskoler), jeg må også innrømme at jeg sliter med norske jenter som konverterer til islam (sorry Nabbe, det er kun fordommer) og sikkert mye, mye, mye mer.

Det er skikkelig vanskelig å være tolerant ovenfor andres tro!

Hvorfor sliter du med norske jenter som konverterer? Tror du alle gjør det for å tekkes en mann, er det der fordommen ligger?