Selv tenker jeg at raushet kan vises i å dele villig rundt seg med tjenester og "gaver" uten å nødvendigvis forvente noe tilbake. Raushet kan også være å gi folk rom til å tabbe seg ut, ikke alltid yte maksimalt, være litt annerledes uten å gi dem tyn for det. Å ikke arrestere folk med en gang de tråkker over, tolke i beste mening til motsatte er bevist ... Ja, synes den siste varianten er vanskeligst å definere da det omfatter mye. Vi har som skrevet over her diskutert dette mye i heimen, og jeg er nok preget av de eksemplene som gjør seg gjeldende her.
Jeg synes det er viktig å vise raushet mot de jeg møter, og synes mennesker jeg oppfatter som rause er avslappende å være rundt. Raushet er altså noe jeg oppfatter som svært viktig. Det betyr ikke at man ikke skal påpeke urettferdigheter og være konfliktsky. For meg er ikke de tingene gjensidig utelukkende. Det som dog får meg til å vise mindre raushet mot noen er om de gjentatte ganger viser lite ydmykhet. Kanskje ydmykhet og raushet er beslektet?
Min kjære har ett helt annet syn på saken, og det virker ikke som om han har noe forhold til raushet.
Formulerer meg sikkert knotete nå, men det er altså derfor jeg spør. Trenger nye perspektiver på hva det vil si å være raus, og hva det er rimelig å forvente av andre og en selv.