Netflix-anbefaling: 13 gode grunner

Jeg er enig med Niobe i alt hun sier.

Jeg har bare sett morsomme memes ang denne så langt, så det virker som om mange ungdommer ikke f inner den så hard som vokse? :welcome to your film:

Jeg må innrømme at jeg ikke syntes den siste episoden var så grusom, men det kan hende jeg "forventet" noe verre etter omtalen av den episoden her inne. Jeg syntes ikke den var verre enn de andre episodene. Tror nok helst det som gjør vondt, er at man gjerne ser det fra et forelderperspektiv ja. Tviler på at tenåringer vil synes det er like ille, selv om de selvsagt bør tenke over alvoret i temaet som presenteres.

Dixie Diner skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke syntes den siste episoden var så grusom, men det kan hende jeg "forventet" noe verre etter omtalen av den episoden her inne. Jeg syntes ikke den var verre enn de andre episodene. Tror nok helst det som gjør vondt, er at man gjerne ser det fra et forelderperspektiv ja. Tviler på at tenåringer vil synes det er like ille, selv om de selvsagt bør tenke over alvoret i temaet som presenteres.

Men du ser jo på sånne torturskrekkfilmer og den slags.

Haha ja men det blir jo noe annet, jeg sammenligner ikke denne serien med torturskrekkfilm (dessuten liker jeg ikke tortur og den slags lenger).

Dere så kanskje dagsrevyen i dag? Var igrunn et godt intervju om serien, blant annet om mangelen på nyansering.
jeg har ikke sett mer av den. Får heller vente på noe ny, tørr britisk krim - med troverdige karakterer.

Jeg så noen overskrifter på FB i dag, t ror det vat TV2. Kritiske. Må vel få sett denne selv snart. Har ikke tid til å se serie i dag ihvertfall.

Som vi har diskutert tidligere så mener jeg jo ikke at alle filer/ bøker/ serier skal være riktige moralske rettesnorer. Jeg synes dog likevel denne serien på en måte gir seg ut for å være det, men det er mulig det er vi som tolker den slik altså. Og det jeg reagerer på er vel den aksepten for å gi andre skylden for selvmord. Det er nok den jeg reagerer kraftigst på, tror jeg. Selvmord er ekstremt vanskelig å predikere, selv for dem som har dette i pannebrasken. Og selv de klarer ikke redde alle, vi kan ikke gjette hva andre mennesker føler. Vi kan bare ta ansvar for oss selv, og sånn sett viktig å belyse hva enkelthendelser kan gjøre med en person, men jeg synes den tipper over og blir drøy i klandringen sin og forherligelsen sin av hovedpersonen.

Apple skrev:

Jeg synes dog likevel denne serien på en måte gir seg ut for å være det, men det er mulig det er vi som tolker den slik altså.

Hvis du ser "the making of" eller hva det nå heter, som også ligger på Netflix, ser du jo at den faktisk gjør det.

Har sett første episode nå, og kommer til å se resten. Skal høre med sønnen på snart 15 om hans venner ser den og om han har tenkt å se den selv. Han er mer opptatt av fantasy og action enn drama, så det spørs.

Appelsin skrev:

Dere så kanskje dagsrevyen i dag? Var igrunn et godt intervju om serien, blant annet om mangelen på nyansering.
jeg har ikke sett mer av den. Får heller vente på noe ny, tørr britisk krim - med troverdige karakterer.

Jeg har ikke sett serien, men jeg fikk en lenke til denne kritiske kronikken via en venns facebook-feed. Jeg syns den har noen veldig gode poenger og er verdt å lese.

https://www.usatoday.com/story/opinion/2017/04/17/suicide-13-reasons-why-mental-illness-column/100562428/

Jeg er veldig enig i mye av det som står i lenken, Tallulah. Veldig bra reflektert av en 18- åring (?). Hun setter ord på mye av det ubehaget jeg kjente på mens jeg så serien og jeg fikk en slags motvilje mot Hannah, dessverre. Ikke fordi det hun opplevde var greit, men for måten historien ble fortalt på.

Og så har jeg ikke sett "making of", Input, men det gjør det ekstra ugreit.

Jeg startet på denne serien nå. Tenkte å se sammen med 15,5 åringen, men hun hadde alt sett den.

Tallulah, takk for lenken. Veldig tankevekkende.

12åringens kompis har sett den og nå som sønnen min begynte å snakke om den har jeg sett litt av episodene, inkl de to siste.
Er veldig enig med Niobe.

Niobe skrev:

Jeg synes ikke den er så bra. Temaet er helt klart viktig, men jeg synes nok en gang at personene blir for karikerte og stereotypiske. Selvsagt er den rike lagkapteinen en drittsekk, liksom.

Vis spoiler

I tillegg synes jeg selvmordscenen, i forsøk på å være smertefullt realistisk, bikker over i "selvmordspornografi" og rene instruksjonsvideoen. Selvskadere vil antagelig spole tilbake og se den en gang til. Det blir nesten spekulativt.

Men for all del. Viktig tema, og det er ingen tvil om at vi godt kan ta større kollektivt ansvar for hverandre. Selv om jeg tenker det også er en fare i det å fremstille selvmord som noe andre kunne avverget.

Jeg har sett hele serien og sitter igjen med en rar følelse. Egentlig er jeg sint. Jeg likte serien i de første episodene, men ikke på slutten.

Kort oppsummert hvorfor jeg reagerer:
Jeg er redd serien etterlater et inntrykk av at du kan få gitt en beskjed og tatt et oppgjør ved å ta livet ditt. Siden fortid og nåtid er så tett vevd inn i hverandre er hun ikke helt død selv om hun er død. Dette signalet tror jeg er veldig uheldig. Å etterlate seg noen kassetter er noe helt annet de detaljerte tilbakeblikkene vi ser. Jeg reagerer på dette fordi jeg er redd noen ønsker å kopiere det.

Det etterlates et inntrykk at en eller annen kunne gjort en ting annerledes og hun ville levd videre. Hun legger skylden på andre. Vi har lenge vært veldig opptatt av å at pårørende etter selvmord ikke skal føle skyld. I serien gir hun alle skyld for at hun velger å ta livet sitt.

Det var siste episode som gjorde meg sint. Hun gir ikke rådgiveren en reell sjanse til å hjelpe henne, samtidig som hun tar opptak av hele samtalen. Scenen der hun står i gangen og hvisker inn i mikrofonen provoserer meg.

Clay får ture frem på tenåringers selvrettferdige vis. Rollen er egentlig veldig bra, men når hans bastante skyldfordeling også blir stående som "rett" tipper det over.

Hvilke signal sender denne serien egentlig til barn og unge? Først tenkte jeg at det er bra at den viser at vi skal ta vare på hverandre. At det som for en person er en enkelt hendelse for en annen kan være dråpen. Til slutt blir budskapet om at ingen kan hjelpe stående igjen. Du trenger ikke snakke med noen for de hjelper deg ikke uansett.

Jeg har også lest linken Tallulah la ut og er hjertens enig. Min eldste har sett serien og likte den, men hun er ikke i gruppen jeg er redd tar skade av dette. Ingen av hennes venner har tatt livet sitt, men det er det andre som har gjort. Hvordan fordeles skylden blant venner nå?

Jeg er enig med deg, Java. Og jeg synes rådgiveren forsøker, selv om han trår feil noen ganger. Han prøver å rette det opp, men klarer dessverre ikke å gjette hva Hanna tenker og føler. Klart, det kan jo skje i virkeligheten, men jeg synes serien løfter moralske pekefingre mot at det bør man skjønne. Særlig når Clay blir så bastant på slutten.

Jeg tror det er meninga at man skal gråte med Hanna. Men for meg fremstår hun litt irriterende og jeg synes dette rosmaler hevn- selvmord.

Apple skrev:

Jeg tror det er meninga at man skal gråte med Hanna. Men for meg fremstår hun litt irriterende og jeg synes dette rosmaler hevn- selvmord.

Jeg gråt heller ikke med Hanna på slutten, selv om jeg synes alt var trist og tragisk. Den jeg fikk mest vondt av var Justin. Hvilke sjanse har han hatt i livet? Ja, han tråkket feil, og jeg forstår at Jessica ikke ville ha noe mer med ham å gjøre, men burde ikke han blitt plukket opp og fått den hjelpen han trenger?

Som pårørende etter selvmord, synes jeg det er veldig viktig å unngå at skyld legges på de som er igjen. I retrospekt ser jeg jo at mye av det min far gjorde i mnd. før han avsluttet livet sitt kan være tegn på hva han planla, men det er veldig lett å si i ettertid. Mye av det som ungdommen serien gjorde var jo egentlig ikke så veldig ille heller. Kjipt gjort, selvfølgelig, men dessverre er det en del av livet at vennskap avsluttes, noen trekker seg unna fordi de føler de må beskytte seg selv osv.