Å ikke gi beskjed

Jeg skulle ønske vi alltid ga beskjed, men sannheten er at vi en gang har glemt en bursdag. Da ba vi bursdagsbarnet om unskyldning og hun fikk gave på etterskudd.

Jeg tror de fleste hos oss gir beskjed.

Ja jeg gir alltid beskjed. Jeg skriver i invitasjon at det er fint om de gir beskjed om de kommer eller ikke.Også sender jeg mld til de som ikke har svart.

Selvfølgelig, noe annet kunne ikke falt meg inn. Men merker at mange har en slapp holdning til det å gi beskjed generelt. Som f.eks. avtalt besøk mellom små venner (når foreldrene har avtalt). Syns det er dårlig gjort å ikke gi beskjed når det kommer noe i veien. Å ikke gi beskjed om at man ikke kommer i bursdag eller at man ikke kommer på avtalt besøk, syns jeg vitner om liten respekt for andre mennesker.

Jinx skrev:

Ja jeg gir alltid beskjed. Jeg skriver i invitasjon at det er fint om de gir beskjed om de kommer eller ikke.Også sender jeg mld til de som ikke har svart.

Signerer denne. Gir beskjed enten hun kommer eller ikke når femåringen inviteres i bursdag. Ber om tilbakemelding på om de kommer når vi selv inviterer, og purrer de jeg ikke har hørt noe fra per sms et par dager før.

Selvfølgelig. Sier gjerne fra at vi kommer også jeg da.

Ja, vi gir beskjed. Men nå, med barn på 9 og 6 har jeg endel erfaringer med bursdager. Noen gir aldri beskjed, og kommer ikke. Vi fortsetter å invitere, så lenge disse barna er en naturlig del av en gruppe, men etter hvert regner vi ikke med dem.
Jeg synes det er utrolig sløvt å ikke si fra, så sant invitasjonen har nådd mottaker.

Selvsagt, man gir alltid beskjed om man kommer eller ei når man inviteres til noe. Med mindre man mangler sosiale antenner eller er fullstendig blottet for normal folkeskikk, da.

Vi gir alltid beskjed. Alltid. Og finleser invitasjonene, ettersom det varierer om folk vil ha beskjed dersom man kommer, evt beskjed dersom man ikke kommer...Men beskjed gir vi.

Vi gir alltid beskjed, ja - men jeg tror aldri noen av ungene har vært nødt til å takke nei til en bursdagsfeiring.

En del vil jo ha svar på om man kommer eller ikke og da svarer vi, såklart.

Jeg brente meg på denne da jeg sendte med Ungen bursdagsinvitasjoner på skolen. Da hadde tydeligvis invitasjonene havnet nederst i sekken hos mange. Så for fremtiden velger jeg Arran sin løsning: Gi beskjed uansett og så purre på de som ikke har svart.

Så kjedelig. 🙁 Vi har også opplevd flere ganger at folk ikke gir beskjed om at de ikke kommer. Jeg pleier å formulere det slik at jeg ber om svar uansett, men jeg purrer ikke på sms altså. (En gang hadde jeg skrevet "gi beskjed om du kan komme", som ble tolket av en som at de ikke trengte å gi beskjed hvis han ikke skulle komme.

Vi pleier å gjøre det som står på kortet, enten si fra om ikke barnet kan komme eller si fra uansett. Tror det har hendt et par ganger i løpet av mine ca. 23 år med barnebursdager at det har glippet, da har jeg ringt og beklaget når vi oppdaget kortet i barnehagehylle eller sekk. Jeg skjønner at det kan glippe, men det er jo utrolig kjedelig når det er så mange gjester som uteblir som hos deg.

Ja, vi gir alltid beskjed. Jeg er et sosehode uten sidestykke, men akkurat der har jeg skinnende ren samvittighet.
Jeg hadde blitt veldig skuffet på mine barns vegne dersom de hadde vært forberedt på feiring med mange til stede, og så kom kun halvparten.

Det er vanlig å gi beskjed når man ikke kan komme. Det gjør de heldigvis i mellomste sin klasse. Var ikke alle som gjor det i eldste sin klasse og det var utrolig irriterende.

Man venter jo alltid en stund hvis alle ikke er kommet med å starte besøket også, kjedelig for ungene å ikke komme i gang også.

Fløyel skrev:

Man takker for invitasjonen og beklager dersom man ikke kan komme, det er normal dannelse.

Dette har faktisk vert størst problem i barnehagen. Jenta mi opplevde at berre to dukka opp ein gong. Dei andre gav ikkje beskjed ein gong.
Skulen er greiare, føler me har betre kontroll der.

Og me gjer alltid beskjed. Så sant me har funne invitasjonen.

Jeg gir alltid beskjed, også bekreftelse på at han kommer. Pleier å be om der samme selv for å få bekrefte at de har mottatt invitasjonen. Litt behov for kontroll, ja.

For meg er det en selvfølge å gi beskjed om Guttungen ikke kan komme i en fødselsdag, og jeg syns det er fint om folk gir beskjed til meg om barna deres ikke kan komme når vi inviterer.

En gang har jeg ikke gitt beskjed, men da kom invitasjonen på hylla i barnehagen mens vi var på Gran Canaria, og festen var likeså mens vi var der, så der liker jeg innbille meg at jeg hadde gyldig årsak til ikke å melde frafall.

Etter å ha opplevd akkurat det samme en gang har jeg begynt å skrive at det er fint med tilbakemelding om det kommer eller ikke, uten at det har hjulpet.
Men når det er sagt så har vi også opplevd invitasjoner som ikke har kommet frem til oss men har forsvunnet et sted på veien. Ikke lett dette og jeg ser selv hvor vanskelig det er å følge opp alle punkter på agendaen med flere små barn i husholdningen.

Men hvor er dere som ikke gir beskjed? Dere seks av elleve, eller deres like, som ikke ga beskjed om frafall i Faras selskap?

Det å ikke gi beskjed viser mangel på respekt for andre og mangel på folkeskikk. Vi har heldigvis kun en elev (eller rettere sagt foreldrene) i tøtta sin klasse som ikke gir beskjed.