Trist - Julius Paltiel døde i dag

Nå er det bare en "Holocost survivor" igjenn i Norge.
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1044386.ece

Det er helt rart hvor berørt jeg ble av en 83 årig man jeg har truffet noen ganger dør, men mens jeg leste minneprotokollen så satt tårene løst.

Jeg husker mine første møter med ham i tidlige tenår. Og hvor mye jeg lærte av ham og ikke minst hvordan ting ble levende og det uvirkelige virkelig fordi jeg hadde møtt ham.

Det er trist.

Ikke fått det med meg før nå, det var kjempetrist.

Jeg må si at jeg synes det er flott at begravelsen nå blir på statens regning, og at kongen selv velger å møte.

Blir jo litt vanskelig for min ikke gangbare mor å komme seg frem dit. Kapellet er jo så bittelite.

Fantastisk å lese minneprotokollen i adressavisen som viser hvor mange han har rørt med sine fortellinger.

Min jødiske "tante" lo seg skakk når jeg fortalte om mine første minner av denne store mannen. Jeg var 12 år, viste jo hvem han var og noe av historien. Jeg var jo også allvitende so bare en 12 åring kan være. Jeg serverte i selskap hos mine foreldre og hovedretten var dyrestek. Der er det jo ofte med et stykke flesk. Vel jeg serverte alle, men stakkars Julius var veldig forundret for han fikk ikke flesk og lurte på om jeg hadde glemt ham. Du er jo jødisk var svaret fra meg. Nå var han jo veldig forståelsesfull, men det var en del andre som var flaue over min "opplysthet".

Det jødiske kapellet er lite, så jeg vil ikke engang prøve å gå, men i morgen vil jeg minnes en hedersmann som har rørt mange, og som jeg er stolt av å kunne si jeg kjente litt.

Jeg satt også å kjente på det forleden dag. Ikke fordi jeg har noen spesiell kjennskap til mannen i seg selv, men fordi jeg synes det er så viktig at vi ikke glemmer.


... og som en avsporing må jeg innrømme at jeg synes den siste tidens medieoppslag om frontkjemperene ikke hører noe steds hjemme. Jeg synes de bør forbli glemt.