"Når barna blir større, DA skal vi reise"

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Det irriterer meg også. Svigers har tatt det enda lenger. De har alltid sagt at de skulle reise når ungene ble store. Nå er ungene 30 og 35. Så sa de at de skulle reise når de ble pensjonister. Nå er de pensjonister. Reiser de noe sted.. nei.

Flere vanlige og irriterende utsagn:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

Barn kan ha glede av ting selv om turene ikke legges opp bare på barns premisser. Vi har vært på flere ferieturer etter at vi fikk barn. Vi prøver å kombinere barnevennlige og voksenvennlige aktiviteter. Eldstemann er en nysgjerrigper og elsker å reise.

"Jeg ville ikke fløyet så langt med små barn." Er det egentlig så stor forskjell på lange og korte flyturer?

Med eldstemann hos oss vil jeg si NEI. Det er ikke noe særlig forskjell på korte og lange flyturer. Han har vært en tålmodig type fra han var baby og lange togturer og flyturer har gått som en drøm. Da han var 2 år reiste vi 12 timer med tog på en dag. Han ble ikke utålmodig. Da vi skulle av toget spurte han når han fikk reise med tog igjen.

Minstemann har gitt oss flere utfordringer. Han er ikke tålmodig. Med ham er det stor forskjell på lange og korte flyturer. Han har ikke ro i rompa og blir veldig fort urolig. Jeg har hatt ham med meg på 12 timers togtur også en gang. Han satt ikke rolig mer enn 5 minutt på hele turen. Resten av tida var han i bevegelse. I et fly er dette slitsomt. Jeg tror det blir en utfordring når vi skal reise 3-4 timer med fly i sommer.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Nei! Jeg hadde gjerne tatt med meg ungene på ryggsekkferie. Det er ikke alle steder jeg hadde tatt dem med nå når de er så små, men jeg hadde ikke vært redd for å ta dem med på ryggsekkferie. Bamseklubb og charter har vi aldri prøvd.

"Barna kommer jo ikke til å huske noe av det, stakkars dem!" Kan man ikke ha glede av noe før man fyller fem?

Barna har masse glede av reise før de fyller fem. Glede av noe avhenger heller ikke av hva man husker. Hvis barna mine har det bra i øyeblikket holder det for meg.
Storebror er fem år nå og han mimrer om ferieturer fra han var 2,5, 3 og 4 år gammel.

Klart det koster litt ekstra å dra med seg småbarna på tur. Men man kan da ikke sitte hjemme og glo hele tiden heller?

Jeg skal innrømme at jeg legger opp bilturen og flybillettene etter formiddagsluren, og at vi forsøker å minimere antall forskjellige overnattingssteder. Og jeg har ikke lyst til å dra på 10h+ flytur med guttevalpen før han er stor nok til å sitte i eget sete (Han er for stor til "kurv") Men jeg ser ikke poenget med å dra med ungen på shopping/kultur/museumsferie i en storby.

Det går helt fint å reise med små barn. Christian har reist med oss til Spania fra han var 3 måneder gammel. Ikke noe problem.

Tinetoff skrev:

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter. Min erfaring er at peset kommer på flyplasser, på vei ut og inn av fly og ved opp- og nedstigning. Selve tida oppe i lufta pleier som regel å gå pent for seg. (Både for mine to – hvorav ett rolig englebarn og en geitesta urokråke – og for de fleste andre unger jeg har observert på fly.) Så jeg synes mange virker unødig redde for å fly litt langt.

Vi skal fly 2 + 13 timer nå til sommeren, med barna som da vil være hhv. 7 år og 12 mnd. 7-åringen er reisevant og enkel, 1-åringen er ... vel, ett år ... Hun er attpåtil et aktivt barn, som ikke er sitte-på-fanget-typen, med mindre hun er segneferdig av trøtthet. Hun krabber, reiser seg opp og vandrer rundt dersom hun har noe å støtte seg til, så det er ikke utenkelig at hun kommer til å slippe seg innen avreise.

Noen som vet hvordan turen kan gjøres så knirkefri som mulig? Vi reiser med et stort fly, som det forhåpentligvis er litt boltreplass i.

Ellers er jeg for å inkludere barna på reiser i størst mulig grad. Snart 7-åringen vår var på sin første (syden)reise da hun var 2 1/2 mnd, og minstejenta var 3 1/2 mnd. Snart 7-åringen har vært på flere ulike sydenturer, storbyferie og USA-tur. Jeg tror det er litt slik at fornøyde barn = fornøyde voksne, men det er også litt motsatt: fornøyde voksne = fornøyde barn, siden fornøyde voksne har en tendens til å få energi og overskudd som kommer barna til gode. Selv om det for de minste barna der og da kan være det samme hvor de er, har vi funnet stor verdi i å kunne snakke om reisene i ettertid, godt hjulpet av å se på bilder og filmsnutter fra ferien.

Jeg vil ikke sette livet mitt på "hold" selv om jeg har fått barn, men det er klart at det kreves mer planlegging når man reiser med barn, for vår del tre barn.
Ungene våre er vant til lange bilturer da vi flere ganger i året kjører til familie i Lofoten (ca. 50 mil). Lange flyturer går også greit, men jeg synes det er stress med flyplasser så vi har de siste årene valgt å reise direkte fra Tromsø. Det reduserer utvalget på reiser kraftig, så til neste år er det mulig vi velger annen utreiseby.

Vi legger opp ferien slik at både vi voksne og barna har glede av ferien. Til nå har det betydd hotell nært stranden med god standar, men ikke disse "bamseklubb-hotellene" da vi ikke ser behovet.

Jeg tror det er mye i det Irma sier om at hvordan og hvor man velger å reise med barn har mye med tidligere reisvaner å gjøre. Jeg har aldri følt at ryggsekklivet har kalt på meg, så derfor er det heller ikke aktuelt å ta med ungene og "backpacke" hverken i Europa eller på andre kontinent.

Storbyturer vil jeg helst ta sammen med mannen alene slik at vi kan være egoistiske på å gjøre kun det VI har lyst til.

~TM~ skrev:

Sidespor: Er det egoistisk å sende barna på bamseklubb?

Nå er min bamseklubberfaring temmelig begrenset, men da vi reiste i januar kjøpte vi bamseklubbplass til poden for å gi ham et leketilbud blant jevnaldringer og litt andre opplevelser enn hva vi som foreldre kunne by på. Tilbudet innebar at han kunne være på klubb to timer 5 dager i uken (kl. 10 - 12 eller 11 - 13). For oss som voksne innebar det at vi ville komme oss mye senere på stranden eller andre aktiviteter enn hva vi egentlig ønsket fordi vi måtte vente til klubben var slutt. Nå gikk det riktig nok ikke slik iom at poden ikke hadde lyst til å være der (så vi kunne dra dit vi ville allerede i ti-tiden), men bamseklubb tilbudet ble valgt for å gi ham et leketilbud.

Hva er det egoistiske i det?

Det egoistiske i det er at en del (som jeg kjenner), synes at bamseklubb og tilsvarende er en fin ting for da får de et par timer fri fra ungene.

Men som sagt, vi har selv bestilt klubb nå som vi skal dra ned, der vi skal er det klubb hver dag, men det blir IKKE aktuelt at hun får gå hver dag - vi drar på ferie for å ha ferie sammen. Men det kan jo være greit at hun får bli kjent med noen av ungene på anlegget, for de vi reiser sammen med har ikke unger på hennes alder.

Men for alt i verden, hvis bamseklubb er gøy for ungene, og man ikke lar dem få gå fordi man vil være sammen med dem selv, så er jo det i grunnen like egoistisk det også, selv om jeg selvfølgelig vil mene at det er egoisitisk på en moralsk mer høyverdig måte 😀 .

Eneste årsaken til at vi reiser mindre nå enn før, er økonomien. Den blir jo ofte litt skralere etter at man får barn. Så det er penger det står på for vårt vedkommende, ikke redsel for at reisemålet eller reisemåten skal være "uegnet for barn".

Tinetoff skrev:

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter.

Min erfaring er uten tvil at det er hundre ganger mer slitsomt med en 6 mnd gammel baby på fanget i 6,5 timer enn en på fanget i 2+2 timer tre uker etterpå. Flybyttene var et kjærkomment avbrekk, men nesten er arbeidsdag med en liten tass på fanget i et trangt flysete var drepen.

Kirsebær skrev:

Jeg er av dem som sier jeg vil reise når barna blir større.

Det er ene og alene fordi jeg gjerne vil reise uten barn. Jeg koser meg ikke på ferie med barn.

Hva! Vil du virkelig ikke ha med barna på ferie. Du er en skikkelig dårlig mor, asså.

: ofrer meg og Tar Ansvar:

Ellers så anbefaler dr. Dop her at alle søte små får solide doser med Vallergan på lange flyturer hvis de ikke oppfører seg. :deltar:


Jeg har ingen betenkeligheter med å gi dette til urolige barn på lange flyturer. Ingen, hverken foreldre eller barn (eller medpassasjerer) har det OK på bittesmå seter med hylende propellbarn i timesvis.

Miss Norway skrev:

Ellers så anbefaler dr. Dop her at alle søte små får solide doser med Vallergan på lange flyturer hvis de ikke oppfører seg. :deltar:

Spøk til side. Jeg har ingen betenkeligheter med å gi dette til urolige barn på lange flyturer. Ingen, hverken foreldre eller barn (eller medpassasjerer) har det OK på bittesmå seter med hylende propellbarn i timesvis.

Jeg er sikker på at diskusjonen blir mye morsommere hvis du lar det siste avsnittet stå. 😀

Teofelia skrev:

Hva! Vil du virkelig ikke ha med barna på ferie. Du er en skikkelig dårlig mor, asså.

: ofrer meg og Tar Ansvar:

Er du liksom så perkfet du da?!

Kom til denne siden av byen så skal jeg banke den fisefine villarumpa di!

Jeg lar om ikke annet barna få stå opp nå de er våkne.





Jeg er en skikkelig badass!

For min del er det helt klart at barn er forskjellige, mitt barn får ingenting ut av brudd på daglige og vante rutiner, mat, mennesker og miljø. Det kan legges tilrette så han får en positiv opplevelse, og det prøver jeg å gjøre så han skal få være med på ting også.

Nå skulle jeg egentlig lagt inn innlegget mitt og holdt kjeft.

<lang og personlig bit slettet>

Nei som sagt alle barn er forskjellige...

(bare for å ha sagt det, jeg er veldig reisevant selv fra barnsben av, far som var pilot og mor i SAS pluss reist mye i voksen alder og i jobbsammenheng)

Lener meg tilbake, tar en Vallergan og venter på fortsettelsen!

Miss Norway skrev:

Ellers så anbefaler dr. Dop her at alle søte små får solide doser med Vallergan på lange flyturer hvis de ikke oppfører seg. :deltar:

Takk for tips, vi har en gammel flaske stående, den kan tydeligvis come in handy når vi skal kjøre 400 mil til sommeren. Jeg mener; hvorfor stoppe og ta pauser når man kan dope ned ungene og komme fram på halve tiden.

Miss Norway skrev:

Ellers så anbefaler dr. Dop her at alle søte små får solide doser med Vallergan på lange flyturer hvis de ikke oppfører seg. :deltar:

Jeg vil heller ha dopet, så kan Junior underholde flyet mens jeg sover hele veien frem 😀 Han kan jo umulig rømme fra et fly?!

Teofelia skrev:

Jeg er sikker på at diskusjonen blir mye morsommere hvis du lar det siste avsnittet stå. 😀

Jeg trodde det motsatte. Hm. *korrigerer*

Miss Norway skrev:

Jeg har ingen betenkeligheter med å gi dette til urolige barn på lange flyturer. Ingen, hverken foreldre eller barn (eller medpassasjerer) har det OK på bittesmå seter med hylende propellbarn i timesvis.

synd for oss at lillegutt ikke tåler det, jeg hadde tatt imot uten å nøle...

Tinetoff skrev:

Lillesøster er derimot en trassig liten terrorist.

😱 Og du vil på FLYTUR med henne?

Men tok vekk det med spøken, da.
Søren så kjapp du var forresten... Aha! Det er sikkert noe sånn modde-magi. Dere kan sikkert se alle kladdene, utkastene, rettelsene OG tankene våre. Det var det jeg visste!!!