"Når barna blir større, DA skal vi reise"

Knis. Så det er her det skjer? Vimjer, hører du?

Siden jeg tok med meg Sneipen, 3 mnd, i ryggsekken og la i vei, sier det seg vel selv hvor jeg står her. Han har allerede vært i :telle: 6 land, og Knøtteliten får sin jomfrutur til Brasil i oktober. 13 t flight. La oss håpe at hun er like eksemplarisk på fly som sin storebror.

Missa, hvor streng er den 2-årsgrensen på Vallergan, egentlig?

Det er klart det er mer stressende å reise med barn enn uten, men for oss finnes det ikke noe alternativ. Hvis vi skulle flydd charterreise til all-inclusive-helvete i "Syden" hver eneste sommer, hadde mor og far vært så mugne at ferien hadde blitt et mareritt. Jeg skjønner at det handler om smak, men ferie for meg er ikke å ligge ved samme basseng og spise samme buffet og se de samme trynene hver eneste dag i 2 uker. Mens overhyggelige svenske 20-åringer mötast ved poooooolen og har det hur bra som helst mens vi drar i gang en vannpoloaktig lek. :hulke:

Nei, da har Sneipen det bedre med blide foreldre som tar ham med der vi vil, så lenge han trives. Han blir ekstatisk bare han ser villhunder leke i gatene, det er ingen grunn til å finne frem til Bamseklubber for hans del.

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

Jeg synes det på alle mulige måter er enklere å reise med barn som er så store at de:
- ikke bruker bleier
- ikke sover på dagtid
- kan være oppe litt om kveldene og f.x. spise middag ute

Mao. ikke tenåringer, men en 3-4 år.

Det betyr ikke at vi ikke har reist når de har vært mindre. Vi har reist mye og ofte (og jeg har også drasset rundt alene på fly med en baby, en 2-åring og en 4-åring).

Men jeg gleder meg stort til minstemann blir litt mindre "liten" og når opp til der mellomstemor er nå.

Ang. lang versus kort flytur, så kommer det selvsagt an på barnet. Jeg er ikke bekymret for at barna ikke husker, eller for at de skal lide noen nød underveis, det er mere at det rett og slett er slitsomt å ha 3 små (og være bare to voksne).

SmarteSmelt; du vet forskjellen på å ha 2 og 3 barn? Man går fra mannsoppdekning til soneforsvar. :fotballgal mann:

Jeg skulle aldri bli av de som reiste på charterturer sa jeg en gang i tiden. Det har jeg måtte bite i meg. Jeg reiser på charter med barn av den enkle grunn at det er greit å finne rimelige alternativ, økonomien har ikke akkurat vært den beste.

Det er stor forskjell på barn og jeg kunne ikke skjønne at det var noe problem å reise med barn før jeg fikk nr 2. Jeg må si at en biltur på 120 mil med en 2 mnds gammel baby som skreik 23 timer i døgnet var ikke akkurat min beste opplevelse.

De to minste har ikke vært de greieste å ha med på fly, de har ikke ro i ræva i det hele tatt, spesielt ikke nr 2. Vi har nok vært de foreldrene andre ser på med hat i blikket på flyturer. Ja, hva gjør man da når 1 åringen setter i gang orkesteret?

Jeg er reisevant fra før jeg fikk barn så den forklaringen holder ikke mål, jeg har 3 årig reiselivsutdannelse og ser ikke på reiser som noe problem.

Reisene nå er mye på barnas premisser, av den enkle grunn at jeg har det mye bedre når de har det bra. Jeg kombinerer litt opplevelser for oss voksne, men mye opplevelser for barna. Det er viktig for meg at de liker å reise, det hadde de ikke gjort om det kun var storbyferier som var det store for foreldrene (noe det uansett ikke er).

Tidligere i år var jeg på min første ferie uten barn på 13 år, det var deilig. Det som var best med det var at jeg vet at ungene hadde hata ferien som pesten. Jeg storkosa meg.

Jeg gleder meg til å reise mer når barna blir større. En av hovedgrunnene er selvsagt at jeg håper på en mer solid økonomi som tåler to voksne og tre barn på tur. Når det er sagt frykter ikke vi å reise med små. Selve reiseturen kunne jeg vært foruten, men når vi er innstallert koser vi oss. Vi reiser til Spania i september med en på 4, en på 3 og en på 3 mnd. Satser på at det går bra.

Teofelia skrev:

Kaller du meg Perkfet!? :hvinestemme:

Kaller du leiligheten min en villa!?

Begge ungene mine får stå opp når de er våkne. Det er jeg som definerer når de er våkne. Er det galt?

Hey! Teo, se å få hue ut av rævva!

Mulig leiligheten din ikke er en villa, men den ligger i et stort hus på "rett" side av byen.

Jeg skjønner at det er jæ*** viktig for deg å bo på rett side av byen og alt det der, men kanskje du heller burde vurdert å gi litt mer penger til veldedighet enn å flashe for hele verden at ""Ååå jeg har penger! Åååå jeg kan bo på jålesida! Åååå Mine unger sover lengere enn til klokken 6!"

Scarlett skrev:

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

Der er jeg også. Selvsagt finnes det unger og situasjoner som gjør det helt umulig å reise. Men jeg kunne da ikke starte første innlegg med å være rimelig og på-den-ene-og-den-andre-siden når jeg skulle piske i gang en het diskusjon, vel? Stor klem til m^3!

ingrid-lille skrev:

Jeg ser at mange skriver at barn er forskjellige, men jeg tror det har minst like mye å si at vi foreldre også er forskjellige.

Min erfaring med reising, min opplevelse av stress på flyplasser og flybyttter, min holdning til lang flytur og min tolmodighet på reiser også når jeg er uten barn, har uten tvil mye å si for opplevelsen av en "lang og strabasiøs flytur" når jeg har mine barn med på tur.

Noen stresser på flyplasser selv om de er alene, mens andre har evnen til ro og fred selv med fire-fem unger og mann på slep.

Her setter du naturligvis fingeren på noe helt vesentlig. Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange! Det er klart man skal ta hensyn til ungene. Man bør reise saktere enn før, bli lenger på hvert sted. Man bør selvsagt reise til steder hvor det er noe som kan engasjere ungene. Men med små unger er det nesten hva som helst, bare de får rom til å utforske og bevege seg. Om jeg drar til Angkor Wat med en toåring (det har jeg for øvrig overhodet ikke vurdert), gir jeg katten i om hun bare husker noen fine sommerfugler etterpå. Hvis vi hadde det fint og hun hadde det fint, og vi var sammen alle sammen, så er det mer enn nok.

Vi reiser gjerne med barn. Rundt juletider var i Thailand med en ettåring og 3 tenåringer. Flott opplevelse!

Jeg har hele tiden regnet meg som reisegal, men etter at vi kjøpte hytte i fjor, ønsker jeg ikke å reise lenger. Det holder med de opplevelsene vi har der nede. Skjønt, en heisatur uten barn kunne kanskje ikke vært å forakte. Men da hadde det vært på grunn av de jeg reiste sammen med.

Vi reiset mye før vi fikk barn, og valgte å fortsette med det også etter at vi ble foreldre. Jeg må innrømme at vi nok har lagt om reisestilen noe, men bare litt etterhvert. Vi har både reist til Paris og London på tur med småbarn, og det gikk strålende. Selvfølgelig ble ikke turen 100% slik den ville blitt når vi var alene, men vi opplevde mye flott sammen.
For oss har alltid reisen vært halve opplevelsen, så vi har lært oss å ikke være så fokusert på målet, men også alt som skjer når man er underveis. Det ser jeg barna også har lært seg, de koser seg når vi er på tur.

Vi har også øyloffet i Hellas, og reist charter til Spania. Jeg vi uten tvil reist på en ukes resortferie igjen, de er virkelig lagt opp for avslapning både for liten og stor. For opplevelsen ville jeg like gjerne reist på øyloffing, for vi så jo vitterlig mye mer på den turen.

Så for oss blir svaret ja takk begge deler. Jeg synes ikke den ene eller den andre formen for ferie kan kalles egoistisk heller. Vi utsetter hvertfall ikke å reise til barna blir store, det er vi alt for rastløse til;)

Vi skal reise masse når barna blir store, men da skal vi reise slike plasser som vi har lyst å se sammen. Jeg piner ikke barne avgårde på biltur Europa rundt når barna ikke har lyst til det.

Den ferieformen vi har funnet fungerer best for oss nå, er max 4 timer i fly og badebasseng/strand. Dermed reiser vi mye til Alcudia, for der har vi funnet ut at alle 4 trives godt. Verken mannen eller jeg har tålmodiget til å holde en 2 åring i sjakk på en 12 timers flytur, dermed unngår vi dette bevisst. Det kan hende jeg endrer syn etterhvert, men pr. i dag, så holder vi oss i Europa. Vi benytter oss ikke av bamseklubber og diverse mest fordi guttungen ikke har hatt lyst å være med. Jeg skal iallefall ikke tvinge han. Vi koser oss godt sammen alle 4.

Storbyferie synes jeg er en voksenferie, og det er ikke så dumt å holde voksenlivet litt for seg selv. Dermed kan det bli en og annen voksenferie en langhelg eller noe sånn uten barn.

Tinetoff skrev:

Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

.

Charter betyr ikke at man kun ligger ved bassenget.

him:

Jeg er helt enig med Smarte Smelt i at alt er mye enklere når barna er blitt 3-4 år og oppover.
Vi reiste mye med førstemann da han var baby (easy match), da han var blitt halvannet år var det ikke fullt så easy lenger, og da vi fikk en sønn til innen kun kort tid, var det en lang periode vi i grunnen synes det var best å være hjemme.
Nå er yngstemann 2 1/2 år, og ting begynner å bli lettere igjen.
Vi har mange reiseønsker for de kommende årene. I sommer starter vi imidlertid litt forsiktig med biltur til Astrid Lindgrens Värld.

Observatøren skrev:

Vi reiser gjerne med barn. Rundt juletider var i Thailand med en ettåring og 3 tenåringer. Flott opplevelse!

Jeg har hele tiden regnet meg som reisegal, men etter at vi kjøpte hytte i fjor, ønsker jeg ikke å reise lenger. Det holder med de opplevelsene vi har der nede. Skjønt, en heisatur uten barn kunne kanskje ikke vært å forakte. Men da hadde det vært på grunn av de jeg reiste sammen med.

Vi har ikke reist masse med Hannah enda. Hun har vært med på flytur til Stavanger og til København 😉 Det gikk fint det. Da var hun såpass lita at hun måtte sitte i ro på fanget - og det gikk greit.

Men ellers så har jeg ei snuppe som er rimelig - og jeg kjenner at jeg ikke helt orker en flytur på 14 timer. Skal vi reise til syden o.l synes jeg det iallefall er greit å reise flere sammen, sånn at vi kan finne på noe på kveldstid, ellers må jo en av oss sitte inne med henne enda, når hun er såpass lita.

Men hun er glad i å kjøre bil da!
Så i år blir det bilferie.

Litt av grunnen til at vi ikke tar de lange turene med ungene nå er at vi har prioritert ombygging av hus og derfor ikke vil bruke mye penger på lange turer. Men vi reiser på ferie hvert år. Mest på bilferie i Norden (om sommeren), og det trives både ungene og vi med. I tillegg passer vi på at vi voksne reiser et par ganger i året alene eller med noen av barna. I fjor var det Island alene og København med eldste. I år blir det Stokholm alene.

Jeg liker veldig godt voksenturene. Da kan man pule når man vil. *enkel*

Jeg syter på ingen måte med å ta med unger på langturer, men vi prioriterer annerledes og det gjør vi nok mest fordi langturer ikke frister oss foreløpig. Vi trives med de ferieformene vi har, vi.

Berglijot skrev:

Jeg liker veldig godt voksenturene. Da kan man pule når man vil. *enkel*

: også enkel :

guniss skrev:

: også enkel :

Du takk ut essensen i innlegget, ser jeg. Fnis.

Berglijot skrev:

Du takk ut essensen i innlegget, ser jeg. Fnis.

Så klart
Vi er jo inne i "produsere barn nr 2 prosjekt", og tenker stort sett på puling hele tiden 😛 .

guniss skrev:

Så klart
Vi er jo inne i "produsere barn nr 2 prosjekt", og tenker stort sett på puling hele tiden 😛 .

Jeg tenker også stort sett puling, men jeg er visst spiralisert. Sukk!

Berglijot skrev:

Jeg tenker også stort sett puling, men jeg er visst spiralisert. Sukk!

Tror likevel det er en sunn tankegang