Alle kjenner en lesbisk akademiker. Ingen kjenner en uføretrygdet kassadame

Men enig i at jeg er heldig, ja!

Jeg tror aldri jeg har tenkt over utdanningsnivå som en faktor i særlig grad, før jeg hadde meg noen turer innom et miljø hvor nivået var utpreget lavt. Det vil si at de fleste ikke hadde utdannelse i det hele tatt. Og jeg vil si det var utfordrende, mer enn spennende.

Niobe skrev:

Jeg tror aldri jeg har tenkt over utdanningsnivå som en faktor i særlig grad, før jeg hadde meg noen turer innom et miljø hvor nivået var utpreget lavt. Det vil si at de fleste ikke hadde utdannelse i det hele tatt. Og jeg vil si det var utfordrende, mer enn spennende.

Hvordan definerer du "ikke utdannelse i det hele tatt"?

Jeg kjenner en skogg med fine mennesker uten særlig mye utdannelse. Som sagt er det ikke alt vi er like enige om, men jeg er langt i fra enige med alle jeg kjenner som har lang utdannelse heller. Jeg kjenner uutdannede mennesker som har ekstremt god peiling på feks historie og har kunnskaper langt ut over det jeg selv har, kun generert ut fra interesse og at personen sluker bøker og dokumentarer. For eksempel. Jeg har en ganske nær bekjent som er et godt stykke fra smart, men han er sannsynligvis det snilleste og mest hjelpsomme menneske jeg vet om. Jeg kjenner også folk uten utdannelse som går under betegnelsen "utfordrende", men jeg kjenner vitterlig også utdannede mennesker jeg sliter med å forholde meg til. Fellestrekket er som regel manglende empati og forståelse for at man ikke ser verden på samme måte, med påfølgende latterliggjøring av andres verdier og valg - enten det sparkes oppover, nedover eller bortover (eller i alle retninger for den saks skyld).

Jeg liker ikke alle jeg kjenner, og jeg liker ikke alle like godt. Og jeg har venner og kjente til ulik bruk.

Men så er jeg en kranglefant som elsker en god og gjerne litt polarisert diskusjon for diskusjonens skyld.

Men Polyanna. Det kommer vel litt an på om man fremdeles har kontakt med de man gikk på grunnskole med? Alle jeg har kontakt med fra grunnskolen har høyere utdanning, selv om de kanskje ikke kommer inn under Akademikernes definisjon. Altså utenom den delvis uføretrygdete kioskarbeideren. Og vi har hovedsakelig kontakt fordi våre døtre har gått på skole sammen.

Dersom man utvider begrepet kjenner til alle man har gått på skole med eller alle foreldre man tilfeldigvis snakker med i skolesammenheng, så kjenner jeg selvsagt også mange uten høyere utdanning. Jeg kan til og med skilte med en kassadame. Men hun er ikke uføretrygdet.

Jeg syns egentlig kronikken er en smule fordimsfull. Er uføretrygdede kassadamer synonymt med FrP? Er akademikere synonymt med urban venstreside?

Jeg er svært heldig som jobber i en bransje og i et firma hvor det er folk fra alle klasser, alle utdannelser, alle land, alle økonomiske bakgrunner, alle trosretninger, alle kulturer.

Det gjør det svært tydelig at det ikke nødvendigvis er hverken utdannelse, kapital eller etableringsfaktor som er det som skal til for å være et interessant menneske å være sammen med.

(Og jeg ser også at våre svært høyt utdannede personer fra land som er forbundet med noe annet enn velstand, ikke akkurat blir behandlet av omverdenen som økonomer, fysikere, psykologer eller jurister når de tjener til livets opphold som kroppsarbeidere.)

I min verden er det forskjell på å "kjenne til" og å kjenne. Å kunne nevne et navn på en bekjent tilhørende hver utdannelseskategori er ikke så vanskelig, men å vite at Kari er trailersjåfør og Per er sosionom gir ingen innsikt eller forståelse, dersom man ikke prater sammen. Å bare vite dette er så distansert at det ikke gir mening. Dersom en skal ha forståelse og innsikt i en hverdag og i et liv som skiller seg fra det en lever selv, så hjelper det ingenting å vite at en person en gikk på skole med for tjue år siden fikk en bestemt utdannelse..

Jeg har ingen kontakt med folk jeg gikk på grunnskole med, med unntak av de jeg har studert sammen med. De eneste folkene jeg kjenner, er dem jeg har møtt etter at jeg begynte å studere, og da gir det seg selv at de er akademikere, all den tid jeg jobber på en arbeidsplass der det ikke finnes annet. Det hjalp ikke stort å få barn i skolen heller, for vi bor på et sted der folk flest har høyere utdannelse.

Du kjenner meg da, Teofelia!

For meg er det viktigste verdier og empati. Ubehagelig egosentrisk mennesker liker jeg ikke uavhengig av utdannelse eller iq. Og ble jeg tvunget til å velge, ville jeg heller hatt en vennekrets som skårer høyere på eq enn på iq. Det er lettere å forholde seg til litt enkle, men godhjerta mennesker enn til smarte, beregnende mennesker. Jeg tror feks ikke at Trump er dum. Jeg tror han er en kald, kynisk og kalkulerende jævel som vet inderlig godt hva han gjør og hvilken effekt det har på de han ønsker å nå. Og det er farlig å bare føyse ham bort som en dum og gal mann som mot all fornuft klarte å bli president i USA.

Ellers er jeg enig i at det er bra fordomsfullt å ha fordommer til en gruppe basert på yrke osv. Like fordomsfull som å ha fordommer basert på etnisitet eller religion. Alle bør dømmes ut fra hvem de er, ikke hvem vi forventer at de skal være ut fra egne holdninger til der vi tror de er.

Milfrid skrev:

Hvordan definerer du "ikke utdannelse i det hele tatt"?

For eksempel en gren av anleggsbransjen preget av eldre menn som ikke har gått mer enn grunnskole. Mannen min hadde sommerjobb der første året vi var sammen. Jeg må innrømme jeg var glad det ikke var en bransje han skulle inn i.

ullmor skrev:

I min verden er det forskjell på å "kjenne til" og å kjenne. Å kunne nevne et navn på en bekjent tilhørende hver utdannelseskategori er ikke så vanskelig, men å vite at Kari er trailersjåfør og Per er sosionom gir ingen innsikt eller forståelse, dersom man ikke prater sammen. Å bare vite dette er så distansert at det ikke gir mening.

Helt enig, derfor blir det fjernt å skulle inkludere folk jeg er venn med på FB f.eks. For der finnes det jo folk jeg ikke engang har møtt.

him skrev:

Om det skal være flervalgspoll eller ikke kommer jo an på hva man lurer på 🙂 Jeg hadde lyst til å se klassetilhøringheten på FP i tall så da passer det ikke med flervalgspoll.

Jeg synes det er interessant at du opplever å få kunnskap om klassetilhørighet i den pollen, samtidig som jeg tenker at det ikke trengs en poll på FP for å vite at det store flertallet tilhører øvre middelklasse. Samtidig er dette med klassetilhørighet veldig interessant. Jeg definerer "kjenner" som i personer jeg tilbringer fritiden min sammen med og/eller en betydelig del av arbeidstiden/studietiden. Nå har jeg fag med fem andre og jeg vil ikke si at jeg kjenner noen av dem. Jeg har vokst opp med veldig fattige foreldre, og har en ganske sterk identitet i underklassen. Noe som kanskje høres rart ut, men sånn er det. Når folk nå begynner å si ting som "Du som har høy utdannelse..." så blir jeg helt satt ut, for jeg tenker på ingen måte på meg selv som en person med høy utdannelse. Og selv om det kanskje ville vært naturlig om jeg i større grad søkte sammen med andre "akademikere", gjør jeg ikke det. Jeg er den i omgangskretsen min som har mest utdannelse.

Maverick skrev:

Du kjenner meg da, Teofelia!

Jeg lurte på om jeg skulle legge til at FP nok var min fremste dør mot et mangfoldig samfunn.

Jeg er heller ingen akademiker. Jeg har en ufullstendig bachelor som markedsøkonom, 2/3 grunnfag i kunsthistorie og exphil.

Teofelia skrev:

Jeg lurte på om jeg skulle legge til at FP nok var min fremste dør mot et mangfoldig samfunn.

For meg er FP mer et bevis på at mangfold ikke har så mye med jobb, utdannelse, tro eller politisk ståsted å gjøre. Jeg har inntrykk av at FP er en ganske homogen gruppe på tross av mangfoldet. Enten det eller så er det mange som ikke sier sin ærlige mening om bakovervendt bilstol, innvandring og ferdigmalt.

Med "kassadame" tenker jeg butikkmedarbeider, og jeg kjenner ei som har jobbet i butikk og som nå er uføretrygdet, men jeg kjenner opptil fler lesbiske akademikere, så den kategorien "vinner."

Det min omgangskrets IKKE har, er et kulturelt mangfold.

Det er en overvekt av ikke bare hvite mennesker med norske forfedre så langt øyet kan se, men også av underkategorien vestlandske hvite, norske mennesker, stort sett ateister, agnostikere eller munterkristne.

Milfrid skrev:

For meg er FP mer et bevis på at mangfold ikke har så mye med jobb, utdannelse, tro eller politisk ståsted å gjøre. Jeg har inntrykk av at FP er en ganske homogen gruppe på tross av mangfoldet. Enten det eller så er det mange som ikke sier sin ærlige mening om bakovervendt bilstol, innvandring og ferdigmalt.

Det er nok noe der også. Det er ikke lett å være uenig med røkla eller det man oppfatter som røkla. Det har vært ganger da jeg har lurt på om jeg skulle svare i en tråd, men ikke har orket fordi jeg ikke hadde tid til all "nødvendig" oppfølging etterpå.

Tilbake til kronikken: jeg tror som kronikkforfatteren at det ikke er veldig mye fake news i norsk media. Og ja: det er en skepsis fra mer høyrevridde til at mange journalister tilhører venstresiden. Jeg tror derimot ikke det fører til venstrevridd journalistikk. Men jeg tror høyresiden tror det. Og en slik faktasjekk-greie kan kanskje veie opp for noe av denne skepsisen.

Jeg har heller ikke det største kulturelle mangfoldet i min omgangskrets. Jeg omgås jevnlig flere personer med afrikansk bakgrunn i fritidsaktivitetssammmenheng, men vi er ikke omgangsvenner. Jeg har amerikanske venner fra tiden der, og jeg er veldig gode venner med et par briter. Og det er stort sett det, om man ser bort fra påtvunget forhold til eksens nye kone og kjærestens eks, som begge har en fullstendig annen kulturell bakgrunn.

Jeg synes kultur er vanskelig, og merker det veldig godt da jeg bodde i USA. Jeg var fryktelig annerledes enn en veldig mange av de jeg ble kjent med (svært få av dem var born americans, men miksen av opprinnelig kultur og amerikansk kultur gjorde det langt fra enklere. ).