Julekort

Nå stresser det seg mot jul igjen. Sender du julekort, og hvor mange? Jeg har alltid sendt/ delt ut maaange julekort (sikkert 70-80) Men i år lurer jeg på om jeg blåser i det? Tenkte heller å skrive et skikkelig et til de jeg vet setter veldig stor pris på det. Men i fjor tror jeg at jeg fikk tilbake kort fra ca 20? Ikke at jeg skal holde strikt regnskap, men er det en tradisjon som er helt på vei ut? Hva gjør folket her inne?

Jeg gjorde det, men jeg tror ikke jeg gidder mer. Ikke fordi jeg ikke får mange tilbake, men fordi det er mer stress enn glede.

Den med stress kjøper jeg, jeg synes ikke det er noe kos når det blir masseproduksjon, excelark med adresser osv.. Innerst inne har jeg nok bestemt meg, men var nysgjerrig på hva andre gjør.

Vi sender julekort hvert år, men ikke veldig mange, kanskje 25? Vi sender til familie og venner som bor langt unna og gir sjelden julekort til de vi treffer i hverdagen. Jeg synes det er hyggelig å få julekort tilbake. De fleste er jo vanlige masseproduserte med bilder av barna/familien og jeg liker dem. Jeg henger dem opp i en snor som går på tvers over det ene stuevinduet og det blir en del av julepynten.

Jeg syns det er koselig, men det hender det blir nyttårskort. Det er ikke alle år vi får det til heller. Så jeg tar det litt som det kommer. Noen år blir det stress, andre ikke.

I år blir det noen svært få julekort av ymse grunner. Har i alle år sendt en masse med julekort, og det har ikke vært forbundet med stress.
De siste årene har jeg erfart at flere og flere har kuttet ut julekort.

Mine unger begynner å bli store, så vi lar nok tradisjonen dø ut litt smått. Det føles feil å sende ut bildekort uten alle på. Håndskrevne kort med annet motiv vet jeg ikke om jeg kommer til å prioritere.

I fjor glemte jeg det i eksamensstresset, i år vurderer jeg å droppe det helt.

Jeg pleier å lage et eget kort med bildekollage fra året som har gått, og skrive en liten oppsummering. Printer enten ut selv, eller sender til et trykkeri jeg bruker i nærheten (det er vel så rimelig som å kjøpe ferdige kort), og så sender jeg i posten til de jeg ikke treffer i jula, og leverer personlig til andre. Pleier å ha et lite felt på kortene hvor jeg kan skrive en litt mer personlig hilsen. Synes det er en hyggelig førjulsaktivitet for egen del også.

Jeg synes julekort er superkoselig, og ikke stress i det hele tatt. Jeg koser meg med å ta bildene, koser meg med å redigere/mekke julekortet i Photoshop, og jeg pleier å bestille kortene i oktober/november. Nå er de klar i konvolutt og adressert. Vanligvis forsegler jeg dem med lakksegl også, men jeg har ikke fått tak i hod lakkstang i år. Mulig jeg dropper det. Julekortveggen er like koselig hvert år, men jeg tenker at om man bare synes det er stress, så lar man være.

Jeg bestilte 70 kort i år. Det er samme antall som i fjor, selv om det i grunn har økt på med noen kort hvert år. Men jeg føler taket er nådd, vi får heller kutte ut noen. :P

Jeg pleier å lage og sende julekort, satt sammen av et par utvalgte bilder fra året som gikk. Jeg sender kanskje 30-40 stykker, og mannen sender en håndfull eller to. Jeg synes det er hyggelig å lage og sende kort, og hyggelig å få fra dem som svarer. (Og så synes jeg det er helt greit at ikke alle svarer. Det bør absolutt være noe man bare gjør hvis man virkelig har lyst og ork.)

Vi lager oftest julekort, men noen år blir det ikke noe av, og det er ingen krise, synes jeg. Vi gjør det ofte nok til at vi får ganske mange julekort i posten hvert år, og det er jo koselig.

Vi har sendt ca. 50 julekort i alle år siden ungene ble født - de eldste er nå 17. I år er første gang jeg er usikker på om jeg gidder. Mulig at jeg ombestemmer meg når julefølelsen kommer snikende.

Vi lager og sender 40-50 julekort. Bilde av jentene tatt en eller annen gang i løpet av året, ikke noe spesielt julebilde. Jeg skriver en liten oppsummering av året til gamle tanter og andre som ikke egentlig følger livet vårt ellers, men setter pris på en oppdatering. Andre får bare god jul og godt nyttår og hilsen fra alle. Men alltid en liten håndskrevet hilsen.

Det er så hyggelig at storesøster (nå 15) de siste årene mer og mer har tatt over noen av julekortene, så hennes faddere og noen andre får kort som hun har skrevet og der vi andre bare har skrevet under. Lillesøster er en mer makelig type, så hennes faddere må nok fortsette å få fra meg. 😀

Jeg synes ikke at det er stress, om det hadde vært så hadde jeg droppet det.

Vi sender stort sett julekort og da med bilde(r) av ungene. Til venner som vi ser ofte sender jeg "bare" kortet, mens til de som vi ikke ser/prater med så ofte og de eldre så skriver jeg noen setninger bak på i tillegg. Jeg synes det er veldig koselig da. Det har dog vært år med unntakstilstand hvor jeg har droppet det.

Og dere, ser dere til at julekortene produseres i Norge om du bestiller? Det er greit å beholde jobbene i Norge.

Pleier å sende 50-60 kort og får fra de fleste tilbake.

Jeg sender ikke julekort.

Vi (eller, skal vi være ærlig, jeg) sender julekort, flere for hvert år som går egentlig, siden vi stadig får fra nye, blant annet herfra. Jeg synes det er koselig, men jeg får ikke til å skrive håndskrevne hilsener på 60+ kort, så de siste årene har vi bestilt med tekst, og så hender det jeg føyer til noe ekstra til noen.

Jeg synes det er koselig å sende, og koselig å få. Det gjør ikke noe om det ikke står så mye på dem, bare en liten hilsen er hyggelig det også.

Jeg bruker ikke å sende til så veldig mange, så det blir i grunnen ikke stress. Mest stress er det vel å finne bilder og lage kortet, når jeg skal ha med bilder av ungene. I år vurderer jeg å kjøpe koselige, gammeldagse julekort i bokhandelen og sende ut i stedet, hvis det ikke dukker opp en situasjon i nærmeste framtid hvor det er naturlig å ta et bilde med alle tre, som tilfeldigvis ender opp med å bli veldig bra, eller at jeg tilfeldigvis snubler over noe i arkivet. Så kan jeg også kjøpe inn stæsj og sette ungene på saken, for å lage kort til familien.

Julekort må jo ikke alltid være med bilder av unger.

I år har jeg ikke fått bestilt, ikke funnet noen fine bilder. Men det blir nok kort uansett.