Cuba med barneskolebarn, er det ok?

Tallulah skrev:

Vi har jo til og med vårt eget spanskkurs her på forumet. På tide å vekke det til live?
http://www.foreldreportalen.no/forum/forumdisplay.php?f=56

Har vi? Jeg skal ikke til Cuba med det første, men har veldig lyst til å lære spansk. Synes absolutt det bør vekkes til live.

Vi må rope på Gremli. Jeg vet ikke PM det går an å bare hoppe inn i de eksistrende trådene? Jeg har ikke sett kjempenøye på det.

Candy: hva mener du med vestlig mat? Det jeg husker av mat - vi bodde som regel i rom i privathus (casas particulares) og åt på tilsvarende spisesteder (paladares) - er mye kylling, ris, stekte bananer, kokt gresskar og egg. Som regel litt kjedelig, men god mat. Og meget god kaffe, ofte fra bønner i egen hage.

Nå er mitt forhold til Cuba -en smule - farget av ei venninne som har hatt sin kommunistiske barndom og oppvekst i Pionerbevegelsen. I følge henne er Cuba Paradis På Jord™. Det finnes visst ikke bedre helsevesen, skolevesen - noen slags vesner.

Nuvel. Sånn mere nøytralt, har jeg også hørt at helsevesenet på Cuba er blant de beste, så jeg tror glatt jeg hadde tatt sjansen på å ta med Guttungen dit. :unnelig:

Jeg var på Cuba et par ganger på nittitallet, og da burde man i hvert fall kunne spansk. Ikke at jeg kunne det dengang, men det hadde så avgjort vært en fordel. Maten var kjip, sammenlignet med naboland, men det er finfint der. Relativt høyt prisnivå var det også, nok en gang sammenlignet med naboland.

Veldig mange nordmenn reiser til Cuba og de er veldig fornøyd. Det er billig og reise dit og det er billig å leve der. Har lyst selv jeg og jeg kan også spansk

Jeg kan også spansk! :melder seg som tolk: Tror det er en fordel å kunne spansk for å unngå en del "turistfeller" også, særlig hvis en vil ut og farte litt. Men det klarer du glatt på to år, Tallulah, jeg lærte det på mye kortere enn det. Go for it! Jeg har ikke vært på Cuba, men det er definitivt på ønskelisten - den laaaange.

:melder seg på spanskkurs:

Jeg leste kun overskriften og trodde det var snakk om en skoletur.

Jeg tenkte - jah - å bo på Cuba (den gamle kornsiloen i Oslo) er vel null problem med barn..

Men åhh! Cuba - hadde ikke vært betenkt ett sekund. Språkproblemer går seg somregel til.

Eia skrev:

Candy: hva mener du med vestlig mat? Det jeg husker av mat - vi bodde som regel i rom i privathus (casas particulares) og åt på tilsvarende spisesteder (paladares) - er mye kylling, ris, stekte bananer, kokt gresskar og egg. Som regel litt kjedelig, men god mat. Og meget god kaffe, ofte fra bønner i egen hage.

Jeg har vel hørt omtrent det du sier, at det er lite variasjon og mye ris og kylling. Jeg er ikke spesielt problemfokusert, og mine barn liker ris, så det skremmer ikke oss, men det er altså en av de tingene som har blitt dratt frem når vi har planlagt å reise med små barn.

I tillegg til at det er vanskelig å få tak i bleier og barnemat på glass og sånt, men det er jo ikke noe issue lenger.

Vi hadde lyst til å dra til Cuba tidligere, men den lysten har faktisk forsvunnet litt etter at vi flyttet hit. Til dels kanskje for at alle cubanere som bor her er så mot Cuba (eller Castro og hans menn) og til dels på grunn av nedenstående.

Cubanere (i hvert fall de som bor her) er litt spesielle (og nå tar jeg alle over en kam, det finnes sikkert mange som ikke er slik). De er veldig ekstroverte, de snakker høyt, veldig høyt og de krangler gjerne. Spesielt ektepar, det er helt normalt å krangle og det hører litt til. Mitt i matbutikken, på stranden eller der man måtte være. De snakker om alt og har ikke noen grenser for hva som er normalt å snakke om.

Vis spoiler

Som f.eks. første gangen man er hos en fysioterapeut (som er cubansk) så forteller hun om hvor hysterisk hun ble den gangen hun skulle bæsje og bæsje satt seg fast på veien ut og hushjelpen prøvde å hjelpe til (med detaljer) og de var nødt å ringe mannen på jobb og han kom hjem og fikk ordnet det og alt med veldige detaljer).

Mennene bjeffer litt når de snakker, jeg kan stort sett høre på spansken (uten å kunne spansk) at noen kommer fra Cuba. Om Herremannen skulle få en cubansk instruktør i noen av aktivitetene som han er med på så skulle jeg virkelig ha observert aktiviteten for å vurdere om jag skulle bytte instruktør. Min erfaring sier at mange av dem er ganske sjefete, harde og autoritære mot barn og de prøver å lære dem gjennom disciplin og harde ord i stedet for å inspirere og gi ros.

De er veldig forskjellige sammenlignet med andre latinamerikanere, syns jeg.

Men det hadde vært veldig interessant å reise dit en gang, men ikke akkurat nå.

Wow, Pelen, det var en veldig generalisering...

ingling skrev:

Wow, Pelen, det var en veldig generalisering...

Ja, jeg er klar over det. Mange er ikke slik, jeg kjenner herlige mennesker derfra. Jeg har ikk noe mot cubanere som mennesker (dårlig forklart), men jeg syns til tider at all den høylytte kranglingen deres er litt slitsom, det må jeg innrømme. Men jeg humrer mest altså, det er litt interessant å se på forskjeller mellom land. Jeg tror det bare er kultur for det der, det er helt normalt å gjøre slik. Mange nasjonaliteter har sine greier, f.eks. er vi skandinavere særdeles lite høflige. Franskmenn snakker også høyflytt på gatene, gestikulerer og er humørfyllte osv osv.

Men litt av tingen her tror jeg er også at de fleste cubanerne her, oppfatter jeg, bare drar til Cuba for å hilse på familie, de er så mot sitt land og styret der. Jeg føler at det ikke skulle oppskattes om man dro til Cuba på ferie når man bor her. Og jeg tør definitivt ikke si at hunden som vi hadde het Fidel. 😉 Men jeg har lyst til å dra til Cuba en gang, men ikke akkurat nå.

Sorry, det var ikke meningen å ødelegge tråden.

Jeg har også hørt at sykehusene i Cuba skal være bra.

Jeg skulle akkurat til å si at Tuba kanskje er et litt stort instrument for små barneskolebarn.

Cuba høres veldig interessant ut, og jeg ville ikke nølt med å reise dit med barneskolebarn. De jeg kjenner som har vært der forteller at man kommer veldig nærme kulturen og menneskene selv om man er der på ferie.

Blant eksilkubanere finner man, kanskje naturlig nok, veldig mange republikanere, og veldig høyrevridde republikanere også. Selvsagt reiser de ikke noe særlig på ferie hjem til et land de har flyktet i fra, og som er et diktatur med helt motsatt verdier enn hva de har selv.

Jeg tar allikevel ikke anekdotene dine til etteretning, Pelen. For de er nettopp bare det, og noen temmelig fordomsfulle noen, også.

Jeg har i en periode bodd på Cuba, og jeg hadde definitivt tatt med meg barneskolebarn dit. Yngre barn også, for den saks skyld. Det man bør være oppmerksom på er at det kan være vanskelig å få tak i enkelte matvarer, og at maten generelt ikke er så veldig spennende. Hvis man har et veldig kresent barn ville jeg ha sørget for å ha med knekkebrød og tubeost feks.

Jeg tror, uten at jeg vet, fordi jeg ikke har vært i USA, at de cubanerne som bor i USA er annerledes enn cubanere på Cuba. Ja, de kan være høylytte og bråkete, men absolutt åpne, interesserte og hyggelige. Jeg likte meg veldig godt der, og opplevde det ikke sjenerende at de noen ganger la ut om sine problemer. Jeg har et inntrykk av cubanere som barnevennlige, men jeg tror nok at synet på barneoppdragelse er annerledes enn det mange har i Norge. Noe av årsaken tror jeg kan være at det å være flink til noe har gitt muligheter på Cuba, blant annet til å reise.

Hvis jeg skulle reist med mine unger hadde jeg satset på å bo hjemme hos folk, og spist hjemme hos folk også. Min erfaring er at det er bedre standard på det private, og at det gir en fin mulighet til å få kontakt med folk.

Bare spør hvis du lurer på noe, så skal jeg prøve å svare. 😀

Så kult, IOA! Jeg har lest om sånn når man bor hjemme hos folk, men da er det nok en stor fordel å kunne spansk. For å stille et innmari teit spørmål, hvordan er sengene? Mannen min er nemlig ganske lang, så hver gang vi reiser sørover i Europa, så ender han med føttene utenfor.

Candy Darling skrev:

En av de største motforestillingene vi har fått ved å reise med veldig små barn, er at det er vanskelig å få tak i (vestlig) mat. Det finnes heller ikke noe særlig med hoteller utenfor turistområdet, men mye privat overnatting. Det er derfor det er en klar fordel å kunne spansk.

Cuba er dermed litt vanskeligere enn andre land i det området hvis man skal utenfor allfarvei, og det skal man jo. Men det er ikke farlig, det er bra helsevesen og det går masse busser.

Masse busser altså? Ei venninne som var der sa at bussene gikk først når de ble fullt opp, og man kunne ikke stole på eventuelle bussruter pga dette.

Tallulah skrev:

Så kult, IOA! Jeg har lest om sånn når man bor hjemme hos folk, men da er det nok en stor fordel å kunne spansk. For å stille et innmari teit spørmål, hvordan er sengene? Mannen min er nemlig ganske lang, så hver gang vi reiser sørover i Europa, så ender han med føttene utenfor.

Haha, det husker jeg ikke. Men jeg er ganske sikker på at du vil få bedre service, av typen tilbud om den lengste senga, hjemme hos folk som tjener penger på at dere bor der, enn på hoteller der det er staten som innkasserer mesteparten av fortjensten. Jeg vet ikke helt hvor mange som snakker engelsk, siden jeg var der for å lære spansk, og lærte det ganske fort. Men jeg tror ikke det vil være noe problem, fordi de alltids kan huke inn noen som kan hjelpe til. De er uansett interesserte i å kommunisere, er min erfaring, så jeg ville ha gått for et "casa particular" uansett om jeg snakket spansk eller ikke. Du kan gjøre deg greit forstått med en ordbok og enkle setninger.