En voksen samtale med 5-åringen ...

Minstemann fikk tidligere i kveld spørsmål om å gi hamsteren vår litt mer mat og gikk velvillig i gang med oppgaven.

Etterpå kom han inn på kjøkkenet:

Lillebror: Jeg tror jeg vet hvorfor XXXXX ikke hadde så mye mat igjen, han roter jo utover all maten jo!

Jeg: Jøss, så han er en skikkelig gris?

Lillebror: Nei, nei - han er bare en helt vanlig hamster.


Eksempel på at "voksne" samtaler kan gå litt skeis med små barn...

De er så skjønne når de korrigerer oss slik!

Så nydelig. Metaforer er ikke lette nøtter å knekke alltid.

Herlig.

Jeg synes det er så morsomt med språklæring. Slik er det med unger og andre folk. Vi kan fange alle ordene, men man må komme et skritt videre i forståelsen for å skjønne ironi, sarkasme, mye av den generelle humoren og metaforene.
Jaja, sånn er det jo forsåvidt med all sosialisering, spennende uansett.

Unger er så kule. Jeg digger unger.

Så fantastisk herlig!

Nydelig.

hehe minner om vår femåring.

Han snakket tullespråk til meg i morges, og spurte om jeg visste hva han sa. Ja, du sa du var glad i mamma.

Ser rart på meg, nei hørte du ikke hva jeg sa? Jeg sa "dokoduko" (Eller noe sånt)

Herlig.

De er smarte de små.

Herlig. 🙂

hihi..
Minner meg om da jeg skulle forklare eldste at hun ikke måtte rope hjelp hvis hun ikke virkelig trengte det. (hun var kanskje 4-5 år).

For å gjøre det lettere for henne å skjønne (trodde jeg...) så fortalte jeg historien om gutten som ropte "Ulv!". Hun satt fint og hørte på hele historien uten å si noe. Da jeg var ferdig sier hun: Men mamma, vi har ikke sauer...

Nin skrev:

Unger er så kule. Jeg digger unger.