Mrs. S skrev:
Sverre Asmervik? Hvis det han skriver her er sant - og jeg regner med at han kan dokumentere det - så er det både tankevekkende og skremmende.
http://www.advokatbladet.no/2015/05/hva-er-det-med-noen-sakkyndige/
Jeg har lest innspillet til Asmervik, og har ingen grunn til å betvile det han skriver. Det er dette som er det veldig problematiske med sakkyndige. Stort sett fungerer de - ut fra mine erfaringer - fint, men i blant får man de helt håpløse. F.eks er det bent frem mirakuløst at den sakkyndige som ble underkjent i Alvdal-saken fremdeles er godkjent som sakkyndig (eller helsepersonell i det hele tatt).
Jeg er ikke vant med at det er som Asmervik indikerer, at "etaten kanskje forventer at sakkyndige skal dele dens syn på omsorgsovertakelse" - men veldig enig med ham i at det er en uheldig rolleblanding når barneverntjenesten er oppdragsgiver for sakkyndig. Det bør være fylkesnemnda eller retten som er det, og som velger den sakkyndige. Verken offentlig eller privat part. Der jeg har jobbet har vi ikke bestilt utredning med mindre vi faktisk har vært oppriktig usikre på om omsorgen er tilstrekkelig; opplever vi oss sikre på at den ikke er det, tas saken til nemnda uten sakkyndigutredning.
Det er heller ikke min erfaring at sakkyndige får ture frem og styre hele saken som de lyster. I fylkesnemnda har jeg sett sakkyndige bli både kryssforhørt og til dels totalslaktet av nemndsledere, som jo er vant med barnevernssaker og svært drevne i faget. I tingretten har dommerne med seg en legdommer og en fagdommer - fagdommerne er gjerne svært aktive i sin utspørring av den sakkyndige.
(Det bruker forresten ikke ta så lenge som seks måneder for ankesak med så små barn og man setter dem ikke i institusjon, men det er en ren digresjon. Gutten skulle selvfølgelig ikke i noe beredskapshjem heller).
Dette med sakkyndige er et av pro-argumentene mine når det gjelder at det kunne være fint med en familiedomstol, forresten. Da ville dommeren ha økt kompetanse på å vurdere det den sakkyndige hevdet. Fylkesnemnda bør uansett vekk, den er et tullete forsinkelsesledd for ungene - "alle" anker jo til Tingretten i alle fall, og i mellomtiden sitter barna i limbo.