Barn/ungdom alene hjemme?

Teofelia skrev:

Jeg hadde ikke hatt skrupler med å forlate en 15-åring hjemme alene om natten, hvis 15-åringen var komfortabel med det. Å la 15-åringen være ansvarlig for en åtteåring, er jeg langt mer skeptisk til, kjenner jeg.

Det var der det stoppet for meg også. 15-åringen syntes det var greit for en natt, men søsteren var ikke enig.

Mellombror har vært alene hjemme noen ganger.
I ukedagene har jeg da hatt barnevakt til lillesøs, men han har villet være alene. Da har naboen vært inne og sjekket at alt var skrudd av i 21-tiden, og han har lagt seg i normal tid. Jeg har ringt for å sjekke om at han var våken om morgenen, og det har han vært.
Han har vært alene sammen med en kompis som er to år eldre, fra en lørdag til søndag. Absolutt ingen problem, og naboene hadde ingenting å utsette på det. Han sitter jo ofte barnevakt hos andre, og mener absolutt at han er skikket for oppgaven. Lillesøs forguder jo mellombror så det er ikke noe problem dem i mellom. Fordelen her er jo at vi har naboer (i flertall) som kjenner oss.
(Har vært naboer i snart 24 år, så de kjenner jo både huset og barna godt). Blir jeg borte pr. i dag til langt på kveld, gir jeg alltid beskjed til en av naboene slik at de vet at barna er alene.

Min 2004-gutt hadde godt tålt ei natt med en samvittighetsfull storebror eller -søster. For noen få kan dette være et reelt alternativ, for mange er det sikkert helt utenkelig.

safran skrev:

I dag sier jeg det samme - jeg fatter ikke at foreldrene mine turde! Jeg ville ikke funnet på noe slikt. Den gang syntes jeg det var helt greit og naturlig. Vi hadde en nabodame som vi kunne kontakte om det var noe, og hun inviterte oss flere ganger på middag og ringte og hørte om alt gikk greit. Mine besteforeldre bodde også 4 km unna i tilfelle vi hadde behov for voksenhjelp.