100 places that can change your child's life

Jeg kunne tenkt meg og tatt med meg barna mine til Japan. Mest fordi jeg ikke har vært der selv og veldig gjerne vil dra, men også for og la dem møte en kultur så langt fra vår, samtidig som den er "hjemstedet" til mye av popkulturen vi benytter oss av her hjemme. Spennende land, og Sushi liker vi jo alle mann

De klassiske Europeiske destinasjonene som Roma, London, Paris, Barcelona, Berlin m.m. Fordi det fremdeles er spennende reisemål med mye spennende og by på, til tross for turismen, og fordi det er steder "man bør" ha besøkt.


Flere steder i USA, vi var i Florida i fjor. Det var jo flott, men det er mye igjen! New York, Boston, California på langs, Seattle osv. Litt for å virkelig oppleve hvor stor diversitet landet faktisk kan by på, litt fordi USA er et utrolig bra reisemål.

Karibiske øyer. For atmosfæren, godværet og badevannet!

London, fordi ungene (og vi voksne) er besatt av Doctor Who, så det blir fantastisk å kunne vise alle stedene (vel, ikke alle da) i serien. Tror de hadde syntes det var helt fantastisk! Vi planlegger en overraskelsestur i høstferien, som en del av bursdagsgaven til eldste som fyller 10 år. Ingen av ungene vet noe.

Vi har mange andre reisemål på to do-listen, vi er en familie som ELSKER å reise, og liker å vise barna verden. Egypt er også et sted vi vil dra, da eldste er, som sin mor, veldig interessert i gammelegyptisk historie og vil besøke pyramidene, Sphinxen osv.

Om 2 uker drar vi til Berlin, og dit drar vi hovedsakelig for å oppleve det fantastiske veganske miljøet der borte. Vi er jo en veggisfamilie, og både vi og ungene gleder oss til å gå i helveganske butikker og restauranter. Ja og oppleve litt historie og det digre badelandet, Tropical Island og annet snadder.

Men London og Doctor Who blir bare magisk altså. Jeg gleder meg! Minsten går jo ofte rundt med en sonic screwdriver i innerlomma og leker scener fra serien i barnehagen og irriterer seg over at ingen skjønner hva han mener. Så det skal bli kjekt å ta ham med til et land der folk faktisk vet hva Doctor Who er.

Vi har planer om å dra med ungene på en måned i båt på vestlandet. Fordi det er pent, sunt, majestetisk, morsomt... og hvorfor skal de få slippe når jeg måtte da jeg var liten lizzm?

Vi er faddere til to barn i en barneby i Benin. Jeg har veldig lyst til å ta med ungene dit for å se hvordan disse barna lever og har det, men innser at det nok blir med tanken. Ellers står de fleste storbyer høyt på reiselista, hovedsakelig på grunn av sitt mangfold og kulturtilbud.

Og til slutt "uberørte" badeperler der alle fire kan dykke og filosofere sammen ved solnedgang.

New Zealand-fordi jeg har bodd der, mannen fridde der og jeg generelt elsker landet.
Norgesferier- fordi jeg synes det er et poeng å bli kjent med landet man bor i.

Afrika- Både for safari og ikke minst for å bli bedre kjent med et gedigent kontinent. Og lære at det egentlig er absurd å si "afrika" fordi det er så stort og så mangfoldig. På samme måte som han nå har et begrep om forskjeller på Italia og England så er det forskjell på Marokko og Uganda.

Vi kommer nok uansett mest til å reise i Europa. Mest pga pris og reisetid. Italia kommer vi nok stadig til å vende tilbake til og det samme med britiske øyer. Fordi vi liker oss der rett og slett. Ellers så er det jo spennende historie å få med seg nesten uansett hvor man er hen.

Jeg har dessuten lyst til Malaysia. Jeg kjenner flere derfra og de er veldig glade i landet sitt og jeg har lyst til å se det. Lett å reise rundt der er det også så dit kan vi dra når ungene er ganske små om vi har råd

Jeg er reiseglad så det er ikke så mange steder jeg ikke har lyst til å dra med ungene. India står også på listen. Har ikke vært der selv.

Jeg har mest lyst til å ta med ungene til plasser jeg selv har vært og funnet fasinerede. Men først vil jeg oppleve noe jeg har drømt om lenge og det er Afrika.
Så sånn ser listen min (vår ut). Det er iallefall lov å drømme.

Afrika (Safari i Tanzania kombinert med badeferie på Zanzibar)
New York
Dubai
Kjøre Highway 1 fra San Fransisco til Los Angeles (Golden Gate, Alcatraz, Hearst Castle, Solvang, Carmel, Hollywood, Disneyland, Universal osv. )
Thailand
Australia (Frazier Island, Great barrier Reaf)

Ja ja, det er visst bare å begynne å spare.

Vi skal i hvert fall ha en rundreise i USA, som et minimum nok til at de får en smak av hvor mangfoldig det landet er. Jeg var voksen før jeg skjønte den himmelvide forskjellen mellom østkyst og vestkyst og nord og sør og midt i.

Afrika og safari. Det har jeg ikke gjort selv, og det står for meg som noe man bare "må" gjøre. (Klarer ikke å formulere det bedre enn det).

Pyramidene.

Og så har jeg selv veldig lyst til å oppleve India. Det står for meg som et fantastisk mangfoldig, vitalt, omstillingsdyktig, kontrastfylt og spennende land. Men mannen min, som hater folkemegder og trengsel, ser på meg som om jeg skulle ha rablet helt når jeg nevner det.


En annen ting: Siden vi ikke har hytte, så prøver vi å bruke marka mye, og jeg syns det har en verdi i seg selv at ungene skal kjenne marka og alle mulighetene den har veldig godt: Turnettet, hyttene, selvbetjente, betjente, kanopadling og telt. Det er også noe jeg selv har oppdaget først som voksen, sånn ordentlig, og det er jo helt fantastisk!

Jeg elsker storbyer, og jeg synes det er gøy og ganske viktig at vi tar med barna våre dit. Fordi vi bor i en liten, vakker og idyllisk sørlandsby til vanlig og jeg er livredd for at barna mine skal vokse opp og føle at verden utenfor er skummel, fremmed og utenfor deres rekkevidde. Jeg vil at de skal kjenne storbypulsen, se så mange ulike mennesker som finnes, så mange ulike måter å leve på, og jeg unner dem å oppleve at de aller fleste folk er ok overalt.
De eldste våre er 14 og 18 år og har vært mange steder, mens de små på 4 og 6 år har mye å glede seg til. San Fransisco står øverst på ønskelisten vår, tror jeg. Om et par år. Neste år blir det enda en sommer i England, med heftige London og vakre Cambridge.

Høres ut som en super bok, Tallulah Den kjøpes nok inn her også.

Vi har dessverre ikke fått til de mest spennende feriene for barna grunnet at jeg må sitte i rullestol på ferier hvor vi skal bevege oss endel. Vel, vi har fått til Disneyland Paris og Legoland (og det er jo stooore opplevelser for barna og egentlig oss voksne også), men jeg kvier meg litt for ren storbyferie faktisk. Det er ikke bare enkelt å komme seg frem med rullestol her og der, så endel reisemål har vi satt på vent, og jeg håper og tror at jeg vil bli friskere og kanskje kan klare meg uten

Roma, Firenze og Venezia: Her er det mye historie, kunst og arkitektur som må oppleves. Jeg har vært i Venizia flere ganger selv, og er ikke overbegeistret, men jeg velger å tro at jeg har vært der på feil tidspunkt (varmeste sommer) og da lukter og ser det ikke særlig tiltalende ut med masse søppel og stank der etter... Jeg har sagt det før også - jeg må jo ta feil

Himalaya: Fottur i dette området har vært en drøm for meg lenge. Det er ikke snakk om noen ekspedisjon altså, og vi er ingen ekstreme fotturister av noe slag, men en tur hvor vi for sterke natur- og kulturopplevelser. Men for å opplevel noe slikt må jeg jo bli helt frisk og ikke bare friskere.

Florida: Mannen min og jeg har vært her mange ganger før vi fikk barn, og da snakket vi mye om at vi gledet oss til å ta med barna våre når den tid kom 🙂 Vi er Disney- og fornøyelsesparkfantaster, så da er jo Orlando et must for oss. Vi har ikke vært på Sanibel Island og vestkysten på våre turer, så det er et område vi ønsker å se mer av. Vi er storfans av amerikansk sport (NHL, NBA, NFL), så ideelt sett så bør vi dra når det er sesong ihvertfall for basketball og hockey.

Amerikanske østkysten: Vil gjerne oppleve naturen fra Massachusetts til Florida på høsten. Biltur. Her tenker jeg at barna må være en god del eldre.

Egypt: Historie og arkitektur. Alt fra pyramider til biblioteket i Alexandria.

Maldivene: For rett og slett ikke å gjøre noen ting. Bare være.

Diverse storbyer: London, Paris, Barcelona, New York, Istanbul. For generelt å oppleve kultur, historie og arkitektur.

Føler jeg kunne holdt på i det uendelige her... Skal se om jeg skriver mer senere 🙂

Ja, så står den virkelig store verden for tur til påsken, i alle fall en fjern verden ...
Vi skal denne gang til Karibien og leke pirater og eventyrere på cruise.

Aller først flyr vi til Miami - der ønsker vi å oppleve Everglades hvis vi får tid til det på den lille tiden vi rent faktisk er der denne (første) gangen. Senere ønsker vi oss 2-3 uker i Florida, for å se og oppleve hele staten, Disney ++ Vi er skikkelig amerikofile! 😉 Men det får bli en egen ferie og historie med tiden. Etter 2-3 dager i Miami, skal vi altså på cruise. To cruise i kombinasjon blir det; 7+7 netter, begge med Allure of the Seas - først til østre Karibien med Bahamas, St. Thomas og St. Maarten på tapetet. Uken etter skal vi over til vestre Karibien med besøkt på Haiti, Jamaica og Mexico. Her reiser vi beint ut for å oppleve en helt annen kultur og se en del av verden vi nok neppe kommer til å se igjen med det første. Jeg gleder meg spesielt til Jamaica og Mexico, må jeg innrømme. Men i det hele tatt; jeg er ihugga "Pirates"-fan og er rimelig sugen på å oppleve litt av den vegetasjonen, landskapet etc. som har fulgt meg gjennom alle filmene.

Ellers står cruise/ferie i Alaska på ønskelisten, for det mektige i det alene, samt cruise gjennom Panamakanalen, fra California til Florida.

Utover det har jeg et stort ønske om å få tatt med meg barna ned til sørlige Afrika, der jeg selv har bodd en periode mens jeg studerte. Da vil jeg gjerne vise dem Botswana, der jeg bodde, og flere omkringliggende land (Zambia, Zimbabwe og Namibia) og en del av Sør-Afrika (Solkysten). Dette for å vise de hvor jeg har vært, ta de med på safari både til vanns og på land, slik at de kan få oppleve det dyreriket de bare har hørt om og sett på bilder.

Videre ønsker vi å oppleve både Australia og Hawaii; det handler også mye om annen kultur (bl.a tikikultur), vulkaner, surfing, snorkling/dykking (i likhet med Karibien) og kanskje surfing. Jeg og mannen har alltid snakket om at vi vil til Maui. Jeg husker ikke hvordan det oppstod i sin tid, men det har vært en sånn fjern drøm, og er det jo enda. Nei, hele Hawai må oppleves. Jeg er nok mye tent etter at min onkel og tante bodde der et år da jeg var yngre, og vi fikk høre så mye fint om stedet uten at det noen gang var aktuelt å reise over på besøk.

Personlig ønsker jeg meg Japan, Kina etc. også. Det handler mye om kultur og historie for min del, og det at jeg har et ønske om å ha vært i/sett hver en verdensdel.

Jeg tror jeg må kjøpe den boken.

Jeg håper vi snart er klare for interrail nedover Europa. Vi har prøvd noen lange togturer i Norge, og det går helt strålende. Jeg har lyst til at de skal få en følelse av avstander, se landskapene, bli kjent med små og store byer og ikke minst se at det finnes alternativer til flyreiser. Vi flyr så lite som mulig av miljøhensyn. Når det er sagt skal vi også en tur til "Syden" i høst - i håp om at vi kan krysse av det som ferdig på listen og forhåpentligvis en tur til Australia i løpet av et par år for å besøke familie.

Tom Ritchie, who has guided countless children and parents to Antarctica for more than 30 years

Med fare for å bli stemplet som en skikkelig grinebiter: Jeg synes det er tull å framstille Antarktis som et viktig reisemål for barn/voksne. Dette er sårbare områder der det etter min mening burde være minst mulig turisme.

Etter å ha sett "Life of Pi" har min sønn veldig lyst til å dra til India. Han har en kompis som har foreldre som kommer fra Sri Lanka så det er også et trekkplaster at han vil dra dit alle ser ut som kompisen 🙂

noen skrev:

Med fare for å bli stemplet som en skikkelig grinebiter: Jeg synes det er tull å framstille Antarktis som et viktig reisemål for barn/voksne. Dette er sårbare områder der det etter min mening burde være minst mulig turisme.

Jeg grinebiter gjerne med deg, noen.

Og høyner med å komme med et lite hjertesukk om at en slik utstrakt reisevirksomhet som mange nordmenn bedriver, også meg og min familie, med mange og lange flyturer hvert eneste år, så er det en del reisemål som snart forsvinner fra jorda, f.eks. Maldivene...:(

Så jeg vil fremsnakke det med ferie i eget land, jeg. (Selv om vi også har reist og helt sikkert kommer til å reise lengre vekk i årene som kommer.) I sommer var vi for første gang på mange år utelukkende på ferie i Norge, og med bil i stedet for fly. Vi har kviet oss for bilferie, men jeg syntes det gikk riktig bra, og vi har opplevd veldig mye. Hovedmålet for ferien var Trondheim, og jeg har virkelig kost meg med å gjenoppleve Nidarosdomen, Munkholmen og Spelet på Stiklestad. Alt sammen var dessuten enda flottere og mer tilrettelagt for besøkende og barn enn det var i min egen barndom. 10-åringen lurte på om vi kunne begynne å reise til Trondheim hver eneste sommer fra nå av...

Jeg vil selvfølgelig ta med gutta til Mexico. Egentlig gjerne på busstur gjennom landet, da det er mye merksnodig å se - men det er vel fra Sinaloa og ned til Mexico City (eller litt lenger sør) jeg har forhold til selv.

Ellers så tenker jeg at vi bør dra til Lofoten og vestlandet - altså deler av Norge som er veldig særegent for landet.

Eneste reisemål vi ser på som essensielt og viktig er Guatemala. Det er fordi faren til eldstemann er derfra, så derfor er det viktig for oss at også yngstemann ser landet som broren har så stor tilknytning til. Vi har ikke vært der med yngstemann ennå, men håper å reise når han er litt mer moden, så om et par års tid, når han er 12–13, kanskje?

Det er vel ingen, verken i den boka, eller her i denne tråden som mener at man ikke kan reise flott i eget land? Flere har trukket frem reise i Norge, og i eget nærmiljø (hyttene i marka f.eks). Og av hundre reisemål verden over (blant annet den norske vestkysten) så er tre små sider i den boka viet til antarktis, så ja, nå syns jeg både Heilo og noen var grinebiterske. Boka sier heller ikke at det er et viktig reisemål, men ett som kan være "life changing". Og det tror jeg på.

Jeg er helt med på å reise så miljøvennlig som mulig, men tror ikke det er folk som legger ut på reiser som dette som står for den største trusselen der, gitt. Da bør du heller prøve å få bukt med sydenturistene. Om vi sluttet å reise og oppleve verden hadde det gått ut over mye av vår forståelse for samfunn og kultur, og det er ikke bra det heller.

Først: Jeg ser det ikke som min oppgave å vise ungene "hele verden" før de flytter hjemmefra. Det har vi heller ikke økonomi til. Noen opplevelser og reisemål kan de vel oppleve når de er voksne også? Da jeg flyttet hjemmefra hadde jeg vært i Sverige, Finland, Danmark og England (inkl. London), og det går helt fint med meg, altså.

Men, noe syns jeg jo det er viktig at de har sett og opplevd.
1) Oslo - her har vi jo vært flere ganger, men jeg syns det er viktig at ungene kjenner vår hovedstad. Ikke ut og inn, men at de om ikke annet har et forhold til nasjonalt viktige bygninger og steder (Stortinget, Slottet, Operaen, Vigelandsparken osv).
2) Stockholm - Vi har vært i Sverige utallige ganger, men aldri i Stockholm. Syns det er greit at de har besøkt nabohovedstedene (København er unnagjort).
3) Helsinki - samme grunn som over.
4) Troms og Finnmark - Vi er i grunnen flinke til å feriere i Norge, og reiser til Nord-Norge omtrent hver eneste sommer. Siden jeg er fra Nordland, er det dessverre der vi stopper. Helgelandskysten og Lofoten har vi dekket. Midnattssol og mørketid likeså, men jeg syns vi en gang må fortsette nordover og få med oss hele landet vårt. Tromsø, Nordkapp, Finnmarksvidda...
5) Noen europeiske storbyer. Vi har ingen intensjon om å dekke alle, så om det blir London, Paris, Roma, Barcelona, Berlin eller Amsterdam er i grunnen ikke så viktig.
6) Wien - her studerte jeg, og jeg har lyst til å ta med både mann og barn hit igjen. En nydelig by.

Australia, Amerika, Afrika-safari, India, Japan og Hawaii hadde selvsagt vært superfint og flott, men en smule realisme må beholdes. Med tre barn og to lærerlønninger er det utopi - med mindre vi sparer opp feriepenger over flere år, og det gjør vi ikke.

Lillebroren min skal bo i Kina ett år nå - jeg må si jeg har veldig lyst å dra dit, men vet ikke om jeg har mulighet. - Man må liksom sette av endel dager og i og med at storebror er skolebarn, blir det jo litt vanskelig, kanskje.

Så fin tråd!

Jeg vil at mine barn skal kjenne Nordmarka inn og og på tvers og i det hele tatt. Marka er fantastisk, og den er rett utenfor døren, så jeg vil veldig gjerne at de skal bli like glad i den som jeg har blitt. Og det er de på god vei til tror jeg.

Berlin. Jeg har bodd der og er veldig glad i Berlin. Jeg vil bruke byen for å forklare dem moderne Europeisk historie, fortelle dem om kommunisme/ demokrati, vise dem rester av muren og East Side Gallery. Ta dem med på noen av museene på Museumsinsel, spise pizza på benken utenfor den lille pizzasjappen ved Hackerscher Markt hvor vi alltid spiste da jeg studerte der, og vise dem Tiergarten og deilige Biergarten i Tiergarten hvor de skal få varm Bräzelkringle og brus.

En måned i båt på Vestlandet var jo også en strålende idé!

London vil jeg også vise dem. Og Australia.

Tallulah skrev:

Jeg er helt med på å reise så miljøvennlig som mulig, men tror ikke det er folk som legger ut på reiser som dette som står for den største trusselen der, gitt. Da bør du heller prøve å få bukt med sydenturistene. Om vi sluttet å reise og oppleve verden hadde det gått ut over mye av vår forståelse for samfunn og kultur, og det er ikke bra det heller.

Hvorfor tror du ikke det? Det er jo tydelig av forordet at man ønsker å inspirere til å reise MYE og helst rundt over alt i verden - med fly. Flyreisen forurenser like mye om du reiser til Syden med AI eller drar på øyhopping i Hellas, selv reise nr. 2 sikkert er mer "høyverdig". Jeg har inntrykk av at de som reiser mye for å vise barna verden reiser minst like mye som de som "bare" drar til Syden. Nå leste jeg innledningen til boken, og det at man forurenser når man reiser med fly er ikke nevnt med et ord. Det er økonomi som sees som en begrensning i forhold til å ta med ungene ut i verden.

Selvfølgelig er det å reise og oppleve verden viktig. Men jeg mener jeg har fått god forståelse for globale utfordringer og levemåte i andre land, selv om min første utenlandstur (bortsett fra en tur over svenskegrensen) var da jeg dro til Paris som 18-åring. Ungene mine vet at vi flyr sjelden (nå er det 6 år siden sist), fordi vi mener det er en miljøversting. Samtidig bruker vi mye tid på å snakke om ting som skjer i verden, se TV-programmer, lese bøker osv.

Men jeg ser at mange i denne tråden har gode forslag til reiser der man ikke trenger fly, så jeg noterer for senere bruk. Jeg kan medanbefale Trondheim der vi var i fjor. I år har vi bl.a. besøkt Bergen, noe som også var en kjempeopplevelse for ungene.