Om å være bortreist på barnas bursdag

Åh - ikke får jeg prikke Mauser med knegg og ikke får jeg prikke Milfrid med grineler.

Bortreist på barnas bursdag hvert eneste år er trist. En gang eller tre er ikke noe problem - det er bare sånn det er noen ganger.

Jeg og mellomstebarnet var bortreist på storesøsters bursdag et år. Overnattingstur i regi av barnehagen - jeg var med som forelder. Mellomstebarnet ville ikke reise på tur uten en av oss foreldre, og vi hadde klartert det med bursdagsbarnet på forhånd, planlagt selskap en annen dag, ut og spise + kino med pappa på selve dagen, og hadde det i grunnen helt klart. Likevel fikk jeg ei gråtkvalt jente på telefonen utpå ettermiddagen - da var det visst ganske trist likevel. Det ordnet seg og ble en fin dag, men det er ikke glemt, for å si det sånn.

Vi feirer som regel på dagen også, så det hadde vært dumt om vi ikke var hjemme begge to.

Mannen min var på nære nippen å bestille fotballtur på snuppas bursdag da hun ble ett år. Han har nemlig også bursdag den dagen og tenkte at det hadde vært gøy å feire dagen borte. En liten påminnelse om at han ikke lenger var alene om bursdag på den datoen gjorde at de utsatte turen et par uker.

Snuppa hadde egentlig vært for liten til å skjønne, men ...

Så det er noe vi forsøker å unngå, men går det ikke, så går det ikke.

Om det er jobb eller noe annet viktig, så ja... Men det hadde sittet langt inne! Jeg hadde ikke reist bort om det var på "hygge-tur" for å si det slik!

Det skal være noe veldig viktig for at jeg skal synes at det er greit for meg eller mannen å være borte på barnas bursdager.
Sånn som nå i høst så skal en av mine favorittartister ha konsert i London og jeg har veldig lyst til å dra, men det er på bursdagen til eldstemann og da får jeg meg ikke til å gjøre det.

Vi prøver å unngå det, og har til nå klart det 🙂
Det skal ganske mye til at vi er borte på barnas bursdager, men hvem vet en dag så kan det oppstå en situasjon som tilsier at vi må det og da ville jeg ha feiret dagen til barnet før jeg dro eller etter..

Vi prøver å unngå det, skal være veldig viktig for at jeg synes det er greit.

Jeg var på kurs på Island da mellomste var liten og feiret dag. På Islands nasjonaldag. Så jeg sa at jeg feiret for begge. Det var sårt, men trolig mest for meg. Det er vel den eneste bursdagen jeg ikke har vært til stede for ungene. Varige men får de neppe.

Da jeg gikk på skole i Bodø i 2008-2009 så var jeg på samling den uka turbo ble 6 år. Han sa det var helt greit så lenge jeg hadde med en stooor pakke, helst med noe han hadde sett på tvreklame fra BR leker(har ikke br her)

Han hadde feiret dagen ilag med kompiser før jeg dro. Når jeg kom hjem fredag så dro han til Kreta ilag med besteforeldrene lørdagen ,så familieselskap ble ikke feiret før etter 17 mai (han har bursdag 5 mai) Han var veldig fornøyd med det for da fikk han så ange bursdager sa han selv. For fadderne kom med pakke på dagen . så fikk han pakke fra meg da jeg kom hjem, og pakke fra andre da han kom fra kreta