Hvor mange kjenner du med alkoholproblemer?

Nå måtte jeg tenke nøye etter, men jeg tror ikke jeg kjenner en eneste person med et synlig alkolholproblem.

Jeg kjenner en som har et alkoholproblem, men han innrømmer det absolutt og overhodet ikke.

Null. Men så er jeg naiv så jeg holder altså...

Jeg kjenner en som jeg tror har vært periodedrikker. Også kjenner jeg en eller to der jeg stusser over alkoholvanene. De sirkulerer i et miljø der den type forbruk de har er normalt, så jeg tror ikke selv at de tror det kan se sånn ut.

Jobbmessig kjenner jeg mange(i all den tid de er innom jobben min) - privat kjenner jeg ingen, tror jeg.

Det finns jo fleire måleverktøy i form av spørreskjema for å måle alkoholmisbruk. Det finns eit veldig enkelt eit som er rekna som å fungere ganske greit som eg ikkje hugsar navnet på i farta. Det er fire spørsmål:
Eit spørsmål om du ofte får blackout, eit om drikkinga av og til går ut over jobben, eit spørsmål om andre har kommentert drikkinga og det siste om du reparerer morgonen etterpå. Dersom eg skal ta utgangspunkt i desse kjenner eg i alle fall tre som er i faresona med ja på tre av fire spørsmåla. To barndomsvennar og ein kollega. Ingen av desse innrømmer opent at dei har eit problem. I tillegg var bestefaren min periode-alkoholiker i mange år. Han kunne vere full samanhengande i ein månad dersom han først havna utpå, men han klarte alltid å hente seg inn igjen og vere edru i lange periodar. Eit nært familiemedlem i svigerfamilien min var også alkoholiker i mange år og døde indirekte av alkoholmisbruk.

Jeg kjente en. Dvs, i familien. Han er død. Ellers kjenner jeg ingen jeg vet om eller mistenker eller er bekymra for.

Min mor drikker minimum en liter vin om dagen, man kan trygt si at hun har et problem. Både på grunn av mengden, men også fordi hun velger alkohol før alt annet.

Jeg kjenner en god del. Jeg tror jeg legger raskere merke til disse siden jeg har et nært familiemedlem som er tørrlagt, men som var periodedranker i mange år, og gjennom hele min oppvekst.

Jeg har også mistet 2 kollegaer til alkoholen,dene ene drakk seg ihjel, han andre var kun i faresonen, men tok selvmord. Særdeles triste greier og disse 2 dødsfallene var i tillegg nært i tid.

Jeg tror ikke jeg kjenner noen.

Teofelia skrev:

Da jeg studerte, kjente jeg flere jeg var bekymret for. Heldigvis har de alle sammen vokst opp til å bli besteborgere uten (synlige) problematisk alkoholinntak. Nå vet jeg ikke om noen, tror jeg.

Signerer denne. Jo, har 1 kollega vi tror drikker litt mye.

To, begge er klar over sitt problem,men kun den ene jobber med å gjøre noe med det.

Kjenner til ganske mange, vil jeg si. De fleste i slekta. Bare to har sagt at de er alkoholikere og gjort noe med det, altså slutta å drikke - den ene etter behandlingsopphold påtvunget av arbeidsgiver.

Har også registrert at ei jeg pleide å dra mye på byen med for ca femten år siden, har sklidd utpå og etter sigende drukket seg fra førerkort og jobb. Ble ikke forbauset da jeg hørte det, siden vårt drikkemønster var uhyre forskjellig den gang jeg hadde kontakt med henne. Jeg kunne fint forlate en halvdrukket halvliter for å gå videre, det kunne aldri hun, f.eks.

Jeg kjenner vel ingen nært innpå, så vidt jeg vet.

Jeg hadde en nær slektning som etter sigende var alkoholiker. Det skal sies at jeg aldri oppfattet dette, men tviler vel ikke på at det faktisk var slik. Vedkommende døde av kreft for mange år siden. Kreft som vistnok startet i nyrene, pga alkoholen.

zinatara skrev:

Det er godt mulig å misbruke alkohol uten å være avhengig av alkohol. Det er jo derfor endel kan komme helt fint ut av flere år med veldig mye festing i ungdommen. Min far sier at avhengighet ikke har så med konsum å gjøre, men mer med hvordan hjernen reagerer når man inntar stoffet. Og det tror jeg godt kan stemme.

Hva betegner vi som et alkoholproblem? Når jeg får det spørsmålet, så tenker jeg alkoholisme og avhengighet, men man kan jo ha et problem uten at det er snakk om alkoholisme og avhengighet...

Jeg sier i starten her at jeg ikke kjenner noen, men da snakker jeg om alkoholisme og avhengighet. Ser jeg bort fra det, så har jeg en nær som faktisk har et problem med alkohol. Han tåler ikke noe som er sterkere enn øl eller vin. Gi han sprit, og du får en rabiat person som er totalt uberegnelig.

Ja, det er et problem, men langt fra alkoholisme og avhengighet. Han har nå tatt grep og holder seg til det han faktisk tåler, de få gangene han drikker.

Tjorven skrev:

Folk definerer det jo så forskjellig. Noen vil mene at jeg har et alkoholproblem siden det en gang i blant hender at jeg blir bittelitt mer full enn jeg hadde tenkt når jeg er i festlig lag. Jeg kan også finne på å drikke alkohol mens jeg er sammen med barna mine. Definisjonen min er et godt stykke videre.

Jepp!

Blondie skrev:

Jeg definerer et alkoholproblem som når lysten på alkohol påvirker dagliglivet. Vi har en i familien som nekter å feire jul med oss fordi vi har alkoholfri feiring. Det vil jeg definere som et betydelig problem.

Jeg er helt enig med deg, så fremt det er andre ting ved vedkommendes alkoholvaner som er påfallende. For å sette det litt på spissen, så ville jeg også savne øl og akevitt til julemiddagen, uten at det betyr at jeg har et alkoholproblem. (ville nok heller ikke sagt nei til å komme pga mangelen på alkohol)

Nei, ikke som jeg har fått med meg. For tiden rekker ikke radaren min særlig langt.

Jeg kjenner ikke til noen. I studietiden var det noen som drakk mye og nok hadde fått problemer hvis de fortsatte på samme måte.

Jeg kjenner folk som drikker mer enn meg og som drikker i situasjoner der jeg ikke drikker. Men det er overhode ikke noe som er problematisk for dem.

Jeg har en far med alkoholproblemer. Han er klar over det, og for øyeblikket prøver han å holde seg i skinnet, men det er dessverre litt opp og ned.

Jeg kjenner også et par andre som nok burde ty litt mindre til flaska.

Jeg opererer i en bransje der alkoholmisbruket er ganske stort og vanlig, så jeg kjenner en del. Ingen som jeg har nære, personlige relasjoner til, men noen som jeg har et slags ansvar for, og der jeg har gjort ting for å hjelpe den det gjelder og/eller for å sette inn tiltak i forhold til jobb.

Jeg mener det er et alkoholproblem når man ikke klarer å la være å drikke seg overstadig beruset (annet enn ved ett og annet uhell), og jeg har både bekjente og kolleger dette gjelder. Jeg kjenner jeg blir overrasket av voksne folk som drikker seg sanseløse hver eneste helg.

Hva med de som drikker en flaske vin alene hjemme både fredag og lørdag hver eneste helg? Er det for mye?