Kunst og håndverk og barn

Jeg ser at jeg ikke klarer å forklare hva jeg mener, og har ikke helt tid heller, men jeg mener IKKE å devaluere faget, og i hvert fall ikke den formen det har nå! (I motsetning til da jeg var barn)

Adrienne skrev:

Det er det jeg tenker også, det må da være deltakelse og hvorvidt de klarer å forstå konsepter og teori som teller, ikke hvor fine resultater de får?

.

Ville du sagt det samme om matte? Norsk? Engelsk? Deltakelse teller ikke i noe fag lenger.

Jeg har gått formgiving og foto i hine hårde dager på videregående, og er gjerne ambassadør for kunst, kultur og håndverk, men å vurdere tegneferdigheter på barneskole/ungdomsskole synes jeg er fullstendig bak mål.

"Å tegne er å se" er vel og bra og fiffig for de som faktisk har et snev av talent, men det er også svært begrensende.

Det er masse som kan måles i faget, forståelse for kunsthistorikk, teknikker, uttrykksmåter, symbolbruk, i det hele tatt, men i den faktiske utførelsen hadde det i så fall da i min perfekte verden vært slik at barna fikk velge sin egen uttrykksform og medie. Om man ikke har et snev av talent for å male akvareller, kan man være helt ram på en abstrakt fremstillelse av samme motiv. Fordi man kanskje ser ting på en annen måte, og hvem skal bestemme om det er feil eller riktig?

Maverick skrev:

Jeg har gått formgiving og foto i hine hårde dager på videregående, og er gjerne ambassadør for kunst, kultur og håndverk, men å vurdere tegneferdigheter på barneskole/ungdomsskole synes jeg er fullstendig bak mål.

"Å tegne er å se" er vel og bra og fiffig for de som faktisk har et snev av talent, men det er også svært begrensende.

Det er masse som kan måles i faget, forståelse for kunsthistorikk, teknikker, uttrykksmåter, symbolbruk, i det hele tatt, men i den faktiske utførelsen hadde det i så fall da i min perfekte verden vært slik at barna fikk velge sin egen uttrykksform og medie. Om man ikke har et snev av talent for å male akvareller, kan man være helt ram på en abstrakt fremstillelse av samme motiv. Fordi man kanskje ser ting på en annen måte, og hvem skal bestemme om det er feil eller riktig?

Vet du hva som vurderes i faget?

Zulu skrev:

Vet du hva som vurderes i faget?

Nei, ikke nøyaktig, og jeg uttalte meg vel mest om uttalelsene fra en eller annen lærer i K&H her som sa "å tegne er å se" og at øving gjorde underverker.

Maverick skrev:

Nei, ikke nøyaktig, og jeg uttalte meg vel mest om uttalelsene fra en eller annen lærer i K&H her som sa "å tegne er å se" og at øving gjorde underverker.

Her kan du se et utvalg vurderingskriterier fra en ungdomsskole.

I alle fag er det jo slik at man vurderes i mange forskjellige deler og at karakteren til slutt er en samlet vurdering av det man har holdt på med i terminen/skoleåret. Det betyr at det faktisk går an å få en OK karakter i Kunst og håndverk selv om man ikke kan tegne, kanskje man er god på strikking eller snekring? Og er man ikke god på noen av delene, vel da får man vel bare få en dårlig karakter, da? Jeg synes generelt jeg kan lese en nedvurdering av praktisk/estetiske fag og på FP, jeg har tidligere sett det i diskusjoner om kroppsøvingsfaget. Plutselig skal ikke det man faktisk får til telle, men innsats, humør og tilstedeværelse. Det ville vært veldig rart (og på sikt ganske skummelt) om innsatsen man la ned i matte skulle avgjøre karakteren, ikke de faktiske kunnskapene. Nå er det jo heldigvis slik at innsats ofte lønner seg til slutt, (i form av gode karakterer) men dessverre ikke for alle, derfor kan jeg ikke se at det skal lønne seg mer å ha god innsats i K&H-faget enn det gjør i andre fag.

Zulu skrev:

Her kan du se et utvalg vurderingskriterier fra en ungdomsskole.

Jeg tror jeg skal vente med å uttale meg om hvordan barna blir vurdert i K&H til jeg faktisk ser det i praksis. 🙂

Det er like interessant å se hvordan oppgavene er utformet som hvordan de i teorien skal vurderes.

Maverick skrev:

Jeg tror jeg skal vente med å uttale meg om hvordan barna blir vurdert i K&H til jeg faktisk ser det i praksis. 🙂

Sikkert lurt. 🙂

Zulu skrev:

Sikkert lurt. 🙂

... derimot var mine uttalelser, som jeg allerede har skrevet en gang, tuftet på uttalelsen fra en K&H-lærer i denne tråden om at "å tegne er å se" og øving gjør mester bladibla.

Men her snakker vi barneskole, gjør vi ikke?

rine skrev:

Ville du sagt det samme om matte? Norsk? Engelsk? Deltakelse teller ikke i noe fag lenger.

Det å forstå konsepter og sammenhenger er vel rimelig avgjørende for å gjøre det bra i engelsk, norsk og matematikk, er det ikke? Og det er det samme jeg mener at er viktig i K&H. Jeg kan f. eks. gi et eksempel i forhold til oljestifttegningen som sønnen min kom hjem med, der var det åpenbart at de nå jobber med hvordan man setter sammen farger og bruker det aktivt for å få en effekt og hvordan man bruker ulike virkemidler i tegningen (sirkler, streker, plassering av objekter) til å gjøre tegningen mer spennende og visuelt tiltalende. Dette er jo gode ting å måle på, synes jeg. Har eleven forstått disse teknikkene og effektene? Bruker eleven disse virkemidlene aktivt? Forstår eleven hva disse virkemidlene vil gjøre med tegningen? Kan eleven relatere disse virkemidlene til virkemidler som blir brukt i kunst, arkitektur, design?

Jeg prøver på ingen måte devaluere K&H (eller gym, for den del). Jeg mener det er et viktig fag, for det danner grunnlag for veldig mange ferdigheter man trenger "i den virkelige verden". Jeg bare sier at det er mer utfordrende å sette karakter på enkelte deler av faget enn f. eks. matematikk, hvor ting er veldig rett/galt. Da er det kanskje mer riktig å sammenligne med hvordan man vil evaluere norsk, jeg vet ikke?

Jeg skrev vel både barne- og ungdomsskole.

Husker (selv om det ikke er kosher å trekke frem egne skoleerfaringer på FP, har jeg skjønt) formingen fra ungdomsskolen, hvor jeg fikk toppkarakterer fordi jeg hadde så fine skisser, selv om sløydevnene mine begrenset seg til svært marginale evner til å sage ut en trekant av en planke.

De som kunne dreie, og lagde de mest fantastiske greier på sløyden, de fikk dårligere enn meg, fordi de ikke hadde tegningen godt nok inne. Bare sprøyt, altså. Det var tegne-tegne-tegne i søm, sløyd, hele tiden, og der falt mange gjennom. (Og spesielt av guttene.) De øvde sikkert ikke nok.

Polyanna skrev:

Jeg ser at jeg ikke klarer å forklare hva jeg mener, og har ikke helt tid heller, men jeg mener IKKE å devaluere faget, og i hvert fall ikke den formen det har nå! (I motsetning til da jeg var barn)

Jeg tror kanskje jeg skjønner hva du er inne på. Tenker du at ved å fokusere for mye på ferdigheter, teknikk og kunnskap, kan man miste av syne den "åndelige" siden ved faget? Og da mener jeg omtrent det som formuleres i læreplanen slik:

Kunst, gjenstander og nytteprodukter kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme. Den estetiske dimensjonen står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunnlag for deres valg og ytringer.

Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon.

Estetisk kompetanse er en kilde til utvikling på flere nivåer, fra personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser til kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv.

Og jeg er enig i at denne dimensjonen ved faget fort kan falle ut av fokus når det skal formuleres konkrete vurderingskriterier, grad av måloppnåelse og etter hvert settes karakter i faget. Det er en balansegang pedagogene er bevisste på, tror jeg, men som sikkert lett kan mistes av syne i en travel, målstyrt hverdag.

Litt som PISA-testene, nasjonale prøver og andre kartlegginger lett kan fjerne fokuset fra det allmenndannende og verdibaserte formålet med opplæringa i grunnskolen generelt.

Adrienne skrev:

Det å forstå konsepter og sammenhenger er vel rimelig avgjørende for å gjøre det bra i engelsk, norsk og matematikk, er det ikke? Og det er det samme jeg mener at er viktig i K&H. Jeg kan f. eks. gi et eksempel i forhold til oljestifttegningen som sønnen min kom hjem med, der var det åpenbart at de nå jobber med hvordan man setter sammen farger og bruker det aktivt for å få en effekt og hvordan man bruker ulike virkemidler i tegningen (sirkler, streker, plassering av objekter) til å gjøre tegningen mer spennende og visuelt tiltalende. Dette er jo gode ting å måle på, synes jeg. Har eleven forstått disse teknikkene og effektene? Bruker eleven disse virkemidlene aktivt? Forstår eleven hva disse virkemidlene vil gjøre med tegningen? Kan eleven relatere disse virkemidlene til virkemidler som blir brukt i kunst, arkitektur, design?

Jepp, og her beskriver du hvordan vurdering i kunst og håndverk skal foregå ganske nøyaktig. 🙂

Maverick skrev:

Nei, ikke nøyaktig, og jeg uttalte meg vel mest om uttalelsene fra en eller annen lærer i K&H her som sa "å tegne er å se" og at øving gjorde underverker.

Selvsagt er det jeg sier sprøyt. Fjorten år som lærer i faget gir meg ingen rett til å uttale meg. Dine egne erfaringer er nok mye bedre.

Chanett skrev:

Selvsagt er det jeg sier sprøyt. Fjorten år som lærer i faget gir meg ingen rett til å uttale meg. Dine egne erfaringer er nok mye bedre.

Tja, jeg tenker jo mitt når jeg ser slike uttalelser. 🙂 Det virker litt trangsynt. Litt som om man skulle bedømt noen, eller "tenkt sitt" etter hva slags bukse de har på seg. Tenke noe dårligere om de som har joggebukse enn jeans, for eksempel.

Men selvfølgelig har du rett til å uttale deg, noe annet har jeg vel ikke antydet. Jeg er bare ikke enig i det du uttaler.

Så du mener at man ikke kan bli bedre til noe ved å lære teknikker? Jeg vet at jeg kastet lengre da jeg lærte meg en bedre kasteteknikk, fikk til perfekte roser på cupcakes da noen lærte meg teknikken og har hatt stor nytte av å lære teknikker på mange felt. Jeg blir ingen verdensmester, men jeg blir bedre. Hvorfor skulle tegning være annerledes enn andre ting?

Sønn, 13 klager også. Men han pusser på et severingsbrett, noe som visst er dødelig kjedelig. Tror jeg og likte dårlig det der pussepapiret.

Jeg tenker at det jo er forskjell på barne- og ungdomsskolen i hvordan man vurderer måloppnåelse, kanskje spesielt i dette faget, slik som Polyanna og Zulu er inne på. Og forskjell på småskolen og senere trinn, ikke minst! Kanskje det er lurt å snakke med læreren om hva det er ved barnas måloppnåelse det skorter på, og om det er ting som læreren tror har sammenheng med senere trinns vurdering i faget eller ikke? Kanskje vil de skjønne mer av det som går på sammenhenger og estetisk og funksjonell uttrykksmåte når de blir eldre og får opp disse ferdighetene også i andre fag som f.eks. norsk?