Jeg får en 3 åring i november og da faller overgangsstønaden bort, og jeg har en jobb hvor jeg tjener jublende 112 kroner timen! Og siden jeg har kastet bort livet på uønsket udannelse (som jeg velger å kalle det, valgte helt feil). Jeg jobber på en lokal dagligvarebutikk 2 dager i uken og har nå blitt headhuntet av en annen dagligvare butikk litt lengre bort i byen. Jeg tjener jo som sagt ikke så forferdelig godt og med tanke på at jeg kun kan jobbe dag grunnet min alenemamma tilværelse gjør at tilleggene som kunne vært å få er langt borte fra mitt ståsted. En av mine frykter er å havne i baksmell på skatten så har et trekk på 40% noe som gjør at hvis jeg (sorry språkbruken) jobber ræva av meg ei uke sitter jeg igjen med 2500 hvis jeg er heldig og gange dette med 4 gjør et livsopphold etter alle regninger umulig! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har fått vite at jeg kan komme inn under 23,5 reglen på høyskolen til neste år, som etter hva jeg har forstått lar meg gå på høyskolen for å skaffe meg en bedre utdannelse mulig uten å måtte bli enda mere skole lei ved å gå et nytt år på videregående. Men det store negative med dette er at hvis jeg vil gå skole til neste år, så får jeg plutselig ikke overgangsstønaden som jeg trodde var mulig å få hvis man valgte å gå skole igjen. Så hva skal man egentlig gjøre? jobbe som kassadama på ei lita lønn helt til man "råtner" bort. Jeg søkte jo forleden år lærlingeplass som omsorgsarbeider, noe byen her regelrett skriker etter. Men fikk ikke plass fordi jeg ikke har så god mulighet til å alltid kunne ta kveldsvaktene som de kansje vil sette meg opp på. Selvfølgelig venter ikke jeg noen særbehandling, men hvor forbanna morsomt er det å måtte la ungen 2-3 ganger i uken sitte i lag med andre og dem må jo bli lei etterhvert også! Synes ikke dette er rettferdig mot han. Men jeg fortalte at jeg var villig til å gi 110% for å få denne utdannelsen men likevell ga dem meg ikke plassen for dem følte at jeg ikke kunne. Selvfølgelig kan jeg klare det som alle andre alenemødre! Og dette er en av grunnene til at jeg ikke vil jobbe for denne kommunen! Har kjempe lyst å finne ut om det finnes en skoleplass for meg og finne det jeg vil gjøre med livet mitt! men med en forferdelig økonomi så lar det seg ikke gjøre! For skulle jeg gå skole får jeg nok aldri sett sønnen min igjen grunnet at jeg må jobbe hver kveld for å få alt til å gå rundt. Verden er ikke rettferdig, og forlanger ikke særbehandling på noen måte, men det føles nesten som en straff for at jeg ble mor så ung. FRUSTRERT! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Men har som regel god karma så hvem vet, kansje noen ser snillt på meg fra et sted og lar ting flyte litt lettere. Og jeg slipper å tenke på alt vi ikke kan gjøre.
Noen som aner råd for hva man kan gjøre. I beste fall blir det fjernundervisning, jobb og fortsette livet som vanlig i et par år til jeg finner utdannelsen jeg vil ha. Og butikkjobb er greit, men slitsommt. veldig slitsommt...
AvivA
477 innlegg
