Det har hendt oss en gang at vi trodde vi ikke rakk hente Storebror innen barnehagen stengte kl 17. Vi bor ca en halvtimes kjøretur unna Oslo, og vi hadde vært på Rikshospitalet med Lillemann. Vi kjørte derfra klokka 15, og hadde altså to timers margin... Og vips var det en diger bilulykke, og vi ble sittende fast på motorveien.
Ikke fikk jeg tak i en sjel som kunne plukke med seg guttungen, så da var det bare å ringe barnehagen, legge seg langflat og beklage. De tok det med knusende ro, og guttungen fikk være igjen sammen med en assistent som skulle jobbe overtid likevel, for å male noen dører.
Det hører med til historien at vi rakk å hente gutten to minutter før stengetid - for å finne en pottesur unge som var ytterst skuffet for at det ikke ble noe av malingen.
Selv har jeg opplevd, som ansatt i barnehage, titt og ofte at barn blir hentet for seint, og det er et irritasjonsmoment når det skjer med samme barnet gang på gang. Ringer foreldrene og beklager, men de sitter i kø, greit nok - da har jeg fått beskjed og en unnskyldning, og kan ordne evt. noen som kan ta seg av mine barn, eller gi mannen beskjed så han får kastet seg rundt og hentet dem. Men når folk gang på gang henter for seint, vitner det om lite respekt for andre sin tid.
Jeg er veldig i mot å gå fra å kalle det for bot til å kalle det "kjøp av ekstra tid." Den frasen høres ut i mine ører som det er en vare du kjøper, og da er det greit at du kommer seinere, for du betaler jo for det - nesten så vi burde belage oss på å holde en ansatt igjen, sånn i tilfelle noen ønsket å kjøpe ekstra tid hver dag.
I barnehagen jeg jobber i nå, har vi fått styrets velsignelse til å gi bøter dersom barnet blir hentet for seint, etter tredje advarsel. Jeg syns det er å gi bra slakk.