Hva er dine favoritt-klassikere?

Of mice and men av Steinbeck var en stor favoritt i ungdommen. I grunnen var jeg glad i alle Steinbeck-bøkene.

Bjørnsons bondefortellinger og Røtter.

Divine skrev:

Hva? Kaller du meg ensporet? :skingrestemme:

Ja, men med den formildende omstendighet at jeg er minst like ensporet selv. Charlotte, ikke Emily!!!

Av norske klassikere har jeg en greie for Duun. Juvikfolke.

Hva bør man begynne med når man skal lese Duun? Juvikfolket?

Jeg har også lyst til å prøve meg på noe russisk. Hva er lurt å begynne med der?

Austen har jeg i grunnen lest det meste av fant jeg ut, Brontë-søstrene er også prøvd, Kielland prøvde jeg på for lenge siden, men syns Gift var dørgende kjedelig. Kanskje jeg må gi det et nytt forsøk. Hamsun og Hemingway er på planen.

Takk for tips, og jeg tar gjerne flere. 🙂 Mange av bøkene som har blitt nevnt har jeg jo faktisk lest, så jeg er kanskje litt mer bevandret i klassikere enn jeg trodde selv.

Har jeg drukket for mye rødvin nå, jeg trodde det var snakk om Nidar-klassikere og skulle svare Mandelstang...

Markens Grøde er fantastisk.

Og om du vil ha lettvekter-klassiker, så likte jeg godt Agnar Mykle.

Tar gjerne et par nidarklassikere ved siden av klassikerne. Kanskje ikke akkurat Mandelstang.

Ja, Agnar Mykle må jeg med skam og melde si at jeg ikke har lest noe av. Det har stått på planen i årevis. Og Bjørneboe må jeg også få somlet meg til. Har ikke lest Jonas en gang.

Kasia skrev:

Tar gjerne et par nidarklassikere ved siden av klassikerne. Kanskje ikke akkurat Mandelstang.

Høh, den er fra Freia!

Du må lese Lasso rundt fru Luna. Ellers har jeg lite å bidra med når det gjelder klassikere, kjenner jeg. Bortsett fra Kielland var det meste av nordisk-pensumet nokså kjedelig. 😮 Dessuten er hukommelsen min for dårlig.

Bjørneboe er fantastisk. Bestialitetens historie er ikke noe man somler seg til å gjøre fordi man må, men noe man gleder seg til å begynne på, og blir lei seg når man er ferdig med.

Jeg glemte Egilsoga og Trymkvida. Førstnevnte tidvis vakkert rørende, mens Trymskvida er hylende morsom.

gajamor skrev:

Bjørneboe er fantastisk. Bestialitetens historie er ikke noe man somler seg til å gjøre fordi man må, men noe man gleder seg til å begynne på, og blir lei seg når man er ferdig med.

Er det sant? Har ikke orket å starte på den, syns den virker så ekkel...

Skilpadda skrev:

Siden Salinger døde nå nettopp, er vel Catcher in the Rye verdt å nevne? Den er snart femti år gammel, og bør sånn sett kvalifisere som "gammel bok", ja?

Nettopp denne var jeg på vei inn for å anbefale. 🙂

Ellers kan du jo gi deg i kast med Den Guddommelige Komedie av Dante og litt småsnacks fra Shakespeare. 😀

Av russere er vel Anna Karenina en god begynnelse.

Og Jenny av Sigrid Undset er en ordentlig tåreperse, men fin.

Hondacrv skrev:

Er det sant? Har ikke orket å starte på den, syns den virker så ekkel...

Den er genial! Men nå er jeg en person som frydet meg over å dissekere kuøyne i dag, så jeg er kanskje ikke den rette til å gi råd til sarte filologer. 😛

Catcher in the Rye har jeg faktisk lest, men det er lenge siden så jeg burde kanskje lest den igjen. Anna Karenina tror jeg at jeg skal prøve på i løpet av året.

Krig og fred av Tolstoj
Forbrytelse og straff av Dostojevskij
Jonas av jens Bjørneboe
Gift av Alexander Kielland
Hellemyrsfolket av Amalie Skram
Sataniske vers av Salman Rushdie

Kasia skrev:

Anna Karenina tror jeg at jeg skal prøve på i løpet av året.

Den er fantastisk! Den må du lese!

Claire skrev:

Ellers kan du jo gi deg i kast med Den Guddommelige Komedie av Dante.

Den skal jeg lese i løpet av dette året!

Nora H skrev:

Den skal jeg lese i løpet av dette året!

Jeg leste den på nynorsk da jeg tok idéhistorie for mange år siden - ganske fascinerende.

Anna Karenina husker jeg som veldig gripende, så det er vel en god russer-start? Forbrytelse og straff er også fascinerende, synes jeg. Og så støtter jeg helhjertet opp om Wuthering Heights.