Nok en spinnoff: hva anser du som overbeskyttende oppførsel og hva er "sunn fornuft"?

Nå sier vel overskriften sitt, men hva er egentlig overbeskyttende oppførsel? Er det overbeskyttende ikke å la barnet sitte på med en kompis, hvis denne ”kun” har pute tilgjengelig i bilen som bilsikring (forutsatt at dette er et barn som i utgangspunktet sitter forovervendt i bilstol.) Hva hvis bilen har beltestol men kun topunktsbelte i midten? Er det overbeskyttende ikke å la en fireåring spise drops fordi man er engstelig for kvelning? Er det overbeskyttende å kreve hjelmbruk på sparkesykkel? Er det overbeskyttende å hjelpe en fireåring, eller eldre barn med påkledning? Er det overbeskyttende å bruke trappegrind på en halvannetåring som strengt tatt kommer seg opp og ned trappen for egen maskin, men som stadig vekk ramler ned fra sofaen?

Hva tycks?

Jeg synes ingen av eksemplene dine er overbeskyttende, som i "for beskyttende", men jeg tror alle er "strengere" enn det jeg selv er (så jeg synes altså heller ikke man er "underbeskyttende" hvis man gjør det motsatte i alle tilfellene). Eller forresten, akkurat hjelm på sparkesykkel tror jeg kanskje jeg ville insistert på, hvis Poden brukte sparkesykkelen slik som den jentungen vi så på Ola Narr for noen uker siden, men slik han bruker den - rolig sparking bortover fortauet - synes jeg ikke det er nødvendig.

Dropseksempelet ville jeg iallfall kalt overbeskyttende.

Er det overbeskyttende ikke å la barnet sitte på med en kompis, hvis denne ”kun” har pute tilgjengelig i bilen som bilsikring (forutsatt at dette er et barn som i utgangspunktet sitter forovervendt i bilstol.) Sunn fornuft.

Er det overbeskyttende ikke å la en fireåring spise drops fordi man er engstelig for kvelning? Sunn fornuft. Godteri er mat for Karius og Baktus.

Er det overbeskyttende å kreve hjelmbruk på sparkesykkel? Ikke overbeskyttende, men prinsippfast.

Er det overbeskyttende å hjelpe en fireåring, eller eldre barn med påkledning? Det kalles hverken sunn fornuft eller overbeskyttende. Det kalles i beste fall "dårlig tid" og i verste fall "bjørnetjeneste".

Er det overbeskyttende å bruke trappegrind på en halvannetåring som strengt tatt kommer seg opp og ned trappen for egen maskin, men som stadig vekk ramler ned fra sofaen? Det synes jeg kommer an på planløsningen. Vi hadde for førstemann, men har foreløpig ikke fått til andremann. Det henger utelukkende sammen med planløsningen og i hvilken grad man kan forhindre uhell. Vi har ikke valgt ikke å ha trappegrind fordi hun får fri tilgang til trappen.

Dette var kun eksempler, altså, for å illustrere at jeg faktisk ikke syns det er helt enkelt å vite hvor grensen for overbeskyttende oppførsel går. Jeg ville aldri akseptert topunktssele, uansett, men aksepterer pute. Nå er jeg litt mer usikker, etter å ha skjønt at det er et viktig poeng med sidebeskyttelse, selv i midten. Jeg syns generelt det kan være vanskelig å vite hvor man bør bite tenna sammen og la dem prøve seg, og hvor det er greit å si stopp.

Jeg tenker at det blir overbeskyttende når foreldrenes "redsel"- eller hva man skal kalle det, går ut over den naturlige utforskertrangen i alle barn. Når foreldre prøver å beskytte barna sine på alle områder til en hver tid og dermed også hindrer utvikling. Det gjelder ikke bare fysiske utfordringer, men også sosialt i mine øyne.

Eksempel på overbeskyttelse: Min svigerinnes kusine som på alle bildene fra barndomshjemmet da hun var barn har på seg stor rosa sykkelhjelm fordi foreldrene hennes var livredde for skiferkantene på peisen deres. Hun lekte med hjelmen på inne til langt opp i barneskolealder

Sannelig ikke sikker selv, har bare en 14 mnd gammel gutt som sitter bakovervendt, ikke får drops, og trenger grind siden trappene ligger midt i stua, og han IKKE er i stand til å gå trygt ned trapper enda... Tror jeg må føle litt på egene grenser når tiden kommer.

Dog, sånn uten å ha kjent på dem selv: bilsikring er jeg ganske lite fleksibel på, men pute for en som egentlig er gammel/stor nok til det, på en liten tur: kanskje. Topunktsele... nja... drops til fireåring: Det synes jeg de burde kunne få. Selvsagt ikke sånn støtt og stadig, men det grunnet sukker, ikke kveling. Hjelm, prinsippfast, synes den er grei. Grind, usikker...

Gaia skrev:

Dette var kun eksempler, altså, for å illustrere at jeg faktisk ikke syns det er helt enkelt å vite hvor grensen for overbeskyttende oppførsel går.

I seg selv er ingen av eksemplene ekstreme. Det er totalen som ofte fremstår som overbeskyttende, eller ekstreme tilfeller av enkelt eksempler (som sykkelhjelmen nevnt over her).

Når man ikke klarer å la barna få utfolde seg pga egen frykt er man overbeskyttende. Jeg tror det ofte kan være sunt å se seg rundt og vurdere hva andre gjør. Noen ganger kan man få seg aha-opplevelser og innse at man kan slappe av litt mer, mens det andre ganger kan gå motsatt vei. Hvis man derimot alltid synes andre er slepphendte kan det være et tegn på at man selv er overbeskyttende, og det motsatte. Det er sjelden alle andre som er gale.

Det viser jo hvor vanskelig og konkret bestemt grensene både kan og bør være.

Et konkret eksempel fra min hverdag syntes jeg da det ikke spesielt høye klatretreet i barnehagen ble kappet ned av FAU - fordi ungene da a) kunne falle ned og b) lettere komme seg over gjerdet. Etter min oppfatning er dette et utslag av overbeskyttelse, fordi jeg tror at unger har godt av å klatre i ikke-altfor-høye-trær (og det er dårlig med fysisk utfordrende lekeapparater i nevnte barnehage), og fordi barna, dersom de klarte å komme opp i nevnte tre helt åpenbart var i stand til å klatre over gjerdet, dersom de bestemte seg for det.

Bilsikring er viktig og jevnt over enkelt å fikse, så der er det mindre rom for slack.

Konkret sak; konkret bedømming. Jeg tror imidlertid at det som forelder er viktig å være bevisst på disse tingene, og f.eks. forsøke å tvinge seg selv til å la ungene ordne det de faktisk klarer å få til/la dem få tid til å øve seg. Selv om jeg vet at jeg selv i en hektisk hverdag både pakker for mange sekker og henter for mange hansker, så forsøker jeg stadig vekk å forbedre både unger og oss voksne på det. Det handler om bevissgjøring, og etterhvert, uansett hvor vanskelig det er å forstå at det som en gang var min lille tokilos baby ikke lenger er det.

Veronal skrev:

Er det overbeskyttende ikke å la en fireåring spise drops fordi man er engstelig for kvelning? Sunn fornuft. Godteri er mat for Karius og Baktus.

Nå var det vel strengt tatt ikke karius og baktus som var grunnlaget her.

Kanne skrev:

Hvis man derimot alltid synes andre er slepphendte kan det være et tegn på at man selv er overbeskyttende, og det motsatte. Det er sjelden alle andre som er gale.

Der tror jeg vi nærmer oss en fornuftig fasit på mange punkter i livet.

Kanne skrev:

I seg selv er ingen av eksemplene ekstreme. Det er totalen som ofte fremstår som overbeskyttende, eller ekstreme tilfeller av enkelt eksempler (som sykkelhjelmen nevnt over her).

Når man ikke klarer å la barna få utfolde seg pga egen frykt er man overbeskyttende. Jeg tror det ofte kan være sunt å se seg rundt og vurdere hva andre gjør. Noen ganger kan man få seg aha-opplevelser og innse at man kan slappe av litt mer, mens det andre ganger kan gå motsatt vei. Hvis man derimot alltid synes andre er slepphendte kan det være et tegn på at man selv er overbeskyttende, og det motsatte. Det er sjelden alle andre som er gale.

Veldig bra og veldig enig.

En annen ting som er min hang-up da, er å lære barnet at det å være sliten, tørst, sulten, kald, trøtt og sånne ting ikke er farlige. Det hører med til et menneskeliv og man bør lære seg å takle dette også. Jeg tror det er viktig at barna får kjenne litt på disse følelsene, at det kan være godt å gå i skogen en lang dag og komme hjem og være kald og supersliten, at det er en bra ting også.

(Og om noen tror at jeg reklamerer for omsorgsvikt nå så smekker jeg til dem.)

Esme skrev:

Veldig bra og veldig enig.

En annen ting som er min hang-up da, er å lære barnet at det å være sliten, tørst, sulten, kald, trøtt og sånne ting ikke er farlige. Det hører med til et menneskeliv og man bør lære seg å takle dette også. Jeg tror det er viktig at barna får kjenne litt på disse følelsene, at det kan være godt å gå i skogen en lang dag og komme hjem og være kald og supersliten, at det er en bra ting også.

(Og om noen tror at jeg reklamerer for omsorgsvikt nå så smekker jeg til dem.)

Hva? Er du en sånn som sender barnet sulten til sengs om det nekter å spise kvelds? :skingrestemme:

Esme skrev:

En annen ting som er min hang-up da, er å lære barnet at det å være sliten, tørst, sulten, kald, trøtt og sånne ting ikke er farlige. Det hører med til et menneskeliv og man bør lære seg å takle dette også. Jeg tror det er viktig at barna får kjenne litt på disse følelsene, at det kan være godt å gå i skogen en lang dag og komme hjem og være kald og supersliten, at det er en bra ting også.

Veldig enig.

Det er viktig å lære i små porsjoner at livet byr på smerte av og til, og at smerte går over.

Dermed er jeg for eksempel ikke superstreng på påkledning. De har alt de trenger for å kle seg fornuftig tilgjengelig, men hvis de velger å ikke bruke det, lærer de både at det er lurt å gjøre det, og at ubehag finnes men går over. Det er det greit å lære før de møter Den Store Voksenverdenen, med virkelig smerte og ubehag.

Esme skrev:

Veldig bra og veldig enig.

En annen ting som er min hang-up da, er å lære barnet at det å være sliten, tørst, sulten, kald, trøtt og sånne ting ikke er farlige. Det hører med til et menneskeliv og man bør lære seg å takle dette også. Jeg tror det er viktig at barna får kjenne litt på disse følelsene, at det kan være godt å gå i skogen en lang dag og komme hjem og være kald og supersliten, at det er en bra ting også.

(Og om noen tror at jeg reklamerer for omsorgsvikt nå så smekker jeg til dem.)

Jeg er rørende enig med Esme.

Jeg synes også det er en veldig viktig ting å tørre og slippe kontrollen når barna er hos andre omsorgspersoner. Foreldre som detaljstyrer barnebarns omgangang med besteforeldre fremstår for meg som overbeskyttende. (Da mener jeg selvfølgelig ikke i tilfeller med matallergi o.l.)

Sitron skrev:

Hva? Er du en sånn som sender barnet sulten til sengs om det nekter å spise kvelds? :skingrestemme:

Jepp. Med gullende ren samvittighet.

Kanne skrev:

Jeg er rørende enig med Esme.

Jeg synes også det er en veldig viktig ting å tørre og slippe kontrollen når barna er hos andre omsorgspersoner. Foreldre som detaljstyrer barnebarns omgangang med besteforeldre fremstår for meg som overbeskyttende. (Da mener jeg selvfølgelig ikke i tilfeller med matallergi o.l.)

Det avnenger vel litt av besteforeldrene også da... noen er liksom truende til å finne på litt mer enn andre...

Malama skrev:

Det avnenger vel litt av besteforeldrene også da... noen er liksom truende til å finne på litt mer enn andre...

Njaa. Er det ikke litt sånn at enten så stoler man på dem eller så får de ikke være alene med dem? Jeg tenker litt sånn, uten at jeg har foreldre eller svigerforeldre hvor det har vært aktuelt å være bekymret for omsorgsevnen.

Kanne skrev:

Det er sjelden alle andre som er gale.

Jeg er helt uenig på et generelt grunnlag, kjenner jeg.
Folk er helt gale og skulle hatt lala-drops hele gjengen.

:bidrar:

Malama skrev:

Det avnenger vel litt av besteforeldrene også da... noen er liksom truende til å finne på litt mer enn andre...

Hvis besteforeldrene ikke er i stand til å ta seg av barnet ville jeg ikke overlatt barnet til dem. Det vil si hvis det var fare for liv og helse. Selvfølgelig kan man gi beskjeder av ymse slag, i hvertfall når barna selv ikke er store nok til å fortelle at de f.eks. er lettest å få til å sove om de har den blå bamsen i armkroken. Det jeg skrev var derimot detaljstyring, og det står jeg ved. Med det mener jeg detaljerte beskjeder om alt fra påkledning til matvaner og for-all-del-ikke-is-før-kl-slår-tolv. Ingen er det summen som avgjør.