[Språk]Gamle og nye grammatikk-betegnelser?

Til min store skrekk har jeg glemt mye av grammatikken min. Jeg snakker jo rent da, men hva hjelper det når jeg har glemt alle de grammatikalske betegnelsene? Ungen kom med en setning og ville ha hjelp til å vite hva et setningsledd inneholdt, og jeg hadde helt glemt ordet konjunksjon. For eksempel.

Men når jeg da begynner å nøste, så forstår jeg på henne at masse god gammel grammatikk nå heter noe helt annet! Og at det nå finnes subjunksjoner, og at det ikke heter preteritum og perfektum lenger, og verden står ikke til påske!

Så til frågan: Finnes det en enkel nettside eller enkel lærebok (for voksne) som forteller hva i all huleste som har skjedd bak min rygg de siste 30 årene, på en lett og oppsummerende måte - litt sånn "FØR: og NÅ: "opplegg?

(Og nei, ikke si at jeg jo kan slå opp i hennes bøker, for de er alltid på skolen når vi trenger dem. )

Språkrådet har en oversikt liggende her, som jeg mener er den gjeldende. Ellers svarer jeg med sann svir på konkrete spørsmål.

Så morsomt at denne tråden dukket opp, jeg tenkte på dette nå, at endelig komme jeg til å lære disse betegnelsene, for dette var klassen min ferdig med når jeg begynte i 6. klasse i Norge. Eldste hadde om diftonger denne uken, og da lærte jeg det også. 😀

Og her.

Ja, jeg tenkte å bare skrive en PM til Toffen, jeg innrømmer det.

Bare vær glad du ikke skal undervise andre i dette og det smetter ut perfektum i stedet for presens perfektum. Det er utrolig vanskelig å omstille seg når man har brukt den ene betegnelsen i 30 år.

Og dont get me started om de nye ordklassene....

Ble du skremt av tempus og finitte verbfraser, Missa?

Det er jo bare terminologi, da, dere. A rose by any other name would smell as sweet.

Enda et område der noen er utdatert.

Man mener fortsatt at Norge fikk grunnloven i 1814 og at Oslo er hovedstaden i Norge, sant?

Toffskij skrev:

A rose by any other name would smell as sweet.

Nope, this stinks.

Jeg pleide å være FLINK i norsk!

Toffskij skrev:

Det er jo bare terminologi, da, dere. A rose by any other name would smell as sweet.

... but would we know it is a rose?

Og jeg som ikke var stødig i de gamle betegnelsene engang.

I ordklassene er de viktigste endringene at det som før het konjunksjoner nå er splittet i konjunksjoner og subjunksjoner, og at en del ord er flyttet ut av pronomenklassen(e) og inn i andre klasser.

Skillet mellom konjunksjoner og subjunksjoner er veldig fornuftig, for de har jo helt forskjellig funksjon. Konjunksjoner (og, men, eller …) knytter like ledd sammen, mens subjunksjoner (at, da, fordi …) brukes til å underordne setninger med.

Pronomenflyktningene er alle sammen ord som har adjektivisk funksjon (de er alltid avhengige av substantiver, eller kan være det – min bok, den boka, ingen bok, alle bøkene, tre bøker) – pronomenklassen er det nå bare igjen ord som har substantivisk funksjon (han, den, man, en).

"Da, når, etter at, før enn, før, innen, idet, mens" sa jeg så kjekt, og forventet at jeg skulle bli beundret. Men fikk bare "Duh!" i retur og et fnys om at den regla der hadde hun ALDRI hørt, assa.

Og det stemte vel. :knirk: :fossil:

Dersom hvis så fremt ifall Ola ut i krigen skal, og eller men foruten slå ham midt på truten.

Jeg husker visst ikke denne reglen helt lenger, men det gjør jo ingen ting, for den er jo utdatert.

Jeg aner at Toffen kan bli rik på brevkurs i gramatikk for Modne Mødre her. Det var da ikke slik da jeg gikk på skolen.

Jeg har prøvd å lære utlendinger konjunksjoner og subjunksjoner. Veldig lett når man ikke helt forstår det selv. Og de stiller jo spørsmål om hvorfor det er sånn, må vite. Men det er jo bare sånn i mitt hode.