Nå har vi nettopp kommet tilbake fra en helt HERLIG to ukers ferie i området.
Og siden du ville ha tilbakemelding så får du det nå:Jeg bare lurer litt på, hvor gamle barn har du? Vi reiste med en toåring så jeg kan bare snakke ut fra det, og det var i allefall helt supert. Jeg tror strendene faktisk er mer barnevennlige enn voksenvennlige, det er jo gjerne voksne som har krav om at strender skal være store, vide, med fin, hvit sand. For toåringen var det i allefall ingenting i veien med strendene på Amalfikysten. Sanda (der det er sand) er stort sett grå og ganske grov, men på en del strender er det ikke sand, men mer runde små steiner. For en toåring hvis største interesse er å kaste steiner i vann (og som blir irritert av å få våt sand på hendene) var dette å komme til himmelen! Hun kunne sitte utrolig lenge i vannkanten og bare kaste steiner. I tillegg lette vi fine, glatte, runde steiner og små rundslipte glassbiter i fine farger som vi samlet og tok med hjem som små skatter. Noe annet som jeg likte godt var at mange av strendene var "lokale", små og veldig oversiktilige (liten sjans for tyveri og annet snusk, eller å miste barna av syne), og at vannet var utrolig klart og rent. Har du litt større barn er det kjempefint å ta utflukter med båt til grotter og små strender som det ikke går an å komme til på andre måter.
Positano og de andre stedene er ikke akkurat laget for barnevogner, det er mye trapper. Vi bar stort sett jenta på ryggen i MT eller patapum, det fungerte helt supert. Mindre barn er jo enda lettere å bære, og større barn kan for en stor del gå selv, så det burde gå greit hvis man ordner seg. Helt håpløst er det da ikke med vogn, som regel er det omveier man kan gå i stedet for trapper. Den store, store fordelen er at inne i sentrumene i disse byene på Amalfikysten er det ikke biler! Deilig å slippe å tenke på trafikk. Løping i trapper er dessuten også stas for en toåring.
Det går veldig greit å ta buss mellom de ulike byene langs strekningen, selv om bussene er noe uregelmessige mhp tabellene. Men vær obs på reisesyke, veiene er svingete og både jeg og vesla ble uvele selv på korte turer (bilsyken jeg led av som lita jente har jeg egentlig vokst av meg, men den gjør en liten gjesteopptreden nå som jeg er gravid). Utsikten fra veien er bare helt fantastisk, så til tross for lett bilsyke satt jeg bare med åpen munn og beundret hver gang vi beveget oss langs denne.
Vi var ikke på Capri, men etter anbefalinger reiste vi til Ischia og overnattet en natt der. Det er billigere og mindre turister. Drar dere dit vil jeg anbefale å ta bussen til den lille byen Sant' Angelo. Utrolig vakkert! Der er det også fine strender, til forskjell fra Ischia Porto hvor du kommer i land. Ingen biler i sentrum der heller.
Etter Ischia og de små byene langs Amalfikysten ble Sorrento egentlig litt skuffende. Større, mer bråkete, mer trafikk, gågatene fullere av guider med pakketurister på slep.. Men jeg må jo likevel si at det var fint der også, vi koste oss med å rusle i gågatene der og se på alle folkene og alt det rare, sløve i parker, spise is etc. Hadde en liten strandstubb nedenfor hotellet som helt fint tilfredsstilte vårt behov (som bestod av bading, steinkasting og mat). Vi var der et par dager etter at vi måtte flytte ut fra leiligheta vi leide ei uke i Praiano (midt mellom Positano og Amalfi), på vei tilbake til Roma, så da var det greit. Men er man først i Positano er det ingen grunn til å ta en utflukt til Sorrento i allefall (om det nå ikke er for å handle da, de hadde en del butikker der såvidt jeg kunne se, men jeg var ikke innstilt på shoppekanalen så det hadde ingen verdi for min del).
Gled deg til en flott ferie!
