Carl Frode Tiller: "Innsirkling"

Jeg er omtrent midtveis i denne boken og er imponert over hvor stor innsikt og forståelse forfatteren viser. Om han ikke har studert psykologi er menneskekunnskapen og observasjonsevnen imponerende! Jeg har aldri lest en bok som har vist innsikt i den menneskelige psyke på denne måten. Likevel når den ikke helt inn til meg. Jeg vet ikke hva det skyldes, kan hende det ligger hos meg. Opplever dere andre det samme? Jeg kjenner meg igjen i mye, men tårene lokker ikke, for å si det slik, ikke blir jeg forbanna eller noe annet heller.

Vil dere si at boka er tung? Jeg vet ikke om det er riktig å si at den er tung, krevende eller hva, men den er kompakt, kanskje? Det er ingen lettutgave av en bok, iallfall.

Er denne boka representativ for hvordan CFT skriver?

Ja, den er ikke så verst representativ, synes jeg. Det er mørket som er Tillers litterære domene, og jeg synes han mestrer det godt. Dessverre er jeg av typen som forholdsvis raskt glemmer detaljer fra bøker jeg har lest, men her er en liten diskusjon vi har hatt om Innsirkling her tidligere. (Kanskje greit å ikke lese den før du har fullført boka, for jeg ser at jeg skriver en del om siste halvdel der.)

Takk for tips, Elinblu, skal holde meg unna linken til jeg er ferdig med boka.

Jeg er usikker på om jeg forstår hva du spør om? Jeg leste den for en god stund siden så jeg husker ikke detaljene rundt leseropplevelsen, men jeg husker at jeg syns den traff meg hardt og brutalt på mange områder. Jeg ble heller ikke rørt eller provosert, men kanskje mer rystet.

Kan ikke huske at jeg syns den var tung.

Rystet fordi?

Fordi jeg syns han gikk så langt. Jeg har skrevet et par eksempler i den tråden det er linket til, men det er spoilere så du bør kanskje vente til du har lest ut boka.

Det verste (beste?) har jeg i vente?

Det tør jeg ikke svare på siden det er så lenge siden jeg leste boka.

Jeg synes boka startet veldig bra, men tapte seg litt etter hvert. Har litt problemer med å sette fingeren på hvorfor, men det var nok en av fortellerstemmene som virket mindre troverdig på meg.

Det går langsomt framover, antakelig fordi det er stor motsetning til de siste bøkene jeg har lest som har vært svært lettleste. Er godt med bøker uten overflate, synes slike kan være slitsomme i lengden, men jeg trenger ikke mange Tiller-bøker på rad heller. Neste bok blir en lettlest en!