Men hva i all verden hjelper det, når fotgjengere som åpenbart tror seg usårbare, rusler rundt på høstmørke veier, nesten usynlige i sine mørke klær, og helt uten antydning til refleks?
I det jeg setter meg inn i bilen, er lille meg prisgitt en enorm maskin på 1,5 tonn, og min egen evne til å myse stivt mot veien foran meg i håp om å oppdage mørkemenner og mørkedamer - om til og med mørkebarn - tidlig nok til å unngå skumle situasjoner...
Har du funnet frem refleksen?
Her om dagen fant jeg forresten noen aldeles nusselige smily-reflekser, ganske store sådan, som kunne limes på glatt stoff....Og etter 12 timer ville de tåle forsiktig vask. Slike burde være mulig å få på Ihne tenker jeg...Og mammaen og, for den sags skyld. Og vogna som vi av og til bruker til barnehagen. Ellers er selvsagt refleksvestene for lengst funnet frem. 🙂