Er det mange (forhenværende) korpsmusikere her?

Det ser ut som om FP har mange fløytister i hvertfall. Spilte du i korps som barn? Hva da? Har du hatt nytte av det siden og spiller du ennå?

*nysgjerrig*

Juff her. Eller baryton som det het da jeg startet i 2. klasse og jeg følte at kassen var større enn meg selv.

Spilte i korps fram til jeg var 18 og begynte på Toneheim og hadde vel planer om å fortsette videre med musikk, men det ble ikke noe av. Ga meg vel i korps for 6 år siden. Så det blir nesten 20 år med korps det.

Jepp- spilte kornett i korps hele barne og ungdomstiden.

Hehe ja, Klarinett.

Spilte tverfløyte i noen år på barneskolen .. Absolutt alt er borte vekk og glemt for lenge siden, så nei, har ikke noe nytte av det i dag.

Har spilt i korps som barn, holdt opp i åresvis, og dro i gang igjen med øl og hornmusikk i studietida. Der traff jeg Andamannen, så jeg har hatt en viss nytte av det siden, ja.

Klarinett i 6 år - ble aldri særlig god, dessverre, og har aldri spilt noe mer klarinett etter det. Begynte å spille piano etter at jeg slutta i korps. Det har jeg glede av ennå.

Kornett og trommer.

Jeg spilte fløyte i korps i 15 år, fra jeg var 10 til 25. Ettersom jeg traff (den fløytespillende) mannen min i et korps i studietida, må jeg nok si at jeg har hatt nytte av det, ja. Vi ble sammen etter å ha spilt duetter i kjelleren på studentblokka en periode. Nå har dessverre fløytene - med korte avbrekk - ligget på hylla i over 10 år, men jeg håper at vi snart finner dem fram igjen. Musikken er noe jeg savner i livet mitt.

Til høsten har skolekorpset 40-årsjubileum, og det ryktes at alle tidligere medlemmer oppfordres til å være med på en konsert. Jeg blir nok med. Vi var for øvrig gode den gangen, og ble norsk og nordisk mester for janitsjarkorps.

Jeg må ellers legge til at jeg aldri følte meg som en del av korpsmiljøet; der falt jeg alltid litt på siden og trivdes ikke så godt. Når jeg likevel fortsatte, var det på grunn av musikken. Vi fikk prøve oss på mye fin og litt atypisk korpsmusikk. Jeg har ofte tenkt at jeg egentlig hadde passet bedre inn i et orkester.

Klarinett i mange år, utrolig mange morsomme turer og samlinger opp igjennom. Spilte frem til jeg var 20, og nå har vi nettopp begynt med årlige gjenforeninger.

Jeg spilte trombone i skolekorps i 3 år før jeg tok til vettet og la opp til fordel for idretten.

Mannen har spilt kornett i bortimot 20 år, men ga seg like før han møtte meg.

Jepp. Spillte klarinett i korps i ca 5 år.

Jeg lærte meg å lese noter, jeg lærte enkel musikkteori og jeg fikk trent opp intonasjonen, sistnevnte er ganske viktig og jeg tror det er bra å begynne tidlig.

Alt dette hadde jeg god bruk for da jeg gikk på musikklinja og hadde klassisk sang som hovedinstrument.

Jeg spilte saksofon i seks år, før jeg prioriterte fotball for fullt.

Jeg spiller ikke i dag, men vil si jeg har hatt nytte av det ettersom jeg lærte noter.

Jeg startet på el-orgel *trøste og bære* da jeg var 7, og spilte det til jeg fikk trumfa igjennom overgang til fløyte da jeg var 11-12. Og spilte det i 10-12 år i og utenfor korps, og piano og sang ved siden av mest for gøy og for å lære litt teori. Så sto jeg der med musikk på universitetet og medisinstudiet å velge mellom. Jeg vet ikke om det var fornuften som seiret eller hva det var, men jeg valgte i hvertfall medisin, og siden har jeg ikke spilt så mye. Jeg savner det egentlig, det er alt for lite musikk her i huset. Før ungene kom, hendte det vi spilte sammen (mannen spiller gitar), men nå blir det lite. Dessverre. Men jeg har stor glede av å kunne litt tross alt. Som når jeg spiller andrestemmene til pianoleksa til poden.

Katta skrev:

Jeg startet på el-orgel *trøste og bære* da jeg var 7, og spilte det til jeg fikk trumfa igjennom overgang til fløyte da jeg var 11-12. Og spilte det i 10-12 år i og utenfor korps, og piano og sang ved siden av mest for gøy og for å lære litt teori. Så sto jeg der med musikk på universitetet og medisinstudiet å velge mellom. Jeg vet ikke om det var fornuften som seiret eller hva det var, men jeg valgte i hvertfall medisin, og siden har jeg ikke spilt så mye. Jeg savner det egentlig, det er alt for lite musikk her i huset. Før ungene kom, hendte det vi spilte sammen (mannen spiller gitar), men nå blir det lite. Dessverre. Men jeg har stor glede av å kunne litt tross alt. Som når jeg spiller andrestemmene til pianoleksa til poden.

Ikke sant, det er slik jeg bruker det også. Mannen og jeg har spilt i noen brylluper sammen - sist var det vel faktisk med meg på gitar, til og med.

Jeg startet for øvrig også med orgel og gitar. Deretter begynte jeg å spille fiolin, og så tok etter hvert fløyta over som hovedinstrument.

Spilte fløyte og etterhvert piccolo fra jeg var 9 til jeg var 27 i ulike korps, i tillegg til musikklinje, ulike ensembler, som solist osv. Jeg har vært spillelærer også og jobbet flere år på musikkskole.

Jeg har spilt i noen ganske gode korps, gikk på ulike sommerkurs og har hatt stor glede av musikken. Jeg kommer fra en liten kommune med stort musikkmiljø. I klassen min spilte nesten alle i korpset og vi hadde alltid noen sambygdinger på musikklinjen, musikkonservatorier, musikkhøyskolen osv. Det var veldig inspirerende og morsomt.

Det er for øvrig forstemmende å se hva som har skjedd med korpsmiljøet i kommunen de siste 20 åra. Korpset mitt er for lengst slått sammen med en av konkurrentene. På 17. mai fikk jeg så vidt hørt den gamle hovedfienden Lillestrøm skolekorps i aksjon, med knappe 40 musikanter. Det er tydeligvis helt ut med korps nå. I glansdagene var vi 120 som marsjerte i gata på nasjonaldagen - og det var utenom aspiranter og rekrutter.

Jeg har spillt Baryton og Kornett i skolekorps i 3 år, fram til jeg var 12 år. Så hadde jeg pause fram til i høst - dvs pause i 18 år. Nå er jeg med i musikklaget her i bygda. Jeg er ikke særlig flink, men jeg innbiller meg at jeg lærer stadig. 🙂

Jeg spilte fløyte i korps fra jeg var ni til jeg var 22, da måtte jeg ta en pause på grunn av en håndleddskade og kom aldri i gang igjen. På et tidspunkt spilte jeg i tre korps samtidig, da var det travelt da.

Egentlig kunne jeg tenke meg å begynne igjen, men først må den stakkars fløyta mi få seg en grundig overhaling, og siden jeg ikke har hatt overskudd til å finne ut hvor jeg bør få gjort det enda så har jeg vel ikke overskudd til å begynne å spille igjen heller.

Spelte klarinett, begynte vel da eg var 10. Lærte meg etter kvart tverrfløyte også, så eg kunne undervise nybegynnarar i begge delar. (Var da også dirigent for mitt barndomskorps nokre år)