Også snakker de sakte og inderlig. Setter blikket i deg og tar lange kunstpauser når de snakker , sånn at de brillliante ordene, setningene, erfaringene og konklusjonene får riktig tyngde og kan synke inn hos mottakeren, som de små, glitrende skattene de er .
Og man kjeder seg så inderlig. Men man er jo godt oppdratt og greier, så man gjør sitt ytterste for å nikke og mhm'e mens man lurer på om man egentlig har mest lyst til å sovne eller gi den enkle sjelen av en viktigper grisebank.
For fuck's sake.
:godt å få det ut, gitt: