Jeg er sjokkert! (husarbeid)

Jeg er en sånn som liker stryking... Her i huset har strykebrettet fast plass og er i bruk hver dag. Må liksom ha strykejernet over alt jeg har av klær. Merk alt jeg har.

Jeg gikk forbi noen strykebrett på Ikea i dag og vurderte om jeg skulle kjøpe et da jeg ikke har fra før, men innså at siden det kun er navnelapper på veslas klær jeg noen sinne orker å stryke så innså jeg at det hadde liten hensikt og ville være bortkastede penger.

Navnelapper, ja.. Jaja. Skomakerns barn, osv.

Stryking er nå likevel bedre enn stryknin.

Stryking er terapi. Berre å stå der, ta livet med ro og sjå kor fint det blir. I hear you, sista!

MammaHeksa skrev:

Stryking er nå likevel bedre enn stryknin.

Det er jeg jaggu ikke sikker på.

Primrose skrev:

Det eneste jeg stryker er perlebrettene til jentungen og bunadsskjorta.

Her også. Det er sågar så ille at min eldste i en alder av 6 år ikke visste hva et strykejern egentllig var, og kalte det konsekvent for en perlestryker.

For å si det sånn, når man finner tid til å stryke ting, da mener jeg nesten at man har et fattig liv.

Myrsnipa skrev:

Her også. Det er sågar så ille at min eldste i en alder av 6 år ikke visste hva et strykejern egentllig var, og kalte det konsekvent for en perlestryker.

Tussa skrev:

Stryking er terapi. Berre å stå der, ta livet med ro og sjå kor fint det blir. I hear you, sista!

Ta det med ro? Se hvor fint det blir?

nononono.

Stå der og banne (innvendig om det er småbarn eller svigermødre tilstede) over skrukkene det blir!

Her i huset strykes lite. Jeg vil vel egentlig påstå at HER i huset (vi har bare bodd her siden juni da...) har svigermor, som bor på andre siden av landet, strøket mer enn oss... hun har det med å komme på sånne tider da ting skal stykes, duker til bursdag og sånt...

Jeg elsker å stryke klær. Det gir meg en indre ro.

Burde altså strøket mye oftere...