Fortelle meg om hundehold?

Gratulerer med valget - og lykke til!

Med rette innstillingen, og den har dere jo, så kommer dette helt sikkert til å gå kjempefint. Vi har selv fått oss hund nå etter omplassering pga. allergi, og det har gått veldig fint. Hun er 1.5 år, og det har vært en sann fornøyelse å få en så og si ferdig oppdratt og husren hund i hus, etter å i et år ha sett hvordan mine foreldre har jobbet med sin hund (som er vår hunds kullsøster). Med små barn ville det vært helt uaktuelt med valp for vår del, nå har vi fått hunden vi ønsket oss allikevel!

Hun var ikke så vant med barn fra det hjemmet hun kom fra, men det var barn i heimen der hun ble født. Det har gått over all forventning - det eneste vi "sliter" med nå er at hun har blitt veldig eiesyk over hus/hage og bil, slik at hun bjeffer en del bare hun hører en dør slamre, noen går forbi bilen hvis hun sitter inni (ja, til og med på mopedister og andre biler som evt. "kommer for nære" når de kjører bak ) og vi jobber med å få henne til å slutte med dette. Hun er en vakthund, og får lov til å varsle, men skal slutte med turene sine så snart vi sier stopp og varsler tilbake at det er trygt osv. Hun hadde et helt sykt forhold til mat som vi også har fått langt bedre orden på over kort tid, og ellers går det veldig greit altså.

Det er koselig for oss, det er supert for ungene - de storkoser seg, og det er en genial ting når det gjelder å komme seg ut på tur! 🙂

Gleder meg til å høre mer. Vet dere mer presist om når dere får henne?

Ikke enda. Dvs, mannen snakket med sin far, som altså eier henne pr i dag, i gårkveld etter at jeg hadde lagt meg, så jeg vet ikke om det fremkom noe planer der, får høre når mannen står opp.

Hund er suverent så lenge dere har tid - og så lenge dere ikke er slike som reiser "I tide og utide". Det er lettere å skaffe barnevakt til barn enn til Hund, føles det nesten ut som.

Mye tyder visst på at hunden kommer om ei ukes tid, mot slutten av neste uke.

Vi reiser ikke "i tide og utide", men vi reiser jo noen ganger i året, men da med bil, og tanken er jo å kunne ta hunden med, i alle fall til min familie, muligens litt vanskeligere til mannens familie, siden det er der allergien er (vi pleier bo hos svigermor da, men å sette igjen hunden svigerfar skaffet mens de fortsatt var gift hos henne mens vi besøker ham med sin nye familie er muligens litt på kanten.... men jeg ser ikke så mange alternativer... Vi får se, problemet oppstår til jul.... lenge til enda, ikke sant?)

Så lenge dere skal være i norge, sverige etc - så er det jo ikke noe problem. Vi hadde hund helt til lillebror var noen mnd - da fikk oppdretterne han tilbake (han var 8 år) for hos oss fikk han for lite oppmerksomhet.

Vi lar stort sett hunden være på "hundehotell" hos svigers når vi reiser bort. De passer han gjerne noen helger i året ellers, også, siden svigerfar forguder skapningen. 🙂 Den gangen alle reiste på familietur til Hellas, måtte han dog på ordentlig kennel, men det var visst storveis, selv om matfar ringte dit flere ganger for å høre hvordan det stod til.

Med hund i hus blir man tvunget både til å være mer utendørs på tur, og dessverre blir det også MYE hyppigere støvsuging.

Våre bilturer (med hundebur og barnevogn i baggasjerommet... håper vi klarer oss uten søskenvogn...) holder seg godt innenfor landets grenser. Vi kjører "hele dagen", men holder oss i landet. Så det er ikke noe problem. Drømmen om en "sydentur" blir muligens litt vagere, om vi ikke flytter nærmere min familie. Mine foreldre er ikke hundefolk, men klarer tilnød å passe den, min bror har hund, de klarer det sikkert også. Dog, det finnes jo hundepensjonater, så jeg anser ikke sydenferiedrømmen som heeeeelt tapt heller.

Hyppigere støvsuging er nok absolutt nødvendig, men denne hunden har svært kort pels, så det er ikke sånn ILLE. Vi har kun et teppe på gulvet, leketeppet til Knerten, med veier på.. Så stort sett kan det forsatt løses ved en mopp, regner jeg med.

Min mor sin hund er en blanding mellom labrador og pinscher, og den er bare et helt nydelig vesen. Utseendemessig kan hun karakteriseres som en dverglabrador med litt lange, tynne ben :knegge: .

Han er født med en overdose lykke og kjærlighet i blodet og er glad i alle, og vil være med på alt. Til tider litt for energisk men nå i en alder av 1,5 år har han begynt å roe seg og kommer fortere "nedpå" igjen. Jeg hadde gjerne valgt en pinscher ved valg av familiehund. Nå er min mor sin hund nesten like mye vår, vi bytter litt på å ha han fordi min mor har hatt litt liten leilighet det siste året.

Malama skrev:

Min sønn er ikke vant til barn

Stakkars da...

Superior skrev:

Stakkars da...

Du kan så si

Det verste er vel egentlig at det er sant! Han er ikke vant til hund, men han er ikke vant til (andre) barn heller i særlig stor grad. Joda, vi leker med ei venninne han har fra barselsgruppa innimellom, og det hender vi slumper til å treffe noen på lekeplassen. I vinter gikk vi i åpen barnehage, men å sitte inne der i fineværet passer oss dårlig på denne tiden av året, og så mye av dagen gikk bort, det passet ikke døgnrytmen vår heller, så vi sluttet når det ble vår/sommer. Så han er faktisk ikke så vant til barn heller. (Men begynner i barnehage om en mnd, da blir han nok det...)

Det er ikke nødvendigvis slik at korthårede hunder røyter mindre. Hårene er dessuten stive og setter seg fast overalt. Jeg har selv setter, og den har vel middels lang pels. Det er absolutt ikke røyting som er hovedproblemet, men det at den drar med seg sand inn halve året, og helst bør dusjes etter hver eneste tur.

Snuppa forguder hunden, men han har jo "alltid" vært der. Han er mer halvlunken til henne, og stikker unna så raskt han har sjansen. 🙂

Barn må virkelig lære seg å respektere hunden og lese hva hunden vil. Vi fikk valp i fjor og det har vært kjempe flott, men jentene har også måtte lære seg en fin måte å irettesette hunden på. Ikke hyle, løpe rundt, plystre, og diverse herje-lek. Det gir en urolig hund, hvertfall innendørs.
Hopper hunden på dem og her i huset er det uaktuelt, så må de lære å si nei.


Lykke til. ( og lykke til med barnehage start. Tror det er gull verdt i den alderen )

Høres ut som en koselig hund dere skal få.
Vi fikk valp da jeg var høygravid sist, midtvinters.
Men det gikk fint det og, og ungene elsker voven og motsatt

Denne hunden røyter ifølge de som har den ikke så mye, men drar nok inn litt sand og sånn i tillegg, selvsagt. Her er det dog snakk om en cm stri pels, det er ikke mye sand som setter seg i den. Men selvsagt røyter den, og selvsagt må det medføre ekstra rengjøring.

Knerten, og etterhvert mikro, må selvsagt lære seg å respektere og forstå hunden, og leke med den på rett vis. Det blir spennende, men går sikkert bra.

Nå har vi sommerbesøk av en annen hund, og Knerten som ikke egentlig pleier bry seg om hundene så lenge de ikke slikker på ham, er rett og slett redd. Han nekter å klappe, selv om både han og hunden holdes, og leker veldig begrenset, vil ikke komme for nær hunden, rygger, klatrer opp i sofaen, sitter helst på fanget mitt, og jeg kjenner pulsen hans, hjertet slår fortere, jeg kjenner det utenpå genseren, han er rett og slett REDD!

Det liker jeg ikke... hunden har bare vært her et døgn, han kjenner den fra før da, så jeg håper det skal gå seg til, men jeg er skeptisk. Jeg er IKKE redd denne hunden, så jeg overfører ikke slike følelser, jeg klapper henne, sier hun er snill, liker å få kos etc. Men han vil bare ikke...

Det går over. Ikke tving han og skjerm han fra hunden. Så vil det gå seg til.
Vår eldste var LIVREDD hund, virkelig så redd at han skrek og hylte og løpt og ble helt vanvittig. LØsningen på det var å kjøpe egen hund. Nå er han ikke lenger redd hunder. Og han oppfører seg naturlig rundt dem, slik at de heller ikke er redde for han 😉

Hunden bryr seg døyten om gutten. Han løper ikke rundt og hyler, så hun rusler nå bare ufortørnet videre...

Hun er en god del i buret sitt, dessverre, for at han skal få slappe av og leke fritt. Hun er vant til det da, sover i (lukket) bur på natta bl.a, er det åpent får hun ikke sove, tilvendt bursoving fra oppdretteren, så hun lider vel ikke, men det er jo litt trist da.

Hunden vi får, er ikke vant til å være i bur på dagen, så det er mulig vi rett og slett må ommøblere grindene vi nå har for trappene, og dele stua i to, og la dem ha en del hver. For han kan ikke gå rundt og være redd i alle fall.

Hunden kommer i morgen. I dag har Knerten turt klappe hunden som er på besøk, så det går da fremover.