Julekalender - årsaken til at vi ikke har likelønn?

Kalendere ordnet jeg ved et par tastetrykk på nett i oktober. Nå er jeg på fagforeningskurs.

Éowyn skrev:

Kalendere ordnet jeg ved et par tastetrykk på nett i oktober. Nå er jeg på fagforeningskurs.

Kamerater, kamerater, det er kun én luke til hver!

Jeg synes det er fascinerende få menn som lager pakkekalender, ihvertfall. Og slikt set går Den Norske Kvinne rett inn i teorien om at kvinnen er kulturbæreren i svært mange samfunn. Noe som igjen settes opp med teorien om at "dere får ikke ta kvinnene våre" hvis kvinner velger kulturelt utradisjonelle partnere, og at kvinner må ivareta familiens ære. (Det var en digresjon)

Vi har ikke pakkekalendere. 1) Jeg gidder ikke lage og har aldri hatt selv. 2) Mannen synes de bør ha, men gidder ikke lage og 3) De får mer enn nok til at jeg blir kvalm uansett.

Jeg skjønner noe av poenget selv om det alltid i slike utbroderes for mye. Jeg kjenner i hvert fall veldig på at det er vanskelig å kombinere karriere og å følge opp ungene så mye som jeg skulle ønske (sikkert også fordi jeg trenger mye "komme meg"-tid). Jeg har i hvert fall senket karriereambisjonene betydelig etter at jeg fikk barn. Sikkert av flere grunner, men å rekke å være mor er en av dem.

Men jeg ser like mye ned på fedre som ikke har tid til ungene sine som mødre som ikke har det.

Jeg syns artikkelen var idiotisk. Hvor lang tid tror folk egentlig at man bruker på en kalender?

Ikke skjønner jeg hvorfor ungene blir mer mettet av pakkekalender enn av legokalender heller. En gave hver dag er det jo uansett hvordan innpakningen er.

Er ikke dette litt den matboksdiskusjonen om igjen egentlig? Jeg er usikker på hvor mye pakkekalendere i seg selv påvirker likestillingen, altså. Det jeg kan se, er at i de aller fleste parforhold, inkludert mitt eget som jeg ellers ser på som likestilt, er det kvinnen som ordner det meste av julegaver, kalendere, julekort og andre juleforberedelser. Det er jo påfallende, og det er klart at det nok tar fokuset vekk fra en del andre ting i den mest intense førjulsstria. Jeg synes det er interessant å se på kjønnsrollemønster, også i forhold til jul, men sånne artikler bidrar ikke helt til spennende diskusjoner, synes jeg. Det blir så bastant.

Jeg tror ikke menn bryr seg om sånt, så enten gjør vi det, ellers så blir det ikke gjort. Hos oss blir det ikke gjort stort sett. Altså vi kjøper julegaver, men det er stort sett det. Jeg har den absolutt travleste tida på jobb i november og desember, så det er ikke mye tid/krefter til cøppcakes, pepperkaker og fargekoordinerte barn.

Mannen min har det ikke så travelt nå, men han kunne ikke bry seg mindre om å pynte til jul.

Meissa skrev:

Jeg synes denne polariseringen i slike artikler er tåpelig. Kan man liksom ikke bruke tid på barna samtidig som man er karrierekvinne? Jeg synes det alltid blir det samme som blir sagt i sånne artikler. Denne gangen er det manglende julekalender som karrierekvinner ikke skal ha dårlig samvittighet for, forrige gang var det baking og før der igjen var det fine matpakker. Jeg tror det må være svært få kvinner som kjenner seg igjen i disse innleggene, foruten om de som skriver dem, kanskje. De må til gjengjeld føle seg veldig mindreverdige når de absolutt må rakke ned på alle andre for å oppleve seg som en god mor. Hvilket er totalt unødvendig. Tipper det er mange kvinner i redusert stilling i lavtlønnsyrker som ikke baker brød hver dag, stamper ut agurkhjerter eller løper rundt i byen etter 24 adventspakker.

Ja, jeg nikker til det du skriver. Blir lei av alle disse artiklene som sier det samme hver gang.
På den ene siden skal en bruke enda mer tid på barna sine, det kommer jo avogtil innslag i mediene om det også. Men når en forsøker å gjøre noe hyggelig gjerne sammen eller kanskje for barna, nei så er det jammen ikke bra da heller. Lager du designermatpakker og cupcakes så er det vertfall IKKE bra.

mkj skrev:

Jeg tror ikke menn bryr seg om sånt, så enten gjør vi det, ellers så blir det ikke gjort. Hos oss blir det ikke gjort stort sett. Altså vi kjøper julegaver, men det er stort sett det. Jeg har den absolutt travleste tida på jobb i november og desember, så det er ikke mye tid/krefter til cøppcakes, pepperkaker og fargekoordinerte barn.

Mannen min har det ikke så travelt nå, men han kunne ikke bry seg mindre om å pynte til jul.

Jeg tror ikke det er så enkelt, altså. Mannen min bryr seg definitivt om jul og pynting og en del forberedelser han altså, likevel ser jeg at jeg tar mer av ansvaret for gaver og julekort og sånne ting. Og jeg ser utmerket godt at noe av det skyldes meg sjøl, at jeg tar ansvaret fordi jeg gjerne vil ha ting sånn eller sånn. Så her er det i hvert fall minst to sider av saken.

ingling skrev:

Jeg tror ikke det er så enkelt, altså. Mannen min bryr seg definitivt om jul og pynting og en del forberedelser han altså, likevel ser jeg at jeg tar mer av ansvaret for gaver og julekort og sånne ting. Og jeg ser utmerket godt at noe av det skyldes meg sjøl, at jeg tar ansvaret fordi jeg gjerne vil ha ting sånn eller sånn. Så her er det i hvert fall minst to sider av saken.

Men gjør det noe? Altså om ikke mannen din blir veldig formådd ved at du tar over forberedelsene. Kvinner er oftere opptatt av sånne ting enn menn. Er det krise da? Jeg er lei av det hele tida skal rakkes ned på det som kvinner ofte er opptatt av enten det er å strikke, bake cup cakes, scrappe, lage mat og hva ellers. Blogger vi så er det pinadø feil det også. Men menn kan skru på biler, spille tvspill, snekre, samle frimerker og liker de å lage mat eller fargekoordinere barna. Jippi! Men ikke kvinner, nei, de skal være alvorlige karrirekviner og tenke på likestilling. Det irriterer meg. Vi må da kunne få lov å ha to tanker i hodet vi også.

(Jeg mener at du rakker ned på noen altså, men i sånne artikler)

Jeg tenker akkurat det samme som i matpakkediskusjonene og alle de andre lignende som dukker opp innimellom. Vi som kvinner må faktisk ta tak i oss selv dersom vi ikke har god nok selvfølelse til å takle at andre gjør noe vi ikke har overskudd eller lyst til å gjøre. Ingen av oss har tid til å gjøre alt perfekt og jeg har heller ikke lyst til å ofre meg selv totalt for å prøve.

Heh.. Jaja. Sånne likestillingsartikler stemmer så å si aldri her, og dette var intet unntak. Det er vel omtrent det jeg har å si, verden er ikke i svart/hvitt og jeg har for mye annet å ha dårlig samvittighet for.

Meissa skrev:

Men gjør det noe? Altså om ikke mannen din blir veldig formådd ved at du tar over forberedelsene. Kvinner er oftere opptatt av sånne ting enn menn. Er det krise da? Jeg er lei av det hele tida skal rakkes ned på det som kvinner ofte er opptatt av enten det er å strikke, bake cup cakes, scrappe, lage mat og hva ellers. Blogger vi så er det pinadø feil det også. Men menn kan skru på biler, spille tvspill, snekre, samle frimerker og liker de å lage mat eller fargekoordinere barna. Jippi! Men ikke kvinner, nei, de skal være alvorlige karrirekviner og tenke på likestilling. Det irriterer meg. Vi må da kunne få lov å ha to tanker i hodet vi også.

(Jeg mener at du rakker ned på noen altså, men i sånne artikler)

Neida, det gjør ikke noe. Men jeg synes jo det er greit å reflektere over kjønnsroller og hvordan ting fungerer både i samfunnet og ellers, så jeg prøver å være bevisst om hvorfor jeg handler som jeg gjør og hva som ligger bak. Jeg er helt enig i at denne og mange andre kommentarer og artikler er skikkelig lite nyanserte og ganske dårlige, det skrev jeg jo også lenger opp. Jeg har til gode å lese noe som oppsummerer disse tingene på en vettug måte.

Grunnen til at mange velger deltid er jo at hverdagen skal gli lettere og at man ønsker å følge opp barn og hjem uten for mye stress. Det er jo så klart ikke en pakkekalender det handler om, men hva dette "hverdag" skal bestå i. At vi fyller "hverdag" med mer og mer kanskje som gjør at man ikke rekker eller har lyst til å jobbe fulltid. Om pakkekalendre, hjemmelaget økologisk mat, hjemmebakte brød, fancy matpakker, store barnebursdager, være med barna på alle fritidsaktiviteter, rundvask hver uke osv er selvsagt del av hverdagen så er det ikke så rart om mange har følelsen av å ikke strekke til. Noen klarer begge delene, andre klarer ingen av delene, noen driter i hva andre mener, men trenden der kvinner velger deltid og hjem fremfor karriere er jo der.

Årets pakkekalender-krig er i gang igjen.

Jeg skal være kjerringa mot strømmen i år igjen, jeg da. 100% stilling i mannsdominert miljø og pakkekalenderlager/advents-/julepyntdiller med mann som har meninger om julepynt.

Når det er sagt så er det jo et vesentlig poeng at kvinners deltidsstillinger hindrer likestilling på arbeidsmarkedet. Det er også slik at det har vært en dreining i samfunnstrenden mot at kvinner skal være opptatt av barn, hjem og huslige sysler og at det er fler som velger bort karriere enn det var på slutten av 90-tallet. Den typen tendenser i samfunnet er ikke noe man kan måle på individnivå, så det er ikke så veldig interessant hva den enkelte FP'er eller FP'eres venner gjør egentlig. Det interessante er at en gruppe av en viss størrelse faktisk velger bort arbeidsdeltakelse eller full arbeidsdeltakelse for å gjøre tradisjonelle kvinneoppgaver i hjemmet, og at det ser ut til å bre litt om seg.

Veldig enig med både vixen og Røverdatter, det er godt noen vet å formulere seg. :trøtt:

Jeg måtte flire litt av denne, fordi jeg akkurat fant igjen julekalenderplanleggingsnotatene mine bakerst i en bunke med styrepapirer, ettersom jeg satt og gjorde dette mens jeg bekledde et forholdsvis viktig styreverv. Fordi ikke alt som foregår på et åttetimers styremøte er like hot.

Dersom julekalender er noe man gjør fordi man føler at egne barn blir skadelidende og sosialt utstøtt dersom man ikke gjør det, så er dette et problem. Men jeg opplever at det er svært stor variasjon? Noen har sjokoladekalender, noen har ferdig lekekalender, noen har aktivitetskalender, noen har pakkekalender, noen har en kombinasjon...

Men jeg synes at ingling har et poeng. Kjønnsrollemønsteret i familien er aldri mer synlig enn i desember måned. Og så kan man si at det er jeg som lager mat og planlegger ting hele året, det bare blir mer synlig i desember fordi det foregår så mye akkurat da av de oppgavene jeg har hovedansvaret for. Men mannen mener jo også at det er hyggelig at vi sender ut julekort, så det er jo egentlig ingen logisk grunn til at ikke han kan sende til de som er primært hans venner - sånn rent bortsett fra håndskriften.

Jeg har forseggjorte julekalendre. 2/3 selvsydd og alt. Men nei, inni kalendernissene er det ikke 72 forseggjorte, dyre og pent innpakkete gaver. Det blir 72 sjokoladebiter.

Vi har hatt fine og fancy kalendergaver og ungene ble mette og jeg ble blakk. 72 ok ting blir fort et par tusen.

Acsa skrev:

Men jeg synes at ingling har et poeng. Kjønnsrollemønsteret i familien er aldri mer synlig enn i desember måned. Og så kan man si at det er jeg som lager mat og planlegger ting hele året, det bare blir mer synlig i desember fordi det foregår så mye akkurat da av de oppgavene jeg har hovedansvaret for. Men mannen mener jo også at det er hyggelig at vi sender ut julekort, så det er jo egentlig ingen logisk grunn til at ikke han kan sende til de som er primært hans venner - sånn rent bortsett fra håndskriften.

Sånn er det her også. Mannen synes det er hyggelig at jeg er så glad i jul og at jeg liker å planlegge, organisere og bake til jul. Han hadde aldri i livet gjort det på samme vis eller lignende selv. Det med organisering og mange tanker i hodet samtidig innser jeg at det er jeg som har her i familien. Det hadde nok helt sikkert blitt både middager, bursdager og jul her uten meg også, men ikke uten stress og alt alltid i siste liten. Sånn vil jeg ikke ha det og han er alltid med på det jeg foreslår om ikke annet. Vi er fra helt forskjellige familier når det kommer til evnen å organisere og det å få ting gjort. Jeg er vant til kaos uten stress og fra familien org.no, mens svigermor får stressanfall bare hun skal organisere en søndagsmiddag.

Argh, jeg er så drittlei disse artiklene som mener at enhver ting foreldre gjør for barna sine som kanskje er en smule kreativt bare er show off. Blås i at ingen andre en barnet selv ser kalenderen og matpakka, vi gjør det selvsagt for at andre mødre skal få mindreverdighetskomplekser.

Man kan godt diskutere kjønnsrollemønster rundt alt dette, men ikke dra "kaller du meg en dårlig mor"-kortet og less på med synsing om hvem man er kreativ for.