Missy Elliott er tilbake!

Mave sa det!

Tallulah skrev:

Når du knegger og mener at det ikke kan være melodien tror jeg du er en lost cause.

Hva mener du egentlig her? Mener du seriøst at det er melodi som er poenget, og som rettferdiggjør denne nærmest nesegruse beundringen? Hvis det er lydbildet og rytmen, så forstår jeg det bedre. Men melodi på noe som i all hovedsak er rap? (Hvor går forøvrig grensen mellom rap og hiphop - sånn utover Wikipedias "Rap er noe du gjør, hiphop er noe du lever"?)

At mimingen ikke er i sync på videoen plager meg forøvrig. Plager det ingen andre?

Det kan forøvrig meget vel være jeg er en lost cause - men gir du ikke opp misjoneringen litt tidlig nå, Tallulah? 😮

Jo, akkurat i dag har jeg bedre ting å gjøre. Du kan heller søke deg tilbake til Candys tråd om hiphop og lese den, der står det mye om hiphophistorie, så vidt jeg husker. Samt Maves begrunnelse rett over her. Jeg har for øvrig null interesse av å misjonere for noen som tydelig ikke er interessert i hiphop (jeg oppfattet deg som mest interessert i å kritisere og diskutere, ikke en genuin interesse av å finne ut av hvorfor folk liker en spesiell type musikk?). Det Er selvfølgelig ikke bare melodien, men jeg syns altså det er melodi her, i tillegg til rytme.

Kjapt om hiphop v. rap. Rap er jo en muntlig musikalsk kunstform som springer ut av et utrykk som inneholder musikk, dans og visuell kunst.

Jeg var innom konserten hennes i Molde. Ikke hadde jeg hørt om henne før og ikke har jeg tenkt på henne etterpå. (Ikke hørte jeg mye før jeg dro heller.) Må vel bare innse at jeg ikke er i målgruppa.
Jeg kan ikke uttale meg om kvaliteten, for jeg opplever musikken hennes som plagsom støy, men jeg stoler på de som sier at dette er storsvært.

Jeg må også misjoneres for og høyst sannsynligvis tas i forbønn også. Jeg får gnagsår i ørene av det meste av hiphop, og selv om denne videoen (og musikken) var litt bedre enn mye annet så går jeg rett og slett lei etter ca ett minutt og zapper videre. Jeg tror kanskje jeg trenger et kurs for å lære litt - hva er det egentlig man hører etter? Hva er det som er forskjellen på artister som for meg høres spenna like ut? Og hvorfor har de så mye (ugly) bling alltid? Og veldig lite flatterende gevanter? Og hvorfor jukker de hele tiden?

Mener IKKE å disse altså. Millioner av fans kan jo ikke ta SÅ feil, ikke sant? Så det må jo være et eller annet jeg ikke ser/hører. Kanskje er det som med bildekunst, at opplevelsen av det blir bedre etter hvert som man lærer mer?

Maverick skrev:

Missy får sånne som meg som egentlig er bohemromantiker med Patti Smith og Tom Waits høyest på idollisten, kubbelys, rødvin og ullteppe som naturlig habitat og helst går sminkeløs i ullgenser, til å ville kjøpe paljettert joggedress og bruke glitreleppestift og danse street hiphop. Det er latterlig funky, deilig tøft, overlegent kult og hun er et suverent forbilde for ungjenter. Og voksne kvinner.

Så bra!!!

Akkurat i dag er også mine tanker et annet sted, men altså:

Tallulah skrev:

Jeg har for øvrig null interesse av å misjonere for noen som tydelig ikke er interessert i hiphop (jeg oppfattet deg som mest interessert i å kritisere og diskutere, ikke en genuin interesse av å finne ut av hvorfor folk liker en spesiell type musikk?).

Det er synd at du oppfatter meg slik. Jeg er forholdsvis altetende hva angår musikk, og har - som Miss Norway så presist antyder - lyst til å forstå hva det er som gjør at dette er bra hiphop, og hvorfor annen hiphop ikke er bra.

Det er jo veldig å vanskelig å forklare hvorfor man synes noe er bedre enn annet.

Hvorfor liker noen Coldplay og andre Muse, mens atter andre mener at dette er piss liksom?

Noe av det som gjør Missy Elliot spesiell er at hun er en av få damer i hip-hop sjangren som har tekster som minner mye om den tonen man finner hos mannlige utøvere. Hun er rett og slett en superfeminist og ganske så ensom på akkurat dette området. Så tekstene er som regel ganske friske og jeg synes hun er kul. Å si at man ikke hører musikken og forskjellen blir veldig rart for meg, fordi det virkelig er stor forskjell på måten ulike beats og musikalitet hos ulike artister og om alt høres ut som en grøt, tenker jeg at man har en lang vei å gå for å kunne like hip-hop.

Det var mange i foreldregenerasjonen til mine foreldre som kalte The Beatles og dets like for bråkemusikk og mente at alt var likt og ikke hadde noen melodi man kunne ekstrahere fra lydbildet, alt for langt hår hadde de også ( ). Men vi vet jo alle at det ikke er slik idag(?). Som på den tiden er jo all blingen, klærne, frisyrene osv. et uttrykk for en bestemt livsstil, musikalsk identitet etc.

I stedet for å skrive alt på nytt, her er lenke til tråden Candy startet: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=157837


Også et det jo fjerne sånn at noe musikk liker man og annet ikke, kanskje spesielt om man ikke hsr et nerdete forhold til musikk i utgangspunktet.

Sånn, da har jeg litt bedre tid til å spre hiphopens gospel! 😛 Beklager at jeg leste deg feil, Lille meg, jeg er bare utrolig lite interessert i å "forsvare" kunstarter om den som får meg til å gjøre det egentlig bare vil provosere.

Missy Elliott er en legende. Hun er en dyktig låtskriver og produsent, og hun har teft. Jeg liker rytmen i musikken hennes. Hun var blant de første som tok i bruk virkemidler som f.eks. fullstendig bytte takt og melodi halvveis ut i låta, hun har valgt seg gode samarbeidspartnere, hun er unapologetic og låtene hennes får det til å rykke i dansefoten min. Jeg liker estetikken hennes, den er totally out there, og beintøff! "Hvorfor vil de gå så stygt kledd" vet jeg ikke om jeg gidder å svare på en gang, det er jo rett og slett en smakssak. 😉 Og hun går selvsagt ikke kledd som en discokule eller en ballong på fritiden, selv om hun gjør det i videoene.

Om man virkelig vil høre forskjell på ulike artister og låter innen en sjanger man kan lite om må man jo rett og slett lytte mer til det, om man finner noe man liker så kan man høre mer på den artisten, eller søke etter artister som likner osv.

Digger Missy! Ikke så opptatt av alt rundt, altså hip hop-kulturen. For meg handler musikk sjelden om å forstå, men om følelser. Noe musikk trigger følelser gjennom tekstene, mens noe annet bare gir meg en inderlig lyst til å danse.

Et ønske om å forstå det blir bare en sperre - for meg i alle fall.

Jeg kan godt ha et ønske om å forstå en sjanger. Jeg har jobbet med musikk og liker ofte å teoretisere sjangre jeg kanskje ikke umiddelbart fatter, og jeg har med årene blitt god på å høre kvalitet i sjangre jeg ikke nødvendigvis liker. Det hjeper selvsagt å lytte til masse av den musiken. Prøve å plukke den fra hverandre, se hva den gjør med deg, lese seg op p historie, høre seg gjennom litt av musikkhistorien i sjangeren osv.

Tallulah skrev:

Jeg kan godt ha et ønske om å forstå en sjanger. Jeg har jobbet med musikk og liker ofte å teoretisere sjangre jeg kanskje ikke umiddelbart fatter, og jeg har med årene blitt god på å høre kvalitet i sjangre jeg ikke nødvendigvis liker. Det hjeper selvsagt å lytte til masse av den musiken. Prøve å plukke den fra hverandre, se hva den gjør med deg, lese seg op p historie, høre seg gjennom litt av musikkhistorien i sjangeren osv.

Mens jeg ikke har noen interesse for det bak musikken i det hele tatt. Nå er det alltid bra å vite ting, synes jeg, men da ville jeg i dette tilfellet gjort det for kunnskapens skyld - ikke musikken og opplevelsen den gir. Var det forståelig, eller er det bare i mitt hode?

Skjønner hva du mener. 🙂 Man bruker jo musikk ulikt. Jeg er utrolig lite opptatt av tekst, mens jeg må elske lydbildet. Bortset fra hos Dolly Parton, da er jeg opptatt av tekst også. Om jeg finner en ny artist så blir jeg voldsomt nysgjerrig, og ender ofte opp med å lese meg opp på omtrent alt rundt. Jeg leser mange musikkbiografier og musikkhistoriske bøker. Men noen ganger vil jeg selvsagt bare ut og danse.

Og Club Fitz har hyllet damen med dansevideo. Jeg husker nok musikken best fra trening. Og er nok selv mest interessert i å danse.

http://youtu.be/k16lyurJS4Q

Det er jo kult, men jeg får ikke helt ståpels, altså. Godt mulig jeg avslører min manglende coolness nok en gang, men jeg synes f.eks. denne er mye kulere:

https://www.youtube.com/watch?v=2uYs0gJD-LE

M.I.A er superkul hun! Men de representerer jo to helt ulike retninger innen hiphop og har ingenting til felles bortsett fra kjønn.

Jeg har ikke noen peiling på denne type musikk, men jeg syns det var en kul sang.:)

Tallulah skrev:

M.I.A er superkul hun! Men de representerer jo to helt ulike retninger innen hiphop og har ingenting til felles bortsett fra kjønn.

Ja, det ser jeg, men sliter fremdeles med å finne fellestrekk med det jeg liker. Så hva er i samme retning som M.I.A.?

Tja, M.I.A er jo litt sin egen sjanger, men den britiske hiphopen er kanskje litt mer "kantete" enn den amerikanske. Prøv Dizzie Rascal! Samme label, veldig kul. Ellers skal jeg gruble litt til. Det har kommet en god del kvinnelige rappere som ikke er på den glatte Californiabagen.