Jeg undres (matinntak)

safran skrev:

Tenk at du spiser riskrem! Ha på nøtter, kanel og litt sukrin. Og kanskje litt bær eller syltetøy.

Jeg elsker CC, og kan spise den slik den er, på brødskive med grønt, som dessert med krem og bær, med litt Fun Light, eller stekt sammen med egg, slik at det blir eggerøre.

rine skrev:

Enig. Da jeg gikk GR, var det jo veldig gnål om denne CC. Vel, på en måte hjalp det. Jeg tok en skje, og ble så kvalm at jeg nesten ikke klarte å spise mer den dagen. (Iallfall ikke på mange timer.) Ufattelig ekkel konsistens.

Ja, helt gresselig. Og det hjelper ikke å tenke at jeg spiser riskrem, ettersom jeg avskyr det og, mye av samme grunn, jeg vemmes når jeg får det i munnen.

CC er som alt annet. Noen liker det, noen hater det, noen blåser i det. Jeg har samme forhold til kokt torsk som mange her har til cc.

Fordelen med det er at det er skrekkelig sunt - men man må jo ikke spise det, det er heldigvis mye annet som er akkurat like sunt.

Hehe, sant sant. Jeg skulle ønske jeg likte CC og kesam. Masse proteiner i det.

For meg var ekstremt utenkelig å skulle spise eller smake cc, fram til for ca. 6 måneder siden. Da begynte jeg med først å mose det helt og blande inn i grøt, for sakte men sikkert å myke opp og ende på ren cc blandet med vaniljekesam. Jeg er svært vanskelig når det gjelder ting jeg har aversjon mot, men cc har jeg faktisk lært meg å spise når det er blandet med noe annet. Det er ikke favorittmaten, men helt greit.

Jeg kan godt spise det moset i kaker og brød og sånt, og jeg har til og med spist det i lasagne (ikke moset engang) og det var godt, men jeg kjente jo ikke smaken eller konsistensen da. Kan godt hende jeg kan like det etterhvert men ikke helt enda. Oliven er noe jeg virkelig skulle ønske jeg likte, for det SER så godt ut og er så sunt og det er en stor del av måltidet hos svigers (svigerfar er italiensk). Men før taklet jeg ikke LUKTA engang, nå spiser jeg glatt sorte, skivede (absolutt ikke hele) oliven på pizza og i brød og synes det er godt, så jeg er på vei!
Heldigvis liker eldste det, hun kan spise oliven som drops. Hun og mannen min. Toåringen er ikke helt der.