apan skrev:
Jeg er enig med HI at man ønsker alternativer til skjermen jeg. På fly og tog er det nå en ting, men at man ikke ønsker at restaurant og kafe, som det kan bli litt av i ferien, entydig skal assosieres med skjerm, forstår jeg godt. Det går jo også på at skjermen "vinner" over mye annet når den først er et alternativ.
Vi har nettopp vært på ferie med fireåring selv, og har omtrent fri flyt av pad på fly, men skjermen er ikke med på kafe og restaurant. Nå var det flere barn med til underholdning, men ellers anbefaler jeg tegnesaker, bøker, klistremerker og småleker i en liten veske. Alt dette fungerer ganske fint på fly også, selv om man må holde litt kontroll på småleker og farger så det ikke fyker avgårde.
På restaurant mener jeg likevel at å involvere fireåringen ordentlig i samtalen, er det aller lureste. Prate om det man ser, det man spiser og annet som det er mulig for en fireåring å engasjere seg i. I mitt hode venner man ikke barn til å spise ute dersom man "løser" voksnes behov for egen samtale med å ta med en skjerm.
Vi har hatt fri flyt av skjerm paa flyturer og lange bilturer, men har aldri brukt dette paa restaurant. Da spiser vi og snakker vi sammen alle, og gutten laerer (og har laert - han er 11 naa) masse om ulike typer mat og kulturer samt selvsagt hvordan man skal spise og oppföre seg paa en restaurant - uansett om dette er en typisk familierestaurant eller en med flere Michelin-stjerner. Selvsagt blir maaltidet annerledes enn om det bare hadde vaert voksne som satt ved bordet, det er jo selvsagt ikke meningen at barna skal bli glemt og bare sitte stille som i gamledager, men jeg synes at man skal laere dem fra ganske tidlig at restaurantspising er noe spesielt, noe positivt/godt/spennend, men at det finnes regler der som bl.a. innebaerer at man ikke driver med andre ting naar man egentlig spiser - og det gjelder oss alle. Vi har gjort det slik fra han var bitteliten og er veldig glade for det naa. Noen ganger har restauranter tegnesaker (til mindre barn) för maten kommer, og det er greit, men etter tegningen er det maten og snakking som er i fokus. Jeg tror det blir vanskelig for barn aa laere "restaurantoppförsel" hvis de alltid har faatt spise paa sine premisser, inkl. spill, gaa fra bordet med en gang man selv er ferdig eller whatever. Ta en titt paa franske barn for eksempel, de er "smaa franskmenn" paa restaurant fra de sitter i barnestol. Treretters meny tilpasset barn (men for all del ikke bare pölser og spaghetti!) og de (selvsagt ikke alle men veldig mange) sitter og spiser uten at alt dreier seg om barnet. De er alltid med paa restaurant, men laerer fra de er smaa at det handler om maten og at det finnes mange regler som skal fölges naar man spiser ute. Vi har ikke vaert like strikse som mange franskmenn, men har brukt restaurantbesökene vaare til aa laere gutten - skritt for skritt - hvordan man spiser pent, bruk av bestikk, hvilke som er til hva, ulike smaker, ulike tradisjoner etc. etc.
Paa kafe synes jeg det kan vaere litt mindre "strengt". Kafe er ofte en pause og det er mer uformellt. Da kan (litt) skjerm vaere OK for eksempel mens jeg sjekker mailen min eller blar i en avis.
Saa mitt raad er: Tenk paa hvordan dere vil at maaltidet skal vaere - baade naa og fremover og begynn saa tidlig som mulig med aa laere barna at det finnes situasjoner hvor man ikke blir underholdt av skjerm.
Nintendo DS er vel også en hit i den alderen. Det reddet ihvertfall mange restaurant middager for oss!
.
Og så er jeg også helt enig i at det er fint å venne seg til at man ikke alltid gjør det, og at det er fint om man f. eks. greier å gjøre det til en "av og til"-ting, særlig ettersom ungene blir større. For eksempel ved å ta dingsen med til lunsj, men ikke til middag - eller si at det er greit å bruke den før maten kommer, når man er mest sulten og minst velvillig innstilt, men ikke etterpå. Og ved å variere litt med å noen ganger ha med andre ting, og noen ganger prøve å klare seg uten.
