Språkreise?

Er det bare fyll og rør, eller er det en god ting?
Jeg har konfirmant neste år, og hun ønsker seg nok ikke noen store ting. Jeg vurderer en eller annen form for reise, og en av de tingene jeg vurderer er å sende henne på språkreise. Noen som har noen argumenter for eller mot, eller forslag til hvilken reisearrangør jeg bør eller ikke bør velge?

Jeg dro aldri på språkreise, men mine venner som dro sa det bare var en stor fylletur. Men dette er noen år siden da.

Jeg reiste med EF. Var en del fyll bland de eldre deltagerene ja. Og jeg falt litt utenfor som 14åring. Men gøy var det absolutt. Fikk kjempegod kontakt med datteren av vertsfamilien som var 1år eldre og var med de på mye. Jeg likte mye bedre å være med vertsfamilien enn resten av reisefølge. Derfor veldig glad for at jeg bodde sammen med en finsk jente istedenfor med noen fra samme gruppe.

Men i gruppen ellers ble det røyket mye, drukket ofte, og til og med hasj.

Tror jeg må ta meg en tur til Bournemuth igjen.

Jeg var på språkreise da jeg var 16 1/2, så jeg var jo litt eldre, men vi holdt oss i hvert fall langt unna fyll, og jeg hadde inntrykk av at det gjaldt de fleste i gruppen vår. Dette var med STS. Jeg syntes språkreise var en god ting, lærte masse og fikk en opplevelse av selvstendighet som jeg ikke hadde opplevd før. Det går sikkert an å sjekke om det er mulig å reise med en gruppe der de fleste er like gamle som datteren din?

PS Jeg var altså på språkreise i 1992 (!), så jeg vet jo ikke hvordan det er nå. Men jeg har en kollega som har gitt det i konfirmasjonsgave til flere barnebarn, og de har vært superfornøyde!

Jeg reiste vel i 2001 eller var det 2002. Vi opplevde mye, og jeg hadde lett gjort det igjen. Men det var en del alkohol blandt de eldre deltagerene. Nå er ikke jeg den som lettest blir kjent med folk, så kan være at jeg var med feile folk rett og slett.

Da jeg reiste var de i hvert fall temmelig klare på at alkohol = umiddelbar hjemsending, og de gikk rundt i gatene i den lille byen vi bodde i og sendte folk hjem hvis de var ute lenger enn tolv som var siste frist. For oss var trusselen om hjemsending nok til å holde oss unna all alkohol. 🙂

Jeg tror det kommer litt an på hvor man drar. Noen steder er nok mer preget av fyll enn andre. Det kan jo godt hende det er ryddet litt opp i dette etterhvert også. Da mine venninner var på språkreise på midten av nittitallet var det bare fyll, men lillesøsteren min opplevde ikke det 10 år senere. Hun var riktignok i en universitetsby og venninnene mine i Torquay.

Jeg var i Frankrike med STS, og det var tre uker med knallhard festing. "Familien" drev med innkvartering av skandinaviske ungdommer sommeren gjennom utelukkende for pengenes skyld, og la heller ikke skjul på det, og så helst at vi var ute hele kvelden. Det var en vits, egentlig. Jeg kommer ikke til å ville sende barna mine på vanlig språkreise. Vil heller prøve å få dem med på ett sommerutvekslingsprogram el. Jeg var 6 uker i USA på utveksling året etter, og det var noe helt annet siden vertsfamiliene ikke fikk betaling, og hadde en helt annen motivasjon forå ha meg boende.

Jeg var på språkreise i 1986 og var sammen med min venninne desidert yngst i flokken. Vi deltok ikke i aktiviteter utover det som var planlagt fra skolens side, så vi vet faktisk ikke om det var mye fyll i gruppa vår. Vi var i en liten by i Østerrike og hadde en opplevelse for livet, og jeg kommer til å la mine barn dra på språkreise dersom de ønsker det.

Første vertsfamilien jeg hadde ønsket ikke at vi var med de. De mente det ville bli for kjedelig for oss, så de så helst at vi var ute eller på rommet. Da vi ble kastet ut fordi hun jeg bodde sammen med stjal en juice boks fra kjøleskapet ble vi flyttet til hver vår vertsfamilie. Den nye familien var helt fantastisk. I motsettning til den første ønsket den virkelig at jeg var der. Ønsket å være med meg, hjalp meg med å vaske klær istedenfor å peike i hvilken rettning vaskeriet var. Lot meg låne pc med internett for å sende mail hjem. Tok med meg på softball kamper, markeder og spilte spill sammen på kvelden. Så er STOR forskjell på vertsfamiliene.

Jeg var på språkreise med EF til Brighton i 1992, det var sommerferien mellom åttende og niende, og jeg var ganske liten. Det var nok litt fyll, men det gikk meg stort sett hus forbi. I 1995 var jeg på språkskole, altså et høyere nivå, med EF i Cambridge. Da var folk 16-23, og det var veldig lite fyll. Jeg tror også tendensen er at det er mer fyll i kystbyene. Så vidt jeg vet er det noen språkreiser som har noen alternativer til dette opplegget, f.eks at man er på en "boarding school" som er sommerstengt og ikke kan løpe fritt på fylla uten at noen reagerer, er på små steder osv.

Jeg var på språkreise to år på rad. Jeg lærte faktisk masse engelsk, og hadde alldeles supre ferier.

Det første året var jeg 14/konfirmant. Da drakk verken jeg eller noen av vennene mine noe som helst. Da var vi i Hastings. Året etter dro jeg på internasjonalt kurs i Brighton (med mange forskjellige nasjonaliteter i klassen). Det året drakk vi litt, men ikke mye.

Jeg fikk språkreise i konfirmasjonsgave og hadde et flott opphold på Isle of Wight med EF - jeg minnes at noen av de eldre muligens drakk litt i parken en kveld, men ikke noe ravende fyll.

Tjorven skrev:

Jeg var på språkreise to år på rad. Jeg lærte faktisk masse engelsk, og hadde alldeles supre ferier

Samme her. Bare at jeg var i Margate andre gangen.

Jeg var 14 og 15 år, og dette var vel i 1992 og 1993. Jeg synes det var en kjempeopplevelse. Jeg ble kjent med mange nye mennesker. Vi var på skolen hver dag, vi dro på mange utflukter og så møtte vi kjekke gutter. Jeg drakk veldig lite, men vi var ofte på utesteder/ diskoteker og danset.

Både-og, var det for meg

Jeg var i Brighton i 1992 med STS, sommeren før jeg begunte på videregående, og det var ganske mye festing, men ikke noe flatfyll, egentlig, noen drinker på bar og sånn. Var alltid på skolen dagen etter og lærte massevis, ble kjent med masse hyggelige mennesker og har gode minner.

Jeg husker ekstremt lite fra selve undervisningen på denne turen. Hadde faktisk glemt at vi gikk på skole før denne tråden.

Brukte jo engelsken i hverdagen uansett og jeg husker mamma merket stor forskjell i hvor tøff jeg var ifht å snakke engelsk etterpå.

Jeg var på språkreise som 14 åring. Egentlig ville jeg til en av universitetsbyene, men fikk et veldig sterkt råd av en dårlig rådgiver på skolen som mente at der ville alle være eldre enn meg og at jeg heller burde reise til en av kystbyene.

Jeg dro til Torquay, og det var helt greit, jeg fikk en del ut av det språklig. Men selv om jeg ikke tror at det var mye fyll, så var det et fokus på festing, som ikke passet meg. Og jeg tror helt ærlig at jeg ville hatt det morsommere med litt eldre elever i Oxford eller Cambridge.

Alt i alt er det et godt minne og jeg ville absolutt latt mine barn dra, om de ønsket det. Men jeg ville vært aktiv i å hjelpe dem i å velge hvor de drar, ut fra hva du og de tror passer best.

Jeg var på språkreise den sommeren jeg fyllte 14 år i 1990. Reiste med STS. Min to år yngre bror (11 år) var også med. Vi var i Hastings. Jeg så ikke noe til fyll eller drikking. Vi hadde det kjempegøy. Vi fikk en veldig fin familie. Vi bodde sammen med en annen jente som også var 11 år. Vi var de 3 yngste og ble derfor plassert hos samme familie. Jeg ville uten tvil latt mellomstepropellen og minstepropellen dratt på språkreise.

Jeg var på språkreise i 93 og det var en del fyll. Reiste med STS til Isle of Thanet.