«Syk av kroppsvekta» – en ok artikkel?

Jeg har lest artikkelen "Syk av kroppsvekta" i Dagbladet Magasinet, og jeg sitter igjen med en veldig udefinerbar følelse av at jeg ikke likte artikkelen. Jeg føler at den var noget overfladisk og ensidig, men så tar jeg meg i det å tenke at jeg sikkert tenker slik fordi jeg stiller meg i forsvarsposisjon da jeg har veid nesten like mye som henne da hun ble operert.

Men hva med dere som leser med andre briller? Hva synes dere? Vi her på FP har jo relativt god kjennskap til temaet vektoperasjoner, men siden Folk Flest ikke har det, gir denne artikkelen nyttig info eller vil folk bare si "jammen, hu derre i Magasinet, hu opererte seg, jo. Var jo ikke no' problem, det"?

1.70 og på det meste 118 kilo. Ja jøss, hun var smellfeit.

Sitron skrev:

1.70 og på det meste 118 kilo. Ja jøss, hun var smellfeit.

Ja, jeg leste også dette, og det var nesten som et knyttneveslag i magen. Jeg er 1.69 høy og veide 114 kilo i fjor. De fremstilte det jo som om hun ikke hadde en fremtid, nærmest. Men mulig jeg tar ting en smule personlig ...

Halluja! Det er bare å operere, da blir alt så fint og flott.

Denne artikkelen ble jeg kvalm av. Veldig lite balansert, synes jeg.

Veier man 118 kg når man er 1.70 høy tilsvarer det en BMI på 40, noe som blir regnet som sykelig overvekt. Uten at jeg dermed synes at operasjon er hallelujaløsningen for alle.

Madam Mim skrev:

Halluja! Det er bare å operere, da blir alt så fint og flott.

Noen ganger BLIR det det. Andre ganger ikke. Man må veie risikoene opp mot hverandre. For noen er en slik operasjons livsviktig og fører til et bedre og lengre liv, for andre er det andre metoder som bør og kan benyttes.
Jeg synes artikkelen var opplysende og bra, skjønner ikke motstanden mot den? Jeg vet hvertfall at jeg ALDRI skal la meg intervjue av et magasin ang. min slankeoperasjon, om dette er reaksjonene, for min historie er jo enda mindre negativ enn denne.

Jeg veier mer og er lavere. Vel er jeg feit, men i motsetning til hvordan enkelte fremstiller ting, så har jeg ingen problemer i forhold til vekten. Vel, sånn bortsett fra at jeg ikke vet hvor jeg gjorde av kondisen min. Dessuten er overvektsoperasjoner sjelden en god løsning, tror jeg. Jada, enkelte er solskinnsbilder, men jeg vet om flere som sliter med baksiden av medaljen også. Inn og ut på sykehus, tarmer som må fjernes litt etter litt fordi de slutter å fungere. En kompis kom nettopp ut etter to måneder innlagt. Med tarmer som måtte reduseres, lekasjer og blodforgiftninger og han var nær ved å dø to ganger. Jeg syns det er merkelig hvordan disse operasjonene promoteres som den ultimate kur. Og opererer en seg, så ser man snart at både venner og familie følger. Enkelte er fader meg ikke feite engang, ikke noe som trening og kosthold ikke kunne fikset iallfall.

Ja, jeg har kikket på slike operasjoner selv. Men det er ikke noe for meg. Jeg fatter ikke at folk er villige til å risikere livet ved å la seg operere, om livet ikke er i fare fra før. Og man er sjelden dausjuk når man veier rett i overkant av 100 kilo, med mindre man er i kategorien dverg.

Jeg synes artikkelen var veldig "jeg var så tjukk og det var så kjipt, men så opererte jeg meg, og nå er alt bra". Jeg hadde ikke hadde noe imot en positivt vinklet artikkel om temaet, men artikkelen virket bare så veldig, veldig "enkel", på en måte. Litt sånn "easy reader"-versjon.

Når man veier så mye og har den høyden, så har man et problem med overvekt, det kommer man ikke unna. Jeg syns artikkelen fokuserte litt lite på eventuelle baksider ved dette inngrepet, psykologien i overvekt i utgangspunktet, og syns godt den kunne være balansert med andre måter å bli sunn og frisk på enn operasjon. Jeg syns for eksempel det hadde vært interessant å høre mer om forskningsprosjektet som er nevnt i starten.

Det som jeg blir litt lei meg over er at denne jenta sier i ettertid av operasjonen at hun spiste feil, hvorfor kunne hun ikke lære å gjøre det på forhånd?

Divine skrev:

Jeg synes artikkelen var veldig "jeg var så tjukk og det var så kjipt, men så opererte jeg meg, og nå er alt bra". Jeg hadde ikke hadde noe imot en positivt vinklet artikkel om temaet, men artikkelen virket bare så veldig, veldig "enkel", på en måte. Litt sånn "easy reader"-versjon.

Ja, for hører man noensinne om de som må gå på medisiner hver eneste dag for å holde plagene under kontroll, de som lever med daglige smerter og er inn og ut av sykehus, som må rekonstruere innvoller for at de skal fungere noenlunde, som ender med utlagt tarm fordi tarmfunksjonen slutter å fungere? Hvor er alle de historiene hen? Jeg kjenner riktignok ikke mange som er operert personlig, men av de fire jeg kjenner til, så har 3 av 4 en god del plager i etterkant av operasjonen. Det er MYE.

Jeg synes ikke det var en hallelujareportasje. Selvfølgelig er det fint for henne at det hadde en bra slutt. Men det står jo også noe om at det er en veldig farlig operasjon og at det er en faktisk fare for å dø under operasjonen.

For mange er det et faktum at de ikke greier dette på andre måter. Jeg tror jeg kjenner igjen mekanismen, selv om jeg bare er 'normalt overvektig' Jeg vet alt om hva jeg bør spise, hvor ofte og at jeg må trimme, men jeg greier det allikevel ikke. Hvis man da har et problem med overspising av mat (som jeg ikke har) kan dette veldig lett blir veldig mange kilo og masse jojoslanking. Da synes jeg det er fint at det finnes en løsning som kan virke. Det dør mange overvektige hvert år, det er ikke lett å bli gammel med en så stor kropp. Ja, det finnes sikkert de som er mye større enn henne, men det blir ikke sunnere av den grunn. Dessuten er det vel mange som fortsetter en vektøkning i år etter år, så om hun ikke hadde operert så kunne en kanskje ha lagt til 30 kg til for alt jeg vet.

Jeg klandrer ikke henne for å ønske seg et lettere liv allerede mens hun er ung og før hun faktisk ble veldig dårlig av overvekten. Og hun har vel blitt fulgt godt opp.

Sitron skrev:

1.70 og på det meste 118 kilo. Ja jøss, hun var smellfeit.

Mener du at det ikke er noen stor overvekt?
Jeg er 1,73 og har stort sett veid ca. halvparten.

Artikkelen har jeg ikke lest.

Maximillia skrev:

Mener du at det ikke er noen stor overvekt?
Jeg er 1,73 og har stort sett veid ca. halvparten.

Artikkelen har jeg ikke lest.

Jeg mener at hun helt klart er overvektig. Dog mener jeg at det ikke er i en operasjonskategori av overvekt.

Jeg vil bare understreke at jeg kritiserer verken hun i artikkelen eller andre som har gjennomgått vektoperasjon. Det er Dagbladets vinkling jeg stusser på.

Divine skrev:

Jeg vil bare understreke at jeg kritiserer verken hun i artikkelen eller andre som har gjennomgått vektoperasjon. Det er Dagbladets vinkling jeg stusser på.

Hva folk gjør er deres eget valg. Jeg og reagerer på den generelle vinklingen av alle slike reportasjer, da de fleste ser ut til å fokusere på hvor fint og flott det er og med en liten bisetning så står det noen om at det kan jo være farlig, bittelitt, liksom.

mkj skrev:

For mange er det et faktum at de ikke greier dette på andre måter. Jeg tror jeg kjenner igjen mekanismen, selv om jeg bare er 'normalt overvektig' Jeg vet alt om hva jeg bør spise, hvor ofte og at jeg må trimme, men jeg greier det allikevel ikke.

Men er det ikke da et poeng å ta tak i hvorfor man ikke får det til, og gå rett på årsaken, ikke bare konsekvensen?

Selvfølgelig kan en operasjon være et spark bak, men i USA, hvor de har drevet med dette lenger diskuteres nettopp dette endel. At når man ikke blir kvitt årsaken, er det stor mulighet for at problemet kommer tilbake, men kanskje i en annen form enn overvekt.

Jeg synes mange 'angriper' de som tar andre valg enn en selv. Hvis man veier 118 kg og er 70 kg og er 'happy med det' så er jo det flott. Men det betyr jo ikke at hun jenta i reportasjen her nødvendigvis var fortrolig med det. Og det betyr heller ikke at hun ikke har prøvd andre ting.

Jeg veier 10 kg for mye, og selv om andre veier 50 kg for mye så må jeg vel få lov til å ønske meg en slankere kropp uten at det blir tatt personlig opp??

Jeg syns artikkelen var ok jeg.
Får ikke den følelsen dere sier dere får: Bare operer, så blir alt ok!

En positiv innstilling når man skal gjennom noe sånt er vel bare en bra greie?
En tidligere kollega av meg har tatt samme operasjon og var bare positiv. Hun sa det hjalp henne gjennom det og hun regelrett strålte etterpå, selv om jeg vet hun hadde vært gjennom hardt arbeid.

Mulig jeg leser med andre øyne fordi jeg aldri har vært i nærheten av overvektig?

glitterchick skrev:

Men er det ikke da et poeng å ta tak i hvorfor man ikke får det til, og gå rett på årsaken, ikke bare konsekvensen?

Selvfølgelig kan en operasjon være et spark bak, men i USA, hvor de har drevet med dette lenger diskuteres nettopp dette endel. At når man ikke blir kvitt årsaken, er det stor mulighet for at problemet kommer tilbake, men kanskje i en annen form enn overvekt.

Du har helt sikkert et poeng der. Hadde du visst svaret på dette hadde du sikkert blitt veldig rik. Er nok en veldig kompleks problemstilling dette.