Vår katt har alltid vært med oss bort når vi er på ferie, vi har bare passet på å dra steder hun kan være med oss. Jeg hadde aldri i verden reist fra en katt med avtale om at naboen mater i noe mer enn noen få dager. Jeg plages av at frøkna vår nå trives bedre hjemme i tre dager fremfor å være med oss til min mor som bor halvannen time unna.
Katter trenger ikke bare mat, vann og tak over hodet. De trenger også oppmerksomhet, kjærlighet og generelt tilsyn. Hva om noe skjer med katten mens dere er borte i flere uker? Hva om pus plutselig trenger en tur til dyrlegen, hva skjer da?
Vi dro på bilferie sommeren 2008 og kunne ikke ta med pus på dét. Da betalte vi en hel del for å ha henne på et pensjonat i nærheten av moren min. Da var det ordnet slik at mamma kunne ta over om pus ikke trivdes, om hun trengte dyrlege eller om det var noe som ikke var helt plankekjøring.
Det er akkurat like mye ansvar med en katt som det er med en hund, hest eller papegøye. Og jeg synes det er ubeskrivelig idiotisk å la katter få kattunger i hytt og vær for så å
gi dem bort. Folk hadde tenkt seg bedre om når det gjaldt pusekatter om de faktisk måtte betale for dem, og skrive under på avtaler om oppfølging i form av kastrering/sterilisering, vaksinering o.l.
Få dere en pus fra seriøse mennesker som ikke vil gi den bort før den er gammel nok, og gjerne fra et kattehus/omplassering. Det er vel så viktig at dere og pus går overens som hvilket kjønn den er, men uansett bør den kastreres/steriliseres, og gjerne id-merkes også.
Jeg ser ved gjennomlesing at jeg virker litt sint, men jeg er mest engasjert altså.
