å eller at ?

Takk for utførlige svar ! Jeg husker: å foran infinitiv, at foran subjunktioner. På dansk brukes at i begge tilfelle.

"Vi elsker at sylte og bage !" (fra filmen Den Eneste Ene)

Jeg har ikke det fjerneste imot å bli rettet, og Mehmet har rett i, at det jeg skriver her er langt fra dansk. Det er faktisk det norskeste jeg kan produsere ! Når jeg snakker høres jeg ennå rarere ut, da jeg jo er vokst opp på nederlandsk og fransk, så jeg snakker vel dansk-norsk med nederlandsk aksent og franske interjektioner (enfin, voilà, alors,...)

Inntil sommerferien skrev jeg stort sett dansk, med noen norske gloser flettet inn engang iblandt. Så tipset en kollega meg om, at hvis jeg ønskede meg en fremtid innenfor norsk skolevesen, så måtte jeg lære meg "årntli norsk" - helst skikkelig vest-oslo bokmål. Nå hvor jeg har vænnet meg til å svomme rundt i den dansk-norsk kauterwælske pøl, kan jeg faktisk godt se at det virker litt mindre avstandsskapende med dansk-norsk enn ren dansk. For mine minoritetsspråklige elever er det dessuten mye nemmere å forstå.

Håpet er etterhvert å kunne både skikkelig norsk og skikkelig dansk.

Polyanna skrev:

Å, men jeg syns du skal fortsette å skrive "at", Dib!

Elsker dansk-norsken din!

Me too!!!

Jeg ser jo at du ikke skriver ordentlig dansk, men det er til tider nærmere dansk enn norsk (sorry Dib). Men det skal sies at din norsk er bedre enn min dansk. For noen år siden jobbet jeg i et dansk selskap og drev og utarbeidet prosedyrer, som jeg liksom skrev på dansk før en sekretær oversatte det til skikkelig dansk. Det jeg trodde var dansk, trodde hun var norsk.

Hehe, det er vel et kjent fenomen ! Mange danske som har bodd her i mange år kan fortelle hvordan de, på tross av at de selv mener å tale veldig veldig norsk, får tilbakemelding om, at "jeg har vanskelig ved å skjønne dansk jeg". Mine danske venner skjønner ikke hva jeg sier når jeg taler dansk-norsk, og svigermor skjønner ikke noen ting av hva minsten ramler av seg. Da må storebror trå til å oversette.

En nyere undersøkelse har for øvrigt utvist at nordmenn er de flinkeste til å skjønne de andre skandinaviske språk.

Og du har i hvert fall lært at "flink" betyr forskjellige ting på de to språkene...

Det tok med flere måneder - i et kompetansebyggingsprosjekt - å skjønne det.

De kunne jo ikke fatte at jeg snakket så mye om "flinke medarbeidere". "Flink" betyr noe sånt som "sympatisk", ikke sant?

Vi er litt infantile på jobben og synes det er like festlig hver gang noen danske kunder sender e-post og spør om vi gider å ta en jobb eller når kunden beklager at en jobb var forsinket fordi det var "kuk i mitt system".

:barnslig:

Muad'Dib skrev:

Hehe, det er vel et kjent fenomen ! Mange danske som har bodd her i mange år kan fortelle hvordan de, på tross av at de selv mener å tale veldig veldig norsk, får tilbakemelding om, at "jeg har vanskelig ved å skjønne dansk jeg". Mine danske venner skjønner ikke hva jeg sier når jeg taler dansk-norsk, og svigermor skjønner ikke noen ting av hva minsten ramler av seg. Da må storebror trå til å oversette.

En nyere undersøkelse har for øvrigt utvist at nordmenn er de flinkeste til å skjønne de andre skandinaviske språk.

Min far snakker nordlending med dansk aksent (sier dansker) - eller dansk med nordnorske ord (sier nordmenn). Men så har han også bodd i Norge i 30 år.

At nordmenn er "best" av skandinavene til å forstå andre skandinaver har jeg erfart, ja - jeg har svensk svigerfamilie! Danskene tror omtrent alle nordmenn er svenske. Svenskene skjønner omtrent ikke ett ord dansk.

Forøvrig skriver du utrolig bra norsk/dansk til å ikke ha noen av språkene som morsmål, Dib.

Heidi skrev:

De skriver det sikkerT på svensk også.

Og i Kautokeino.

Helt riktig at man skriver att på svensk. "Jag tycker om att baka bullar"

Svensker skjønner ikke norsk. Glemmer ikke når jeg hadde besøk fra Norge og en veninne på besøk. Jeg måtte sitte å oversette norsken til svenska. hun forstå ikke et kvekk norsk.