Obligatorisk videregående skole. "Alle skal med"?

Spriket mellom antall jobber som finnes for ufaglærte og antall ufaglærte spriker i hver sin retning. (altså, stadig flere ufaglærte, stadig færre jobber) - så jeg må si at jeg synes målet om vgs til alle er viktig.

forholdet mellom antall jobber og antall arbeidstakere med høyere utdannelse og fullført vgs. (to ulike målinger, seff) er ganske likt - altså, likt antall jobber som antall jobbsøkere - og tallet har vært ganske konstant de siste årene.

Man skal likke kimse av kunnskap tenker jeg - men klart: man må få igjen statusen til yrker som ikke krever mer enn vgs også. (det er helt greit å ha fagbrev som elektriker, man trenger ikke å bli elektroingeniør for det)

noen skrev:

Jeg kan ikke skjønne at dette forslaget skal løse så mye. Kontinuerlig forbedring av barnehage- og skoletilbudet er det som kan gi bedre resultater i VGO. Det er fortsatt for tilfeldig hvordan kommunene og fylkeskommunene jobber med dette. Spesialundervisningen må få bedre kvalitet, slik at de som strever får tidlig og god hjelp. Får de ikke det, hjelper det ikke å fortelle dem at videregående er obligatorisk. Tror jeg.

Nemlig!

Bedre spesialundervisning er nødvendig.
Det burde også kanskje vært mulig å strekke utdanningsløpet over lengre tid og mer et mer fleksibelt løp enn det som er nå?

Det er beintøft å gå ut fra ungdomsskolen med dårlige karakterer og så begynne på videregående, nesten uansett hvilket fag som velges. Det kan være nødvendig å først komme seg opp på et greit ungdomsskolenivå før man går videre.
Å kunne kombinere ungdomsskoleteori/repetisjon med yrkespraksis i det faget man ser for seg å ta tror jeg kanskje kunne vært noe for enkelte elever. Ikke for aller, men for noen av dem som virkelig har slitt på ungdomsskolen ser jeg ikke for meg at det å begynne med ordinært løp på videregående slik det er nå er noen god ting.

Svært mange oppdrar giddalause slasker, her inne også. Mange ungdommer forventer og krever at alt skal være moro og gøy, at alt skal ordnes for dem og takler i liten grad motgang eller at noe krever innsats.

Men mange barne- og ungdomsskoler aksepterer også i for stor grad at barn får faglige hull som blir større og større. Spesielt i matematikk. Alle har ikke foreldre som kan kompensere for manglende oppfølging på skolen og forskjeller på foreldre utgjør også forskjell på barn og unge. Jeg skulle likt å se foreldrenes utdanningsbakgrunn hos de som faller fra vgs. Her i huset er det helt uaktuelt å ikke fullføre vgs, motivert eller ei.

Harriet Vane skrev:

Her i huset er det helt uaktuelt å ikke fullføre vgs, motivert eller ei.

Og det er jo lett å si når man selv har høyere utdannelse, lever et harmonisk liv og er mor til funksjonsfriske barn. Det er selvsagt ikke barn som dine som figurerer øverst på frafallsstatistikken.

Eg veit ikkje kva eg skal seie. Kor mange er det eigentleg som IKKJE starter i vgs i det heile? Viss det skal bli obligatorisk må det i alle fall setjast av mykje meir pengar til oppfølgingstenestene og kontaktlærarar. Det er for mykje tid som går til det psykososiale, henvisning, møter osv slik det er no, når det ikkje er obligatorisk.

De som ikke fullfører er jo ofte allerede fra "belastede hjem", eller de har en eller annen baggasje med seg. Er ikke de utsatt nok uten at de trenger et offisielt stempel på seg med "ikke fullført obligatorisk skolegang"?

Dersom dette skal fungere må det jo legges til rette for alle elevene. For selv om man kanskje kan tvinge en elev til skolen, så kan man ikke tvinge dem til å være motiverte og prestere. Det er jo ingenting som hindrer noen i å skulke mest mulig og stryke i alle fag. Og hva gjør det med andre elever dersom man sitter i et klasserom sammen med 4-5 stykker som aller helst skulle ønske at de slapp å være der?

Jeg tenker også at det krever at man i større grad veileder når det gjelder skolefag og finner løsninger for de som har store kunnskapshull.

Lisa skrev:

De som ikke fullfører er jo ofte allerede fra "belastede hjem", eller de har en eller annen baggasje med seg. Er ikke de utsatt nok uten at de trenger et offisielt stempel på seg med "ikke fullført obligatorisk skolegang"?

Dersom det blir obligatorisk blir jo skulen og samfunnet ellers nødt til å legg ned meir innsats i å få dei gjennom. For eksempel ved å opprette fleire spesialklassar. Det er allereie fleire vidaregåande skular(yrkesfaglige) som har opplegg for skuletrøtt ungdom og ungdom som fell utanfor av andre grunnar per i dag. Det er mange ulike opplegg, men feller for dei fleste er at dei kombinerer praksis og teori heile vegen, f.eks med 2 dagar skule og 3 dagar med utplassering i bedrift kvar veke. Eg tenker at det må bli meir av slik tilrettelagte opplæring slik at alle kan klare å få eit fagbrev.

Men det gjeld jo ikkje berre yf, det med motivasjon og psykiske vanskar. Dette er fyrste gongen eg har ein vg2 som ikkje har ein eller annan med stort frafall og null motivasjon. Ellers er det alltid ein til fleire elevar i klassen som fell ut, og i fjor var det ein som gjorde det hjå meg igjen, trass massiv oppfølging. Av og til går det berre ikkje.

Lisa skrev:

De som ikke fullfører er jo ofte allerede fra "belastede hjem", eller de har en eller annen baggasje med seg. Er ikke de utsatt nok uten at de trenger et offisielt stempel på seg med "ikke fullført obligatorisk skolegang"?

Jeg er ikke enig med deg i dette - med mindre du mener at 30-35% av norsk ungdom kommer fra "belastede hjem"?

Ellers så er det åpenbart at hovedinnsatsen når det gjelder frafall i vgs må settes inn i grunnskolen. Nesten alle med over fire i snitt fra grunnskolen fullfører vgs med bestått i løpet av fem år. 87% av de med 4 i snitt, 99% av de med 5,5 i snitt. Av de med 2,5 i snitt fullfører ca. tretten prosent med bestått i løpet av fem år. Omtrent like mange er fortsatt i gang med vgs, resten har strøket eller sluttet underveis.

Darth skrev:

Jeg er ikke enig med deg i dette - med mindre du mener at 30-35% av norsk ungdom kommer fra "belastede hjem"?

Ellers så er det åpenbart at hovedinnsatsen når det gjelder frafall i vgs må settes inn i grunnskolen. Nesten alle med over fire i snitt fra grunnskolen fullfører vgs med bestått i løpet av fem år. 87% av de med 4 i snitt, 99% av de med 5,5 i snitt. Av de med 2,5 i snitt fullfører ca. tretten prosent med bestått i løpet av fem år. Omtrent like mange er fortsatt i gang med vgs, resten har strøket eller sluttet underveis.

Veldig interessante tall!

Jeg er tilhenger av allmennkunnskap og enhetsskole, men tror likevel man burde ta en alvorlig gjennomgang av pensum på ungdomsskolen. F.eks. i matematikk er det så omfattende at bare de aller dyktigste kommer på mestringsnivå. Mange klarer å karre seg gjennom det, men får aldri tid til å innarbeide kunnskapen slik at den sitter. Og noen burde ha fått lov til å sitte i tre år og øve på tallsystemet og de fire regneartene. YF-matten er nesten utelukkende en repetisjon av deler av ungdomsskolepensum, og mange elever går opp både to og tre karakterer når de får konsentrere seg om et mindre pensum.

En fordel men å tenke et 13-årig skoleløp, er hvis det kan bedre samarbeidet på tvers av skoleslagene. Og kanskje kan man se på det tyske systemet med å velge noen fagretninger allerede på ungdomstrinnet. Det er faktisk enkelte elever som man ser veldig tidlig ikke vil ha noe å gjøre på et universitet, og som heller ikke har noe ønske om å komme seg dit. Hvorfor skal de oppfatte seg selv som tapere når de bare mestrer den halvdelen av matematikken som er relevant for deres framtidige yrkeskarriere?

Jeg er veldig usikker. Nå ar man jo allerede rett til plass på VGS. Jeg er litt usikker på hva man vil oppnå ved å gjøre den obligatorisk. Vil da de som faller av (for jeg tror det fortsatt vil skje) ikke stå med noe vitnemål i det hele tatt? Rett og slett droppet ut fra ungdomsskolen? Det vet jeg ikke om jeg synes er så lurt. Og det er vel ingen tvil om at det på et tidspunkt må vå lov til å tenke at man skal skaffe seg et yrke og ikke en lang utdanning. Det bør heller skje før enn siden tenker jeg.

Men obligatorisk eller ikke - jeg tror man kunne være tjent med å fjerne skottet mellom ungdomsskolen og VGS og se på det som en helhet. Det vil gjøre det lettere for de som følger fag på høyere trinn å følge på. Og det vil gi muligheter til å lage opplegg som sikter i retning yrkesfag allerede tidlig på ungdomsskolen. Jeg håper nemlig man kan lempe litt på teorikravene der etterhvert. Man kan fint la elektro være en teoretisk retning, det er vel stort sett der de går de som trenger studiespesialisering på toppen.

Hva blir forskjellen fra nå da - i praksis? De aller fleste nå STARTER på et eller annet, men flere av dem dropper ut etter hvert. Hva vil forskjellen bli? Hva har det i praksis å si når elever bare slutter å komme eller stryker i fag etter fag, hvordan skal de følges opp på en annen måte enn i dag?

Vi jobber beinhardt med å få folk gjennom videregående opplæring i dag, det neste er å hente dem hjemme med tau nærmest. Jeg vet ikke hvem som skal gjøre det.

Hva med dem som har valgt noe de ikke har sjans i havet til å klare uansett? Hva blir obligatorisk for dem?

Jeg har ikke satt meg supergodt inn i forslaget, men synes det høres ut som et kvasiforslag som det er umulig å forstå hva egentlig betyr.

Jeg er enig med apan. I dag er ungdomsskolen obligatorisk og det opprettes tilbud ved siden av den tradisjonelle skolen for de som ikke klarer å følge den. Ble vgs obligatorisk ville man vel måttet opprette noe tilsvarende for de som faller ut der.

Men akkurat det er det ikke sikkert er så ufornuftig? For jobb får man jo ikke når man er såpass ung stort sett, og lediggang er roten til alt ondt, så det å sysselsette ungdom på et eller annet vis selv om de ikke greier ordinær skole tenker jeg kan være en fornufitg investering. Men først og fremst må man jo se på årsaker til at de ikke fullfører. Hadde de fullført med mindre teori? Med mer kunnskap fra grunnskolen? Eller er det såpass store psykososiale problemer at manglende oppmøte ligger på et helt annet plan?

Med det antallet som dropper ut i dag vil det bli ekstremt kostbart. Eller at man legger lista lavere for å gjøre det gjennomførbart for flere.

Spørsmålet er om det egentlig er kostbart i det lange løp eller om det lønner seg å få dratt folk igjennom 13 år på skolebenken. Greier man å få folk gjennom så de ender med en eller annen jobb i andre enden tror jeg det kan være så kostbart det bare vil, det vil lønne seg uansett. Men jeg vet som sagt for lite om hvorfor folk ikke fullfører.

Dette er ikke forsking, men eg har aldri opplevd at nokon har slutta pga dårleg meistring eller dårlege karakterar i seg sjølv. Det er alltid noko som ligg bak av problem og bagasje på eit eller anna vis. Men det er det mange som har med seg, altså.

Veldig enig med mye av det Harriet Vane og Nenne skriver her. Vi må tilbake til en videregående som har ett godt tilbud for yrkesfag uten tanke på videre utdanning. Ett godt tilbud på videregående nivå for de ungdommene som har slitt seg igjennom 9 år med grunnskole. Ett enklere system som er tilrettelagt for individer på ulike nivåer.

Jeg er samtidig skeptisk til antall ulike linjer og valg som 16-17 åringer skal ta. Jeg syns valgene er for mange, og systemet for komplisert.

Jeg mener det er mange mange flere steg man bør ta før man i det hele tatt vurderer å gjøre videregående skolen obligatorisk. For hva vil man egentlig oppnå med det? En løsning på problemet, eller ett mer skjult problem som ikke blir synlig ved å se på fraværsprotokollen? Vil ungdommen lære mer, eller bare være tilstede?

Det er mye billigere i lengden å gjete ungdommene gjennom videregående slik at de får en slags kvalifikasjon. Om de så må ha en-til-en-støttekontakt så er det billigere å gi dem oppfølging, evt. behandling og få dem i jobb enn at de ender på NAV.

Det er også langt rimeligere som helhet at NAV gir noe lønnskompensasjon for den ansatte eller sørger for mentorordninger gjennom å betale en kompensasjon for den medarbeideren som må følge ungdommen ekstra opp enn at ungdommen faller ut. at