Bingo! Hvilket forhold har du til det?

Jeg har vært på bingo, men bare 1 gang. Det var alt for stressende for meg, og aldri mer. Også så lite sosialt som en kan få det!

Bingo er kjempeartig! Men det er dødsharry å spille bingo offentlig. Det skulle jeg hatt bra betalt for å ha gjort igjen (gjorde det en del før jeg fikk barn).

Jeg elsker nesten alt av gamblerspill, jeg, så jeg tror mannen (fornuftigheten selv) må holde et godt tak i kona si når vi skal til Las Vegas i november.

Jeg synes at Bingo er et tidsfordriv for de som er ressurssvake, og ikke går i jobb. Jeg synes rett og slett at det å gå på Bingo er pinlig. Vet jeg høres veldig arrogant ut, men jeg mener det. Det er ikke der jeg ville funnet mine venner. Synes det er en "usunn hobby".
Nå snakker jeg ikke om de som spiller Bingo på et gamlehjem , eller er med på Bingo på en Danskebåt for underholdningen sin del. Men de som "bor" i bingolokalene.

Har vært på bingo for mange år siden, og i min pure ungdom ble det arrangert bingokvelder på skolen - i gymsalen - og det var jo en "event" man måtte få med seg
Det er faktisk ganske gøy.

Bingo er blodharry
Bingo er kjempespennende og gøy
Jeg skal bli bingokjerring/bingokaill når jeg blir eldre

Kan ikke gjøre annet enn å innrømme at bingo er et eksotisk fenomen som jeg er kjempefascinert av. Ikke et eneste ett av mine familiemedlemmer driver med sånt,og vi fikk aldri lov til å prøve da jeg var liten, på tross av at de hadde skikkelig tøffe råsa tusjer.

Mannen og jeg tok oss noen spill på Sagene Bingo etter at vi hadde vært på UL, og det bekreftet alle mine fordommer: a) det var morsomt! b) det ble bedrevet i et røykfylt og stusselig lokale der det ble servert vafler og tørre rundstykker med hvitost og paprika og c) det så ut til å være for det meste minstepensjonister og sosialklienter til stede.

Vi fikk litt dårlig samvittighet over at vi vant en liten slump, nesten som å ta penger ut av lomma på de trengende.

perper skrev:

Jeg synes at Bingo er et tidsfordriv for de som er ressurssvake, og ikke går i jobb. Jeg synes rett og slett at det å gå på Bingo er pinlig. Vet jeg høres veldig arrogant ut, men jeg mener det. Det er ikke der jeg ville funnet mine venner. Synes det er en "usunn hobby".
Nå snakker jeg ikke om de som spiller Bingo på et gamlehjem , eller er med på Bingo på en Danskebåt for underholdningen sin del. Men de som "bor" i bingolokalene.

Jeg har vært med foreldrene mine på bingo mange ganger da jeg var liten. Husker det var veldig stas å få være med mens de voksne laget i stand. Pappa pleide ofte å lese tallene og mamma arbeidet på kjøkkenet med å smørre på julebrød og koke kaffe. Husker de hadde en gedigen kaffekjele på det gamle ungdomshuset, og den var jeg så fasinert av. Husker også at det alltid var like spennende hver gang, om de fikk til å fyre i den svære gamle ovnen i huset.

Jeg minnes det som veldig koselig å være med på bingo. Vi ungene fikk sitte sammen med mamma, gamle tanter av pappa, og mammas venninner. Vi hadde det som plommen i egget der vi fikk sjokolade og brus, og mange hjalp oss å holde rede på bingoblokken vår. Vant vi var det jo ekstra stas. 😀


Jeg har såvidt vært på bingo en gang etter at jeg ble voksen. Da skulle pappa lese igjen, og jeg og min søster ble med for morroskyld. Det var ikke den samme magiske følelsen den gangen nei, men koselig nok likevel. Mange eldre damer som ville prate med oss siden de husket oss fra da vi var småjenter. 🙂

Der vi bodde da jeg var liten ble det forøvrig bare arrangert Bingo en til to søndagskvelder i mnd.

Jeg synes det høres litt trist ut, forbinder det med ensomme sjeler...

Roklubben arrangerte Bingo, pappa stekte vafler og mamma var oppleser. Jeg syntes det var grusomt den gangen, som barn/ungdom.

Jeg kjenner noen som er helt bitt av basillen og grøsser når jeg tenker på det.

Jeg kjenner også flere som jobber på Bingo, og jeg må innrømme at de fyrer opp under fordommene mine ...

Jeg synes bingo er "blodharry" (og for gamliser), og har følgelig heller aldri frekventert et bingolokale.

Har aldri vært på bingo jeg 🙂

Jeg har aldri vært på bingo, og har masse fordommer.

Jeg har aldri vært på bingo, nei.

Har vært mye på bingo, fikk det vel inn med morsmelka nesten, Min far satt på bingo den kvelden jeg ble født, mitt aller første ord var også bingo, hadde nok hørt det noen ganger ja, med foreldre som spilte en del bingo.
Traff også min mann på bingo og vi ble sammen på bingobussen 🙂
Har spilt lite etter jeg fikk barn, men hadde en liten periode for 10 år siden hvor jeg nesten ble hekta igjen.

I forrige uke så spilte jeg radiobingo, ungene hadde lyst og vi reiste til mine foreldre for å spille sammen med dem, hadde ikke spilt det siden vi bodde hos mine foreldre en periode da vi holdt på med husbygging for 10 år siden.
Da det ble ringt inn på den siste bingoen på 3000 kroner, så gikk jeg på do, min datter sier at jeg får da vente for å høre om det er riktig, det er det nok svarer jeg, og hvis ikke så får du gevinsten hvis jeg vinner, da jeg kom tilbake så satt de jammen å spilte, bingoen hadde vært feil, og det nr jeg hadde sittet igjen med kom, men det var 3 stk da, så det ble bare 1000 kroner på hver, men min datter fikk dem jo siden jeg hadde sakt det.

Da jeg var tenåring solgte vi mat på Bingo. Til inntekt for rideklubben.

Jeg har aldri spilt bingo, men jobbet på kafeen på en bingo i Trondheim mens jeg gikk på videregående. Mange spilte fra morgen til kveld, så godt som hver dag. Mange triste skjebner.

Hattifnatten skrev:

Bingopenner husker jeg ja. Det var en slags rød tusj, var det ikke? Finnes dette fremdeles tro?

Barbiedukkene får fin rødfarge på håret av bingopenn. *åpplyser*

Jeg vant 50 kroner på bingo da jeg var med bestemor en gang. Kjøpte meg my little pony

Meg, mamma og hennes samboer spillte bingo på lokalradioden hver søndag da jeg bodde hjemme. Vi var også med på musikkonkurransen på lokalradioen hver fredagkveld. Vi koste oss veldig med det. Ofte ble venner av meg med også. Koselig barndomsminne!

Ikke spillt bingo i voksen alder.

For endel år siden var det tradisjon på radiobingo her i bygda.
Da samlet folk seg i små grupper hjemme hos hverandre, kokte kaffe, bakte kake eller stekte vafler, og spilte bingo sammen.
Det husker jeg som veldig koselig, og det er trist at nærradioen vår gikk dukken og radiobingoen med den.

Bingo som i bingo på lokalet har jeg ikke noe forhold til, men radiobingokveldene med storesøsteren min, svigermor eller venninnene mine - dem savner jeg.

Jeg tror jeg skal være riiiimelig gladbrisen først, ja.