Milfrid
28k innlegg
Tror verken på Gud eller Djevelen. Men jeg tror på godt og vondt i mennesker.
Startet av him 56 svar 8k visninger
Guava skrev:Ja det gjør jeg, men ikke at djevelen er en skikkelse eller en person. Jeg tror heller ikke djevelen har horn og hale.
Jeg tror på djevelen som fenomen som representerer det som i verden er vondt. Dvs undertrykkende strukturer, overgrep, vold, krig, destruktive krefter, ja alt som bryter mennesker ned. Dvs djevel er nærmest synonym med det onde hos meg.
Når folk sier at de kun tror på det gode og fine så tenker jeg at de lever i en boble.
Hva djevelen/det onde pr def ER vet jeg ikke. Jeg er tross alt ikke Gud.
Guava skrev:Det ondes problem tror jeg ikke vi kommer til bunns i gitt. Da hadde vi skapt overskrifter.
Mitt svar på det du har uthevet er at det enten skyldes dårlig vurderingsevne, eller et tilfelle av "shit happens", uheldige omstendigheter man ikke har kontroll over. Årsak og konsekvens.Guava skrev:Ondskap er jo kjipt, men veldig reelt for dem som blir rammet.
Om alt vondt stammer fra bare mennesket alene og er styrbart med fri vilje så er den iboende drivkraften veldig sterk og i enkelte tilfeller veldig urettferdig.
Veldig mye mennesker gjør er jo gjort med gode hensikter, men kan ramme veldig skjevt. Er det da resultat av en ond handling?
Spørsmål om det onde er ikke enkelt. For min del er det ikke sånn at det plasseres utenfor mennesket i en djevel, men djevel (eller det onde som jeg oftest kaller det) er en drivkraft som jeg ikke bare klarer å forankre i enkeltmennesker.
Guava skrev:Ondskap er jo kjipt, men veldig reelt for dem som blir rammet.
Om alt vondt stammer fra bare mennesket alene og er styrbart med fri vilje så er den iboende drivkraften veldig sterk og i enkelte tilfeller veldig urettferdig.
Veldig mye mennesker gjør er jo gjort med gode hensikter, men kan ramme veldig skjevt. Er det da resultat av en ond handling?
Spørsmål om det onde er ikke enkelt. For min del er det ikke sånn at det plasseres utenfor mennesket i en djevel, men djevel (eller det onde som jeg oftest kaller det) er en drivkraft som jeg ikke bare klarer å forankre i enkeltmennesker.
Jeg tror også "den/det" finnes i mellom.
I en del religioner kalles det kaoskrefter.
Det ondes problem tror jeg ikke vi kommer til bunns i gitt. Da hadde vi skapt overskrifter.
Tallulah skrev:Jeg syns ikke det er vanskelig å tenke på både ondskap og godskap som noe som ikke er en klart definert enhet, og noe som vokser frem i mennesker basert på opplevelser, personlighet, erfaringer og reaksjonsmønstre. Det står ikke i noen kontrast, og jeg forstår ikke tanken på at ondskap og godhet skal være styrt/plantet/whatever av noe utenfra. Det er veldig lett å gå gjennom livet uten å tro på gud og djevelen.
Save
Save
Lille*My skrev:Min oppfatning er nok sterkt preget av forståelsen av at hele menneskeheten bare er et komma i et geologisk tidsperspektiv (en art som har oppstått relativt nylig, og som vil dø ut etter en stund), på det ene, bittelille sandkornet vi bor på, i universets store sandhaug av milliarder av sandkorn. I det perspektivet har jeg litt vanskelig for å se for meg at hva vi gjør mot hverandre her på denne mikroskopiske plassen, denne korte perioden, er så stort og viktig at det styres av en eller annen evig guddommelig kraft. Om det en kraft som styrer og driver det hele, som har sparket i gang hele universet, det er nå en ting, men at denne kraften skulle engasjere seg i om vi i løpet av dette millisekundet av evigheten, på denne prikken i universet, døper barna våre, går i forbønn for tenåringene våre, hvem som kriger mot hvem, om man dekker hodet eller spiser svinekjøtt, er for meg helt absurd.
Guava skrev:Kan du utdype troen på godhet og ondskap som noe som er basert på personlighet? Tenker du at noen mennesker er født med mer onde tilbøyeligheter enn andre eller at alt har med opplevelser og erfaringer å gjøre?
Nettopp. Jeg er nok litt for opptatt av logikk til å tro på sånt. Der er vi nok bare skrudd sammen litt forskjellig.Guava skrev:Ja inkarnasjon er absurd. At denne kraften skulle åpenbare seg i historien er ikke logisk og gjør heller ikke krav på å være logisk. Jeg hadde aldri trodd om jeg skulle basert troen på logikk. Erfaringen av det å leve med Gud er derimot noe som ikke kan få meg til å slutte å tro selv om jeg hadde ønsket. Tro er mer "å bli grepet" enn noe jeg strekker meg mot. Høres nok fullstendig villt ut og også noe som ateister lett putter i en psykiatrisk diagnose, men det får heller være.
Fra evighet og til evighet er jo også noe et gudsbilde er basert på. "For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi eller som en nattevakt".
Hvem vi er og hva vi er her for er det ingen av oss som vet.
Logg inn for å svare i denne tråden.