Jeg er fryktelig glad i hjemmet mitt, men jeg tror likevel jeg hadde flyttet da. Kjøpt noe større, med stor og allerede opparbeidet hage, litt mer sentralt og med flere soverom. 200-250 kv kanskje?
Kjøpt en leilighet til min mor. Resten av familien klarer seg økonomisk, men hun sliter og trenger hjelp. Jeg ser for meg at vårt nye hus hadde kostet hvertfall 3 mill, så kanskje 2 mill for en leilighet til mamma, det blir 5 allerede. Betalt ned all gjeld, studiegjeld og sånt, sånn at vi kunne begynne med blanke ark. Satt av en mill hver til ungene, som de ikke fikk før de var 30 (evt. når de skulle etablere seg/fikk barn), 18 er ALT for ungt for å disponere en slik sum hvis man er glad student og lever livet.
Så skulle jeg hatt au pair. Ingen tvil. Jeg trenger avlastning!
Så skulle vi ha reist litt, meg og mannen alene, meg og ungene alene, hele familien og bare opplevd, nytt inntrykkene og kost oss.
Jeg hadde tatt lappen og kjøpt meg bil, en himmelblå Beetle cabriolet.
Båt driter jeg i, rett og slett.
Så hadde jeg kanskje spandert ferie på hele familien. Problemet med sånne ting er at familien ikke går så godt sammen. Kan ikke dra til Maldivene med svigermor og svigerfar som har ny kone, feks. Eller med mamma og kjæresten og pappa og samboeren. Så da måtte det ha blitt mange turer, eller så måtte vi bare betalt og latt folk dra der de ville, men da uteblir jo litt av kosen med å spandere en ferie, eller? Hm... Hadde nok funnet på noe for familien, i hvert fall.
Veldedige formål: Joda, klart man må gi litt når man har så mye, men til hva er jeg ikke sikker på. Sikkert noe som har med barn å gjøre.
Så skulle jeg hatt et svæææært badekar, ikke boblebad. Et monster av en pc. Medlemsskap på SATS med personlig trener. Ny garderobe, skulle ha kastet hver minste sokk og begynt på nytt igjen. Nytt stuebord, ny sofa, masse klær til ungene, ja, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne, men jeg tenker at alle 15 mill hadde vært blåst bort innen et par år:o