Utseendepress i møbelbransjen

Ser ut som utseendefokuset har nådd møbel- og interiørbransjen.
Hva syns dere om denne reklamen som dukker opp nå?

You would look amazing in this sofa!

Hva f...?! Velger man sofa for å se fantastisk ut? Skal ikke en sofa være god å sitte i, først og fremst?

Tja, når jeg kommer med ullpledd, to katter, strikketøy og bok er det ikke sikkert at verken jeg eller sofaen ser så amazing ut

Førstepri er at den er god å sitte og ligge i

Haha, jeg syns den var morsom. Litt som "den kledde du!" når noen har fått ny, snasen bil.

Polyanna skrev:

Haha, jeg syns den var morsom. Litt som "den kledde du!" når noen har fått ny, snasen bil.

Jeg flirte.

Jeg var innom Bolia for ikke lenge siden og overhørte et pars diskusjoner om en grønn veloursofa. Hun elsket den, han hatet følelsen av velour og nektet.

Han: Nei, den vil jeg ikke ha. Den er skikkelig ekkel å ta på.
Hun: (mens hun lot hendene virkelig kna seg bortover velouren, begge veier) men tror du ikke at du kunne bli vant til den?
Han: Nei. Den er skikkelig fæl å ta på. Jeg er sikker på at det egentlig er mange som føler det sånn angående velour.
Hun: Eh nei.

Det ble ikke veloursofa på dem. Om de endte opp medå kjøe sofa sammen i det hele tatt er usikkert.

Jeg kunne kjøpt sofa med ham.

Candy Darling skrev:

Jeg kunne kjøpt sofa med ham.

Same. Velour er fint å se på men guffent å ta på.

Jeg har kjøpt velourputer som pynteputer og mannen klarer ikke ta på dem. Knapt nok se på dem. Forklaringen er at det iser i tenna når han kommer borti putene.

Appell til navlebeskuelse funker fjell.

Jeg ser aldri så amazing ut som når jeg ligger rett ut i sofaen.

Jeg ser råamazing ut i enhver sofa.

Candy Darling skrev:

Jeg kunne kjøpt sofa med ham.

frukt skrev:

Same. Velour er fint å se på men guffent å ta på.

Musemus skrev:

Jeg har kjøpt velourputer som pynteputer og mannen klarer ikke ta på dem. Knapt nok se på dem. Forklaringen er at det iser i tenna når han kommer borti putene.

Han hadde tydeligvis rett. Kjæresten hans ble kjempesur fordi han nektet på den grønne sofaen, så om noen trenger kjæreste er det mulig han er ledig.

Sitter ikke alle slik som jeg gjør i sofaen?!



Den sofaen hadde kledd meg.

Strutsen skrev:

Sitter ikke alle slik som jeg gjør i sofaen?!



Den sofaen hadde kledd meg.

Skjønner godt at hun sitter, for de skoene passet ikke så godt og hadde nok bare kippet av om hun hadde prøvd å gå.

Det bildet minnet meg om en venninne fra studietiden, som sa at hun alltid skiftet klær når hun kom hjem – til den trangeste buksa og mest ubehagelige genseren. For da spiste hun ikke, og ikke orket hun sitte så mye heller, så på den måten fikk hun ting gjort. Regner med at hun så sånn ut hvis hun innvilget seg to minutters sofatid.

Den løsningen skal jeg vurdere, Divine.

Divine skrev:

Det bildet minnet meg om en venninne fra studietiden, som sa at hun alltid skiftet klær når hun kom hjem – til den trangeste buksa og mest ubehagelige genseren. For da spiste hun ikke, og ikke orket hun sitte så mye heller, så på den måten fikk hun ting gjort. Regner med at hun så sånn ut hvis hun innvilget seg to minutters sofatid.

Nå lo jeg høyt her.

Divine!


(Jeg var innom en nabo en kveld i helgen, med noe til guttungen, og da jeg tok av de digre bootsene mine og eksponerte den altfor korte kosebuksa med falmet stillongs, stikkende ut under, rosa ullsokker, og tørre legger i en stripe mellom stillongs og sokker, så unnskyldte jeg meg litt for husets frue, med at jeg kom rett fra tur. Hun hadde pent blyantskjørt, lekker, smal, hvit lammeullgenser og et vakkert skjerf i halsen. "Neinei, kjære vene, jeg så akkurat sånn ut selv i sted, da jeg kom hjem fra tur med hunden!", sa hun, søte mennesket. Mens jeg stod og lurte "og så skiftet du til DET DER for å være HJEMME?!" Sorry, jeg elsker ikke familien min høyt nok til å kaste bort penskjørt og lammeull på dem til hjemmebruk. )

Polyanna skrev:

Divine!


(Jeg var innom en nabo en kveld i helgen, med noe til guttungen, og da jeg tok av de digre bootsene mine og eksponerte den altfor korte kosebuksa med falmet stillongs, stikkende ut under, rosa ullsokker, og tørre legger i en stripe mellom stillongs og sokker, så unnskyldte jeg meg litt for husets frue, med at jeg kom rett fra tur. Hun hadde pent blyantskjørt, lekker, smal, hvit lammeullgenser og et vakkert skjerf i halsen. "Neinei, kjære vene, jeg så akkurat sånn ut selv i sted, da jeg kom hjem fra tur med hunden!", sa hun, søte mennesket. Mens jeg stod og lurte "og så skiftet du til DET DER for å være HJEMME?!" Sorry, jeg elsker ikke familien min høyt nok til å kaste bort penskjørt og lammeull på dem til hjemmebruk. )