Å ta mye plass

Jeg synes det er negativt ladet når man bruker de ordene. Jeg tenker at det kan være mennesker som tar mye plass på en positiv måte, men da føler jeg ofte man bruker andre ord.

Jeg tror jeg kan finne på å bruke det positivt i tillegg til som eufemisme for «litt slitsom». Det betyr jo å gjøre forholdsvis mye av seg, og jeg setter jo ofte pris på at bra og hyggelige folk gjør litt av seg og bidrar i sosiale situasjoner og relasjoner. Mulig jeg bruker «vises godt» eller noe i den retning hvis jeg mener det positivt? Jeg er ikke sikker.

Og hvis det er snakk om å si at noen gjerne kunne ta mer plass enn de gjør, så er det åpenbart ment som en bra ting å ta mer plass. Men det er jo en litt annen situasjon.

Ta plass er jo noe det er fokus på i ymse kampanjer for tiden. Å ta plass oppfatter jeg som noe kvinner gjør for lite og burde våge mer. Hvis det å ta mye plass er så sosialt negativt som det gis inntrykk av i denne tråden er et kanskje ikke rart at kvinner unngår å ta plass og synes/høres?

Jeg TROR ikke jeg ville brukt det om noen i positiv, mening, da ville det i hvert fall kastet på et "BARE positivt, altså!"

Jeg ville nok brukt andre uttrykk, som "veldig livlig" eller noe da, tror jeg.

Jeg tror ellers jeg har hørt uttrykket mest når folk sier det om seg selv, og da tror jeg det utelukkende har vært folk som tar plass på en positiv måte. På den nordnorske-ler-høyt-og-mye-måten, eller ved at man har mange ideer og snakker om dem, eller noe.

Katta skrev:

Ta plass er jo noe det er fokus på i ymse kampanjer for tiden. Å ta plass oppfatter jeg som noe kvinner gjør for lite og burde våge mer. Hvis det å ta mye plass er så sosialt negativt som det gis inntrykk av i denne tråden er et kanskje ikke rart at kvinner unngår å ta plass og synes/høres?

Jeg synes ikke tråden tyder på at folk synes det er negativt med folk som tar plass, men at uttrykket i seg selv tolkes negativt, nettopp fordi som Skilpadda sier, det er en litt mer diplomatisk måte å beskrive noen som kan oppfattes som litt i overkant oppmerksomhetskrevende.

Selv synes jeg det er udelt positivt med folk som er trygge på seg selv og markerer det, men det krever jo et snev med sosiale antenner å gjøre det på en måte som ikke går utover andre - og det er nettopp når det går utover andre at jeg selv ville brukt "tar mye plass"-uttrykket, og da med negativt fortegn.

Jeg oppfatter det som nøytralt, på samme måte som "Kari er høy". Kan ikke huske å ha brukt det selv.

Det å ta mye plass, tenker jeg på som noe negativt. Mens det å ta plass opplever jeg som noe positivt. Det handler om proporsjoner, om det å ta tilstrekkelig vare på seg selv og tørre å vise seg frem, uten å bli alt for selvsentrert og egoistisk. Og det er en balansegang når man tar nok plass og når man tar (for) mye plass.

Jeg bruker uttrykket om meg selv, og som en svak side. Det er baksiden av mynten av å være engasjert og engasjerende, entusiastisk og selvsikker.

Tar man stor plass når man har noe konstruktivt å bidra med, er det positivt. Tar man stor plass og bare lager støy, er det negativt.

Begrepet gitt meg negative assosiasjoner, i den forstand at en person som tar mye plass, gjør det i disfavør av andre i rommet. Jeg ville brukt et annet begrep om en person som "tar mye plass" på en positiv måte.

Madicken skrev:

Begrepet gitt meg negative assosiasjoner, i den forstand at en person som tar mye plass, gjør det i disfavør av andre i rommet. Jeg ville brukt et annet begrep om en person som "tar mye plass" på en positiv måte.

Hvilket annet begrep da? Jeg klarer ikke finne på noe selv og tar gjerne i mot tips.

Strå skrev:

Hvilket annet begrep da? Jeg klarer ikke finne på noe selv og tar gjerne i mot tips.

Mange som tar stor plass er også inkluderende og tar stort sosialt ansvar, tenker jeg. De er ikke nødvendigvis bare opptatt av seg og sitt.

Mange av de gangene jeg i ettertid har krympet meg litt og tenkt at jeg "tok for stor plass", har det delvis vært motivert i å ta ansvar for at praten går rundt bordet og at stemningen skal bli lett. Da kan det bli litt høy stemme og mye latter noen ganger.

Bluen skrev:

Mange som tar stor plass er også inkluderende og tar stort sosialt ansvar, tenker jeg. De er ikke nødvendigvis bare opptatt av seg og sitt.

Mange av de gangene jeg i ettertid har krympet meg litt og tenkt at jeg "tok for stor plass", har det delvis vært motivert i å ta ansvar for at praten går rundt bordet og at stemningen skal bli lett. Da kan det bli litt høy stemme og mye latter noen ganger.

Men er det negativt? Det er jo fort ganske kjedelig i endel sammenhenger dersom ingen tar det ansvaret.

Å være festens midtpunkt er bra, å være engasjerende og morsom er også fint. Jeg har ingen problemer med at folk holder hele selskapet i ånde hele kvelden, hvis de bare klarer det på en bra måte.

Men selve begrepet "å ta mye plass" handler for meg om at man da fortrenger andre, og er i seg selv ikke positivt ladet. Og ja, det er fylleangst nr. 1 for oss ekstremekstroverter som får angst av (det vi oppfatter som) klein stillhet.

Det må da kunne skilles mellom å «ta mye plass» og «ta for mye plass». Man kan jo helt fint ta mye plass uten å fortrenge andre. Noen ganger er det mye plass. Noen ganger er andre helt komfortable med å gi plass.

En annen dimensjon handler om det å gi plass. Gir vi like stort rom til kvinner og menn? Jeg tenker på det av og til når enkelte tar mye plass. Det virker som om menn kan tillate seg mye mer uten at det blir dømt til å være "for mye" enn det kvinner kan.
Det var interessant å delta på et kurs hvor debatter ble analysert. Det var veldig store kjønnsforskjeller, noe få hadde tenkt over på forhånd fordi "vi er jo så likestilte her hos oss". Dette var snakk om politikk.

Jeg tenker også på metoo og hvordan enkelte har fått ta alt for stor plass på en svært uheldig måte. Hvordan blir kvinner med lignende atferd oppfattet? Hva tillates av at andre tar plass både med positivt og negativt fortegn?

Jeg vet ikke om jeg ser klare kjønnsforskjeller, for av de jeg kjenner som tar mye plass, så er det like mange kvinner som menn. Også av de som tar for mye plass.

Jeg kjenner flere kvinner enn menn som tar mye plass i sosiale sammenhenger, tror jeg. (Mulig jeg rett og slett kjenner flere kvinner enn menn, da.)

Men jeg har tenkt på det med kjønnsbalanse, særlig i jobbsammenheng. På en tidligere jobb tok jeg temmelig mye plass i møter og diskusjoner - både fordi jeg var engasjert, og fordi det var et par menn som var ganske dominerende, så jeg følte at det ikke var noen grunn for meg å begrense meg. I sammenhenger der de fleste er litt mindre dominerende, er det mer sannsynlig at jeg holder litt tilbake.

Fløyel skrev:

Tar man stor plass når man har noe konstruktivt å bidra med, er det positivt. Tar man stor plass og bare lager støy, er det negativt.

Dette.

Men selv om man tar mye plass med utelukkende bra og positive ting, kan det være uheldig hvis det gjør at andre slipper mindre til.