Har du prøvd stoff?

Nebbia skrev:

En helt annen mening? Den første uttalelsen har noe mer punch, den andre forklarer den første. Jeg står inne for begge to. Begår man dumme handlinger mot bedre vitende, synes jeg man har gjort seg fortjent til karakteristikken tjukk i hue.

Jeg betviler ikke at du står inne for begge, og skjønner nå hva du mener.
I mine øyne er det allikevel en vesentlig forskjell på å si at noen har gjort en dum besluttning, enn å påstå at alle som innrømmer å ha prøvd narkotika er "tjukke i hue".

him skrev:

For min del er det greit at du vil ha formuleringer med scvung, men da må du ikke kritisere andre for å lese noe annet enn det du mener. Jeg oppfatter både deg og -ea- som usedvanlig fordomsfulle i denne diskusjonen, og hvis dere ikke er det, så er det jo flott.

Tammen skrev:

Har ikke prøvd noe sterkere enn hasj, men det må jeg innrømme å ha snublet over ja.

Forslag til Tammens nye avatarbilde?

Tertit skrev:

Nå skal ikke jeg være den som setter noen som helst i bås, men jeg lurerer nå på om det er en slik gigantisk gruppe med "ekte", tunge narkomane.... Noen har nok "havna utpå" på grunn av skader etter overgrep etc, men jeg tror nok at hoveddelen kommer fra helt vanlige hjem uten noen vettug grunn for at nettopp de skulle bli narkomane.

Nei det er ikke så enkelt eller heldigvis ikke så tilfeldig, det betyr ikke at alle narkomane er fra dårlige hjem eller er utsatt for seksuelle overgrep, men langt de fleste som faktisk går veien og blir rusavhengi har endel faktorer som er tilstede før de kommer i kontakt med disse miljøene og stoffer.

(resten av rabblinga mi er ikke ment som et direkte svar eller angrep på deg altså,tertit)

Og disse faktoren må vi ha resusser til å kartlegge og forske videre på og ikke minst et menneskesyn og klima som gjør det mulig...

Det kan ikke repareres med politi og vektere med høytrykkspyler.

OG nesten like viktig det er ikke alle som kommer fra dårlige hjem eller er utsatt for kipe ting som blir narkomane eller har andre sosiale problemer.

Med fare for å gjennta meg selv, det som gjør det så !"#¤&%&/ slitsomt å jobbe SPESIELT forebyggende og med brukere er at den inngrodde holdningen at dette har de gjort selv og er det selvforskylt så er de ikke "skikkelig"sjuk iallefall så må de finne seg i å stille bakerst i køen uansett hvor vondt de har det så skikkelige folk kan få det de har krav på.

Det er blir sånt grine/le dilemma når de samme menneskene suttrer over at de må se elendigheten, midt i smørøyet for turisme og massekonsum, og når de opplever at noen knekker seg inn i hytta og sjæler skiten dems så roper man høyt på strengere straffer og mere polti. Når du er så sjuk og har så vondt som en junkie uten "medisin" så gjør du hva som helst for å skaffe det du trenger.

Det er ikke bare å gå til legen og si jeg vil ha metadon, for et par år sia var det en grufull trend i oslo by, hæroinen fløyt og det var dyrere å få kjøpe ei sprøyte med hiv infisert blod enn en brukerdose, det var for mange eneste sjangs til å få metadon og i allefall få en verdig avslutning på livet.
Er du skada og har fortid eller er missbruker får du parasett, man er da ikke pushere i det norske helsevesen.
Det er årelange ventelister hos de få psykologene som er villig til å jobbe med narkomane, osv osv.

Er det virkelig mulig å være så tjukke i hue uten å ha dopa seg at man tror at noen ønsker å ha det sånn?

Skal man nekte en 20 åring hjelpemiddler og smertestillende fordi han var idiot og falt ned fra et tak i fylla å brakk ryggen?
Skal insulin ikke gis til feite folk som har sittet og spist seg til type2 diabetes?
Er det noe spesielt provoserende ved narkomane- en slags etter den søte kløe kommer den sure svie, de trodde de bare kunne feste og drite i sammfunnets normer og hva som passer seg , ha men nei du...

Før mytene rundt narkomane og narkotika og spesielt det forjævlige menneskesynet som gjennomsyrer sammfunnet forsvinner så kommer rus og narkomane til å være et stygt og hæslig og grisete og dyrt og kjemmpe skummelt problem som på en eller annen måte rammer oss alle. Det er en trussel for ungene våre, liv, helse og eiendom og egentlig så er det ikke så mye å være stolt av å ikke ha "prøvd" takknemmelig ja men stolt njæ det blir litt klysete for jeg er ikke spesielt stolt av åssen man behandler de som har prøvd-uansett grunn.

Nei, det har jeg ikke.

Miss Norway: også jeg som er på utkikk etter en ny avatar da gitt.

Innser at jeg er slepphendt med uheldige formuleringer.

Tertit skrev:

Nå skal ikke jeg være den som setter noen som helst i bås, men jeg lurerer nå på om det er en slik gigantisk gruppe med "ekte", tunge narkomane.... Noen har nok "havna utpå" på grunn av skader etter overgrep etc, men jeg tror nok at hoveddelen kommer fra helt vanlige hjem uten noen vettug grunn for at nettopp de skulle bli narkomane.

Du tar feil. Statistikken viser at det ikke er "hvem som helst" som ender opp som narkomane. Det finnes helt klart en risikogruppe, og felles for personene i denne kan være for eksempel vanskelig oppvekst, seksuelle overgrep, incest eller mishandling.

Statistisk sett er det ikke slik at alle som prøver å røyke hasj har lik sjanse for å ende opp som narkomane. Absolutt ikke.

Forøvrig takk til era for et godt innlegg.

Og for å bygge opp under påstandene med litt kildeinfo:

Gatenarkomane

Hvem blir narkoman? Fekjær nevner flere risikofaktorer: Lærings- og atferdsproblemer i skolen. En eller begge foreldrene har alkoholproblemer. Foreldrene er skilt. Ikke vokst opp hos foreldre. Vært under barnevernet. Seksuelt misbrukt i eller utenfor familien. Mobbeoffer. Tidlig kriminell.
Fekjær konstaterer at det er de samme risikopersonene som i tidligere tider. Det bostedsløse ”filleproletariatet” i større byer har alltid brukt mye rusmidler. Før var det alkohol. Nå dominerer de ulovlige stoffene. Men det er de samme personlighetstypene med de samme psykiske, sosiale og yrkesmessige handikap, som rekrutteres til rusmiljøet i storbyens gater.

Kilde: Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo. I www.helsenytt.no

MokkMokk skrev:

Er dette noe dere syns er greit å legge ut om i et åpent forum, dere som har forsøkt det ene eller det andre, mener jeg? Det er jo så mye snakk om arbeidsgivere som googler arbeidssøkende etc., så jeg skjønner rett og slett ikke at dere tør. Nå har jeg ikke prøvd noe selv, men hadde jeg det, hadde jeg ihvertfall ikke kringkastet det på denne måten.

Jeg er ikke kjent som Mim IRL, og jeg har heller ingen problemer med å stå inne for at jeg ikke alltid har tatt like kloke valg. Når man er 16 er man dessverre utstyrt med mer overmot enn vett i mange sammenhenger.

Dragen skrev:

Jeg er så prektig at av og til drømmer jeg at jeg røyker vanlige sigaretter, og våkner med dårlig samvittighet.

Jeg også, når jeg er gravid.

Jeg synes mange her er veldig unyanserte og unødvendig dømmende. Det finnes mange slags bruk og misbruk av rusmidler, og jeg vet ikke hva som er best eller verst av en 45 år gammel dame som skjenker seg 3 glass fra en tilsynelatende utømmelig vinkartong hver dag etter jobb eller en som har prøvd et par jointer som fjortis.

Det er utrolig stor forskjell på den enkeltes sårbarhet i fht å utvikle avhengighet. Noen er utstyrt med veldig lettpåvirkelige sentre for stimuli i hjernen, rent kjemisk, som gjør at man reagerer voldsomt (positivt) på rus. Artikkel her.
Andre har store problemer og bruker rus som selvmedisinering, feks overgrepsofre, ofre for omsorgssvikt eller de som har psykiske problemer. Disse vil neppe kunne slutte. De trenger "medisinen" sin. Eller tryggheten miljøet gir, et miljø der de er kompetente, i motsetning til den virkelige verden, der de ikke strekker til.

Som Willy Pedersen, forsker ved NOVA, beskrev i en kronikk jeg leste en gang, så har folk ulik sosial sårbarhet i møte med rus. Noen kan eksperimentere med alskens stoffer og rusmidler, for så å la være, uten problemer.

Andre kan knapt komme i nærheten av rusmidler uten at de utvikler en (latent) psykose eller aldri klarer å slutte. Det er ressursene man er utstyrt med, personlig og spesielt sosialt, som avgjør dette. Har du en trygg bakgrunn, store personlige ressurser og mange muligheter, så kan du (statistisk) være mer eller mindre på en snurr i 5 år, for så å slutte, komme deg i jobb og fortsette livet som om ingenting var hendt. Dersom det motsatte var tilfellet, så tilhører du gjerne en gruppe som er nevrobiologisk og/eller sosialt sårbar. Og da kan du ikke bare ruse deg og slutte.

Nei, har aldri hatt noe ønske om det. Har fått masse tilbud, men interessen har aldri vært tilstede, uansett hvor dritings jeg har vært.

Nei, har aldri prøvd, ikke en gang røyk har jeg prøvd.

Aldri blitt spurt og aldri prøvd.
Men har drukket en del HB, og det er vel egentlig ikke særlig bedre.

til era.

Selvfølgelig er den første gangen man tenker "faen heller, hvorfor ikke" til en joint/pille/hva_har_du et dumt øyeblikk, men noen ganger er man ikke klar over at man faktisk har et valg.
Vel, har man levd i en boble hvor ingen har brukt rus, da vet man også fint lite om grunnene til at noen trenger hardere ting enn en Amarone eller strawberry daiquiri for å klare å se verden i øynene.

Nei, det har jeg aldri gjort

Jeg var meget sær i hjemkommunen som holdt meg langt unna hjemmebrent. Jeg anser det som langt farligere å drikke hjemmebrent hver helg enn å røyke en joint. (jeg har vel gjort begge deler like mange/få ganger, dvs under 10 ganger og før 1990). Man blir ikke blind, sanseløs eller nær døden av hasj. Hjemmebrent kan være alt fra kvalitetsbrennevin til spylevæske, det kan være direkte giftig, man aner aldri helt hvor sterkt det er og hvor mye man derfor kan tåle. Jeg har sett småjenter drikke seg i koma og det er jo alltid et like rørende syn å se nykonfirmantene knele på rekke og rad i snøen mens de kaster opp simultant. Jeg har funnet min egen søster på gårdsplassen helt sanseløs (form mange år siden) og måttet streve for å få henne i en tilstand hvor jeg turde å la henne legge seg. Det trenger man faktisk ikke når noen har røyka en bønne.

Jeg mener IKKE at hasj er en strålende ting å drive med, altså, men jeg mener alkohol er vel så farlig, fordi det er så almennt utbredt og akseptert og at bygdene flommer over med HB til fjortiser. det skjer mye verre ting i alkoholrelatert rus enn narkorus og ettersom de aller fleste heller drikker enn å bruke narkotika er alkohol farligere. I antall.

Ah, min første drink. HB og Cola. Sjarmerende.

Jeg har røykt 2 trekk av en røyk som ikke var tobakk.
Det hele var et uhell i russetiden, jeg er en enkel landsens jente og trodde at alle som røykte rullings røkte Tidemann Gul. Det gjør de altså ikke.
Jeg fikk ingen rus, men ble veldig dårlig. Dette kan forresten ha en sammenheng med at jeg samme dag hadde drukket en kasse pils for å få den etterlengtede øl-korken i lua.

Jeg har aldri prøvd stoff, men har mistanke om at noen tok noe i en øl engang, siden jeg ble helt rar, alle farger gled i hverandre, klarte ikke snakke ordentlig, og dette var etter 4 øl, og jeg pleide fint å hive i meg 6-7 stk uten at det hadde noe sånn grisefylla preg over seg.

Jeg liker ike stoff, det har ødelagt for mye i vennkretsen min, har sett den ene etter den andre blitt tatt av stoff, og det er rett å slett grusomt.

Nå om dagen har vi litt trøbbel med et familiemedlem, som prøver litt, mannen min var å hentet han kl 4 i natt, ble med han hjem.
Huff det er ikke lett å få noen bort fra slikt hvis ikke de vil det selv.

Aldri prøvd. Vet ikke engang hvordan det lukter, men har hørt det skal lukte søtt. Hasj, altså.

alfaCharlie skrev:

Ah, min første drink. HB og Cola. Sjarmerende.

Ser din HB og cola og høyner med HB og tropical schweppes.

Blomst skrev:

Jeg liker ike stoff, det har ødelagt for mye i vennkretsen min, har sett den ene etter den andre blitt tatt av stoff, og det er rett å slett grusomt.

(...) Huff det er ikke lett å få noen bort fra slikt hvis ikke de vil det selv.

"Tatt av stoff"? :ser for meg heroinsprøyter som prøver å fange folk på flukt: Det er nok litt forskjell, tror jeg, som jeg har nevnt over her, i fht hvor lett man blir tatt av narkotikaen. I noen miljøer sklir nær alle utpå, permanent eller for en periode, i andre miljøer er det ingen.

Jeg kjenner noen som jobber på rusfeltet, og de sier at folk som ikke er helt på felgen og virkelig kjenner på de kjipe konsekvensene av livet i rus ikke er det spor motivert for å slutte. Ettersom de som ruser seg enten driver med selvmedisinering, og føler de trenger medisinen sin, eller kiler belønningssenteret og nytelsessenteret i hjernen er det lite som stimulerer til å slutte så lenge man har tennene i behold.