Forklar meg - hva er greia med påskeegg?

Hverken jeg eller mannen er vokst opp med påskeeggtradisjon. Jeg fra ett humanisthjem, han fra ett delvis troendehjem. Våre barn har aldri (fra oss) fått påskeegg, Vesla har fått fra faren sin noen ganger.

Hva er ideen med påskeegg? Hvorfor får man det, hva er det i det, når gir man det, egentlig alt om påskeegg. 🙂

Aner ikke. Vi er vant med det som en type godteskål, men har ikke vært vant til å lete etter det, eller påskehare eller noe sånt.

Hvor tradisjonen kommer fra aner jeg ikke.
Men jeg er vokst opp med at på påskeaften, så fikk jeg påskeegg fylt med godteri. Litt sånn utvidet lørdagsgodteri.

Mannen min er også vant med å få påskeegg. Så den tradisjonen videreførte vi til våre barn. Da svigerinnen min kom inn i familien for 5 år siden, så introduserte hun og hennes familie påskeegg jakt. Da ble egget gjemt og man måtte lete etter det. Og så har vel egentlig den biten utviklet seg mer og mer.

Jeg er oppvokst med å få påskeegget 1. påskedag. Ingen jakt. Ungene mine går på påskeeggjakt.

Årsaken til at påskeharen legger egg er knyttet til gresk mytologi. Google forteller historien bedre enn meg:

Fuglen som ville løpe fort

En gang jegeren Orion var på jakt i skogen traff han på en liten fugl som hadde bygget seg et rede på bakken. I sin forskrekkelse over å møte på Orion ber fuglen innstendig om at han ikke tråkker på de fine eggene i redet.

Orion ler med en hånlig latter og spør fuglen.

– Vet du ikke hvem jeg er?, sier han og tråkker på redet og ødelegger alle eggene med vilje.

Fuglen kryper sammen i gråt og fortvilelse. Etter en stund hører den en sang i det fjerne. En vakker sang om blomster og fugler. Sangen kommer fra vårgudinnen Ostera.

Ostera spør fuglen hvorfor den er så lei seg, og hvorfor den ikke kan bygge seg et nytt rede?

– Jeg tør ikke det så lenge Orion er i nærheten. Jeg skulle ønske jeg var et annet dyr. Et dyr som kan løpe like fort som jeg kan fly, sier fuglen.

– Jeg kan skape deg om til en hare, sier Ostera.

Og slik ble fuglen til en hare.

– Haren er rask og smart og kan lure både hunder og jegere. På stjernehimmelen ser du at haren ligger mellom bena til Orion, slik at han ikke ser den, sier Ostera.

Haren sprang avgårde og hadde det fint i skogen. Men neste vår da Ostera kom på besøk hørte hun nok en gang gråt. Det var haren.

– Angrer du på at du ble en hare, spør Ostera?

– Nei, jeg liker å hoppe rundt, men jeg savner å kunne legge egg, sier fuglen.

– Kan du ikke bare bygge deg et rede og legge egg i det?, spurte Ostera.

Og slik har det seg at påskeharen legger egg en gang i året.


Påskeegget har kun godis i hjemme hos oss, noen fyller det jo med gaver i tillegg.

Poenget er en stor mengde godteri. Mine får dem stort sett bare, eller jeg har gjemt dem påskeaften. Det er lørdagsgodt på påskeaften. Og man kan selvsagt gjøre mye mer utav, noen har svære tradisjoner, men det enkleste er vel å tenke påskeversjonen av julestrømpe.

Eg har vekse opp med det som godteskål, at i påsken kjem lørdagsgodtet i egg. Mannen sin familie har tradisjon for gøyming av egg, med «tampen brenner»-aktig eggjakt. Dette er såpass morsomt, at vi har vidareført denne varianten.

Fra ateisthjem, har fått som en litt mer fancy lørdagsgodt i egg. Etterhvert hadde vi påske-olympiade med ulike grener og alle fikk diplom i enheten og påskeegg.

Hiawata får egget etter rebusløp med hint fra «påskeharen».

Ateisthjem her også, og brukte å få påskeegg som barn. Uten jakt av noe slag, fikk det vel bare utdelt i løpet av påska, men husker ikke om det var til noen bestemt dag. Jeg fikk gjerne flere også, siden jeg ofte hadde bursdag i løpet av påska, og fikk et ekstra påskeegg i forbindelse med det. Egget inneholdt godteri, mye marsipan og sjokolade (er ikke vokst opp med lørdagsgodt), og muligens også en liten påskepynt.

Først som voksen har jeg blitt introdusert for tradisjonen med påskeeggjakt, og begynte med det for moroskyld til egne unger. Bruker ikke å gjøre voldsomt mye ut av det, men det bruker å være et rebusløp av ett eller annet slag. I egget får de fancy godteri ja, litt andre ting enn de vanligvis får. Noen år har de fått noe annet i tillegg, som noen små påskekyllinger o.l., eller fargeampuller til å lage frokostegg med fine farger til påskemorgen. Men har aldri gitt nyttige ting som sokker og vanter etc, som jeg hører andre gjør. De har ikke så store egg, plassen trengs til godteri. I år ble det visst bare godteri, dvs de fikk vel også en "kakao på pinne".

Legenden om påskeharen fikk jeg først høre et år eldstejenta hadde hatt om det på skolen. Fram til da ante ikke jeg heller hvordan tradisjonen oppstod, og hva haren hadde med egg å gjøre.

Vi fikk dem til frokost påskemorgen. Vi gir dem tidligere, gjerne etter rebusjakt, også har vi i tillegg hatt sånne små sjokoladeegg som vi kaster ur i snøen og påstår at haren har vært der, innimellom.

Nå begynner de nok å bli litt store til sånt.

Femåringen min stod inne på Rema 1000 her om dagen og sa «Jeg tror jammen det er her påskeharen pleier gå på butikken, for her var det mange påskeegg.»

Sånn faktamessig så skriver vår gode venn Wikipedia at egg er et gammelt symbol for nytt liv, vår og grøde. I påskesammenheng hadde den kristne kirken tidligere forbud mot å spise egg under fasten, og egg som ble sanket i den perioden ble ofte pyntet. Når det gjelder godteri egg så startet det med at det var egget som var selve "godet", mens etter hvert har det blitt byttet ut med godteri. Wikipedia.

Jeg er vokst opp med at påskeeggene deles ut påskeaften. Nå har eggene blitt såpass store, at vi deler dem ut tidligere i påsken slik at godteriet blir porsjonert utover påskedagene. For de som klarer det. Vi har ingen sterk tradisjon for å gjemme påskeeggene, men det hender vi gjør det.

Vi pleier å male/tusje på frokosteggene 1. påskedag.

Vi fikk påskeegg på påskeaften uten at noen la noe i grunnen til at vi fikk det. Vi har gitt barna våre påskeegg, uten jakten. Men det er ikke sånn at de forventer å få det egentlig. Vi har glemt det noen år, og da sier de ikke noe.

Jeg er fra et ikkereligiøst hjem, men vi har nå feiret både påske og jul likevel, bare helt fritt for religionsbiten. Det var selvsagt påskeharen som gjemte eggene. Påskeeggjakten hos oss var små sjokoladeegg gjemt rundt omkring (det er det Mamma er vant til fra Frankrike, bortsett fra at der er de gjemt utendørs, men påskeværet i Norge er ikke helt det samme så hos oss er de gjemt innendørs) og til påskefrokosten fikk vi et stort påskeegg fylt med godteri. Dette foregår påskeaften. Jeg vet faktisk ikke hva mannen er vant til (jeg er ganske sikker på at han fikk påskeegg, men tror ikke de gjorde noe spesielt ut av det), men vi har i allefall videreført min barndoms påskeeggjakt til våre barn og utvidet den til at de også må lete etter det store påskeegget (her får de lapper med rebuser). Vi er ville og gale og fyller eggene kun med sjokolade og godteri og de får dem på påskeaften.

Vi har fått påskeegg som lørdagsgodt-i-egg, men har de senere årene arrangert påskeeggjakt, hvor vi inviterer venner på lunsj, og etter maten sendes unga ut på påskeeggjakt. Fortrinnsvis ute, hvis det er vær til det. Det har vært rebusløp hvor sporene ligger i påskeegg rundt i hagen. Ved enden av jakten er det godteposer til alle i et kjempeegg. I oppveksten var påskelammet egentlig en viktigere tradisjon, med familiemiddag, fortrinnsvis hos besteforeldre. De var religiøse, så det var betydning i det lammet.

Ateisthjem her også, ungene får påskeegg på påskeaften. Vi bruker å ha et slags rebus/gåte-greier for å finne dem, men har aldri sagt at det er påskeharen som gjemmer dem. Vi har lite tradisjoner knyttet opp mot påsken ellers, så det er vel et slags utvidet lørdagssnop med litt moro for å finne det.

Lam har vi aldri hatt tradisjon for. Kan i grunnen ikke huske at vi hadde noe særlig med tradisjoner for påske da jeg vokste opp, bortsett fra egget, og en og annen skitur, hvis det var vær til det. Husker best at jeg ofte hadde bursdag, og var fornøyd de årene det falt seg slik, så slapp jeg sang og oppmerksomhet på skolen. :introvert:

Jeg er vokst opp med påskeegg som utvidet lørdagsgodt på påskeaften. Selv har vi valgt å la ungene lete etter eggene skjærtorsdag, slik at de kan spre godteriet over flere dager.

Ellers har påske vært ski, kvikklunsj og hyttetur for meg i oppveksten. Som voksen har den blitt mer bypåske, bok, café, tur i fjæra osv. Påskelammet er ikke viktig for oss.

Vi har også påskeegg på påskeaften, som utvidet lørdagsgodt med innlagte overraskelser ut over det de bruker å spise som lørdagsgodt. Hele gjengen er ateister; jeg assosierer ikke egget med noe religiøst, bare en koselig tradisjon.

Jeg har bare brukt å gjemme eggene, men i år fikk jeg en idé her inne og skal sannelig lage rebus på tysk. 😀

Ignorante barbarer.

Påskeegg henger sammen med urgammel årstidsbasert fest fruktbarhetsfeiring og kommer fra hedensk vårfestrituale.
Ordet easter stammer fra det gammelengelske Éastre. Identisk med den germanske fruktbarhetsgudinne Ostarta, som ble dyrket i omtrent hele den kjente verden. Som Ishtar og Astarte i Mesopotamia, Asjera i Syria, som den løvehodede Ashtoreth i Egypt, Astar i Etiopia og den anglosaksiske Éostre. Senere ble hun til Afrodite i Hellas og Venus i Roma.

Ishtar var en urgud, selve Morgudinnen. Hun ble dyrket som Himmeldronningen og gudinne for kornet og avlingen, skapelse og oppstandelse. Ett av hennes symboler var haren, som også var et babylonsk symbol på fruktbarhet. Hun var både Baals og Jahves hustru i Midt-Østen, og senere gift med grekernes Dionysos. Mange regner henne som opphav til stjernetegnet Væren (Aries). Værer er som kjent født rundt påsketider.

Gitt våre årstidsskifter var det naturlig i norrøn og keltisk religion å feire at vinteren var over, at det kom nytt liv, lam, harer og egg, endelig sol, mat å spise og god stemning.
Som med de fleste gode fester, kuppet kirken festen ved å legge en egen markering til en tid der det allerede var fest. (Halloween, jul, St.hans osv).

Lykke til med fruktbarhetsmarkeringen, eldre enn sivilisasjonen selv!

For meg har aldri påskeegg hatt noen religiøs betydning. Godis i påsken liksom.