Forskjellsbehandling med julekalender

Dette er jo rett og slett slemt gjort ovenfor datteren din!
Jeg hadde gladelig overhørt mannens protester og gitt beskjed om at her kjører jeg mitt løp.

SYnes det var kjempelurt, sånn du gjør det eller skulle ha gjort da. Dette må du skjære igjennom på.
Hva om det var omvendt da, om hans barn var der mest og at de måtte vente til du hadde barnet ditt der?? Særlig han er enig i det!! 😎

Mannen har en datter som er en del eldre enn barna og hun har fått full gavekalender og har åpnet for de dagene hun ikke har vært her og har hatt skikkelig raid innimellom. Stor stas for henne. Vi ga henne pakkekalender til hun ble 18 år.

Adventskalender er en fin måte å telle ned til jul, og det er en fin måte å innarbeide begrepet tid, ordne tid i et system og få oversikt. Å ødelegge noe som skal være en koselig og lærerik ting å gjøre, er bare trist. At han nekter jenta di å glede seg over kalenderen, slik han gjør, er i beste fall utslag av dumhet, i verste fall av slemhet. Sett foten ned, for jenta di sin skyld.

Dora skrev:

Du må prøve snakke med din mann. Uten å angripe han!

LoL hadde noen tulla med denne løvemammaen (meg) på denne måten så hadde jeg spist han og spyttet han ut. Men altså lykke til med å prate rolig uten å angripe han...

Hva kommer du til å gjøre nå? Jeg håper av hele mitt blødende mammahjerte at du lar datteren din få åpne resten av kalendergavene HVER dag frem mot jul, samme hva kjæresten din sier. Den dagen en kjæreste kommer foran mine unger på noen som helst måte, er den dagen helvete fryser over.

Skremmern skrev:

Hæ? Får ikke din datter åpne pakker de dagene hans unger ikke er der?! Det hadde jeg ikke gått med på, for en tulling til mann!

Enig. Bare tull!

Persian skrev:

LoL hadde noen tulla med denne løvemammaen (meg) på denne måten så hadde jeg spist han og spyttet han ut. Men altså lykke til med å prate rolig uten å angripe han...

Hvis det ligger andre ting bak her, noe det mest sannsynlig gjør, så hjelper det faktisk ikke angripe.
Det går an å få frem at han er en dust på en ordentlig måte også!

Dora skrev:

Hvis det ligger andre ting bak her, noe det mest sannsynlig gjør, så hjelper det faktisk ikke angripe.
Det går an å få frem at han er en dust på en ordentlig måte også!

Jeg tror ikke folk har vondt av å se en reaksjon når dem tråkker i andre sine grenser.

Det er mange kompromiss man må inngå når man har mine/dine/våre barn, men dette ble bare dumt. Aldri om jeg hadde gått med på det.

Samarbeidet mellom meg og eksen min er ikke bestanding av det beste, men akkurat dette med kalender har gått greit. Ungene har fått kalendergaver her de dagene de er hos meg og hos faren de dagene de er der. Det har ikke hengt noen igjen her som de kan åpne når de kommer hjem igjen. Akkurat i år gjør det det pga ustabilt samvær, men jeg håper det er et unntak. Det er jo litt urettferdig for de to ungene som bor hos meg på fulltid at de to andre skal få dobbelt opp enkelte dager.

Dora skrev:

Hvis det ligger andre ting bak her, noe det mest sannsynlig gjør, så hjelper det faktisk ikke angripe.
Det går an å få frem at han er en dust på en ordentlig måte også!

Jeg er på linje med Dora her.

Etter min mening er man vel ikke en "løvemamma" som beskytter barnet sitt ved å gå verbalt til angrep på en man bor sammen med, og risikerer at en krangel eskalerer?

Men jeg ville vært helt tydelig på at du ikke går med på en slik løsning. Her har vi hatt antall pakker tilsvarende antall barn som til enhver tid er her (logistikk på høyt nivå. ). Ferdig med det. Jeg synes slike pakkeraid der barna sitter og pakker opp ørten pakker når de kommer blir ganske meningsløst. Det handler vel egentlig mest om voksnes samvittighet.

For en dum mann!

Dette bestemmer du vel helt ærlig talt selv. Du trenger da ikke bry deg om hva han mener i dette spørsmålet? Lag den kalenderen du ønsker, ikke ta inn over deg hans drama men be han rolig om å ligge unna dette temaet. Om han ønsker noe annet for sin datter kan han vel pakke inn egne pakker til henne ut over de du har laget.

Litt rare rettferdighetsprinsipper eller? Tre barn får adventskalender. Det er 24 gaver til hver (eller vet du ikke det?). Et barn åpner gavene på ett sted, de andre to har sine spredd på to steder. Det høres rettferdig ut.

Å nekte jenta å åpne gaver er ikke bare slemt mot henne, det er jo komplett uforståelig. Hva vil han oppnå med dette? Å demonstrere at hun får mange gaver samtidig når sine barn er der? Å slippe å se på at hun åpner gaver mens han gjerne skulle sett sine egne gjøre det? Å nekte henne kalender for halve tiden fordi hans barn ikke har kalender hos dere hele tiden? Det der må han jo bare forstå.

Jeg forstår imidlertid hva han mener til en viss grad HVIS det er sånn at de ikke får kalender over hodet den tiden de er hos sin mor. I såfall tror jeg at jeg ville ha laget 24 pakker til alle ungene og sendt med halvparten til det andre hjemmet.

Claire skrev:

Jeg er på linje med Dora her.

Etter min mening er man vel ikke en "løvemamma" som beskytter barnet sitt ved å gå verbalt til angrep på en man bor sammen med, og risikerer at en krangel eskalerer?

Det finnes vel mellom ting. Trenger da ikke å bli hysterisk og legge opp til krangel når man sier klart og tydelig i fra hva man mener om en sak.

Ja alle tre barna har hver sin pakke kalender, og jentene får akkurat de samme gavene de dagene de er sammen i desember og gutten får jo noe annet siden han ikke vil ha jenteting. Men min kjære er veldig redd for forskjellsbehandling men ser vel ikke helt at det er det han driver med selv. Jeg forklarte han det i går slik jeg har sagt det til dere men han sa bare nei i mitt hus skal det ikke foskjellsbehandles uansett. Og jeg prøvde å si ja men når de er hos sin mor gjør jo de ting og får ting og er med på ting som min datter ikke får tatt del i er ikke det urettferdig at vi skal sitte på vent til dine komme tilbake? Hva som skjer når de er hos mor bryr han seg ikke om men det skal uansett ikke forskjellsbehandles i hans hus. Det er det svaret jeg får uansett hva jeg prøver å argumentere med. Sa faktisk til han i sted at jeg har tente mye på dette i hele natt og dag og syns det er vanskelig for det er sår for min datter som blir "starffet" for at hun ikke har en far som bryr seg og er så heldig og få bo hos oss hver eneste dag. Han sa bare ja vel! Men sendte meg siden en melding hvor det stod at han syntes hun skulle få pakkekalender alikevell de dagene de ikke er her, han hadde ombestemt seg, men sa ikke noe om hvorfor. Jeg syns når det er slike saker så skal de snakkes om og diskuteres så begge får sagt sin mening om saken så man kommer til en enighet og ikke bare en sakl føye den andre. Så vi får se hva det blir til når han kommer hjem. Jeg har alt fortalt min datter at vi skal ut å kjøpe badetøy i dag for hun må svømme en dag i uken pga en skade i hoften så da blir de fort slitt og hun ble veldig glad. Også ville hun han en kiwi da sånn man spiser og ikke butikken:)

Persian skrev:

Jeg tror ikke folk har vondt av å se en reaksjon når dem tråkker i andre sine grenser.

Og da må man brøle? Vel, deg om det!

Å brøle i en slik situasjon som dette vil bare føre til forsvar, og da er man jo like langt! Ofte ligger det vonde følelser bak ved sånt som dette, og da er det helt andre fremgangsmåter som må til.

Som sagt, man kan være veldig klar uten å angripe!

Jammen, kjære vene. Ein kalender er jo nedtelling av dei 24 dagane til jul. Barnet må sjølvsagt få ei gave der det er, ditt barrn må få kvar dag hos dykk, hans barn hos mor når dei er der, hos dykk når dei er hos dykk. Merkeleg at ein vaksne mann ikkje ser den logikken. Viss ditt barn er nokre dagar hos sin far ville det vel ikkje fått kalendergave hos dykk for dei dagane heller.

Men altså. Din datter bor 100% hos dere, hans barn bor 50% hos dere. Mener han da at dere likevel skal bruke like mye penger på hver av de tre ungene i alt?

Dora skrev:

Og da må man brøle? Vel, deg om det!

Jøss så det er eneste du klarer å forstille deg? Enten prate rolig eller brøle? Min verden eller rettere sagt min være måte er ikke så svart og hvit.

Det er fint han har ombestemt seg, men jeg synes det høres ut som dere har en kommunikasjonsutfordring som går dypere enn dette. Jeg synes det er fint at du er innstilt på å snakke om det på en ordentlig måte. Ut fra det du skriver høres det ut som om han ikke er like innstilt på å snakke sammen, og at du ikke får en forklaring eller "unnskyldning". Er det viktig for deg å kommunisere og bli enige slik du beskriver synes jeg du skal si det til ham. Kan/vil du si fra at denne type beslutninger som påvirker din datter og familielivet så sterkt vil du at dere skal snakke om på forhånd? Du er innstilt på at dere skal fungere som en familie og bli enige om felles kjøreregler så langt som muig. Men om han ikke tar det opp med deg og blir enig med deg først og dere diskuterer dere frem til enighet, så er det dine meninger som trumfer i slike settinger. Du vil ikke ha forskjellsbehandling i ditt hus heller, enten det går til fordel for den ene eller den andre.