Forskjellsbehandling med julekalender

Embs skrev:

Enda godt han har tatt til furnuft. Men du, jeg får inntrykk av at kjæresten din styrer litt vel mye i deres felles liv. Nå har jeg bare fått inntrykket gjennom det du skriver her, men måten han bestemte at din datter ikke skal få julekalendergave og at han sier "mitt hus" om deres felles hjem gir meg rett og slett litt dårlige vibber. Ser han på det som sitt hus?
.

Godt flere av oss ser dette og håper du snart innser det selv Butterfly. Jeg hadde aldri akseptert å bli behandlet på den måten du og jenta di gjør.

Han tok vel ikke egentlig til fornuft, han bare ga seg.

Det kan godt hende jeg overtolket litt. Jeg reagerte bare på en del av det som ble skrevet av hovedinnlegger.

For meg blir det veldig feil når en stefar bestemmer at datteren ikke skal få åpne kalenderpakkene sine og moren bare holder kjeft og går. Det er bra det likevel ordner seg etter noen dager. Jeg ber om unnskyldning hvis jeg tolket for mye, men det ringte bare en liten bjelle hos meg når jeg leste at moren bare holdt kjeft og gikk, samt dette med at han er kontrollerende og vil bestemme i "sitt hus" osv. Jeg er nok litt miljøskadd etter noen år i barnevernet.

Dronningen skrev:

Så bra at han ga seg da. Da er jo alt i skjønneste orden. 🙂

Det er det vel ikke akkurat, ikke i mine øyne i allefall. Jeg tror som andre her at det er noe annet som ligger bak.

alfaCharlie skrev:

Jeg går ut i fra at den der skal leses med dramatisk skingrestemme?

Gjør som du vil.

Jeg ble rødprikket fordi jeg mente moren ikke burde diskutert dette en gang, og fordi jeg mener mødre (og fedre) på generell basis svikter ungen sin (i variert alvorlighets grad ), om de går i dialog i forhold til uenigheter der den ene parten tydeligvis har en mening/holdning/væremåte om avviker fra det som forventes av en empatisk og reflektert forelder. Det er bekymringsverdig. Man ser det ofte i media i ulik grad, og mange kan fortelle om en skjev maktbalanse i hjemmet, som i voksen alder kan føre til bitterhet. Ikke til den som gjorde noe eller sa noe galt, men til den andre som visste dette, men ikke grep sterkt nok inn. Man kan derfor mene mye og det er greit at man forsøker å nå inn hos partner, men når alt kommer til alt så må man ha ryggrad nok til å definere hva man godtar, og ta konsekvensen av dette om en partner ikke lever opp til dette. Og så klart så klart er det forskjeller i alvorlighetsgrad. Det er forskjell på å bli banket og en julekalender. Men å være empatisk og å bry seg må jo være tilstede åkke som. Å si seg er ikke det samme som å forstå. Å hva om han ikke hadde gitt seg? Hva da?

Nå rødprikket jeg deg ikke, men jeg gjetter at det var fordi du skrev på en så ufattelig, øh, i mangel av et bedre ord, kort måte.

Dronningen: Hvis det er min rødprikk du snakker om, så er du på viddene. Jeg rødprikket fordi du skrev at "ikke engang mammaen er på datterens side", noe jeg ikke synes du har noe grunnlag for å påstå, og som jeg synes er en veldig stygg ting å si. Det er mer enn én måte å gå i dialog i forhold til uenigheter på, og HI har jo definitivt gått i dialog med mannen sin i denne saken, og slett ikke gitt seg. (Hvis du snakket om andre rødprikker du har fått i sakens anledning, skal jeg ikke uttale meg om dem, såklart.)

Skilpadda skrev:

Dronningen: Hvis det er min rødprikk du snakker om, så er du på viddene. Jeg rødprikket fordi du skrev at "ikke engang mammaen er på datterens side", noe jeg ikke synes du har noe grunnlag for å påstå, og som jeg synes er en veldig stygg ting å si. Det er mer enn én måte å gå i dialog i forhold til uenigheter på, og HI har jo definitivt gått i dialog med mannen sin i denne saken, og slett ikke gitt seg. (Hvis du snakket om andre rødprikker du har fått i sakens anledning, skal jeg ikke uttale meg om dem, såklart.)

Jeg svarer det samme som Skilpadda her hvis det var min rødprikk du henviste til.

Dronningen skrev:

Jeg ble rødprikket fordi jeg mente moren ikke burde diskutert dette en gang, og fordi jeg mener mødre (og fedre) på generell basis svikter ungen sin (i variert alvorlighets grad ), om de går i dialog i forhold til uenigheter der den ene parten tydeligvis har en mening/holdning/væremåte om avviker fra det som forventes av en empatisk og reflektert forelder.

Du mener det finnes en fasit på hva som forventes av en "empatisk og reflektert" forelder? Og at man svikter barnet dersom man går i dialog der det måtte oppstå uenigheter?

Dronningen skrev:

Og at ikke mammaen en gang er på hennes side og kjemper igjennom det som er rett (les: enda verre).

Dronningen skrev:

Men å være empatisk og å bry seg må jo være tilstede åkke som.

Å være empatisk og bry seg kan vel gjelde her også? Nå har jo faktisk HI laget en tråd om det som skjedde for å spørre andre om råd. At du er tøff/smart/sterk nok til å takle noe sånt på en annen måte enn HI, betyr ikke at du ikke trenger å komme med et konstruktivt bidrag. Det er nå en gang sånn at i mange forhold er det ubalanse i maktfordelingen, og det virker det som om HI har lyst til å ta tak i.

Claire: Tja, magefølelsen sier vel ofte litt om hva som er rett og galt, så en slags fasitt har vi jo mange av oss.

Denne tråden er jo en typisk tråd der mange kommer med litt forsiktige tips og råd, selv om det er særdeles tydelig hva de fleste synes om denne saken. Jeg sa det bare på en annen måte.
Så kan dere jo lure på hvorfor.

Dronningen skrev:

Denne tråden er jo en typisk tråd der mange kommer med litt forsiktige tips og råd, selv om det er særdeles tydelig hva de fleste synes om denne saken. Jeg sa det bare på en annen måte.

For å være enda tydeligere: Jeg rødprikker ikke fordi jeg er uenig. Jeg vet omtrent hva du mener om slike ting, og jeg er ofte veldig uenig med deg på grunn av det, men jeg har aldri rødprikket deg av den grunn. Jeg rødprikket deg fordi jeg synes det du sa til/om HI var såpass stygt og såpass voldsomt/overdrevent i forhold til saken slik vi har fått vite om den. Jeg synes ikke det holder at du synes det er omsorgssvikt å nedlate seg til å snakke med en medforelder eller steforelder som man mener er urimelig - jeg synes fremdeles det er (urimelig) stygt å beskylde folk som gjør slikt for å drive omsorgssvikt.

Det er bra at han ga seg. Men dere har vel uansett en diskusjon foran dere på hva som er og ikke er forskjellsbehandling.

Det naturlige her hadde kanskje vært at han og barnas mor laget kalender til hans unger annethvert år som de så tok med frem og tilbake tenker jeg. Da er det mest rettferdig for alle barna.

Jeg vurderte å rødprikke deg Dronningen, men ser jo at jeg slipper. Grunnen til at jeg vurderte det var fordi jeg også syntes du dro dette helt ut av proporsjoner. Å si at HI ikke forsvarte barnet sitt er både slemt og direkte feil etter hva jeg har lest hvertfall.

Lhi-My skrev:

Det mest rettferdige er jo at alle barna får åpne en pakke hver dag der de er. Det betyr jo at din datter åpner hver dag hos dere. Han barn åpner hos moren sin når de er der og hos faren sin når de er der. Noe annet blir jo meningsløst.

Har ikke lest hele tråden, men må bare si meg helt enig med Lhi-My. Eneste fornuftige løsning.

Jeg kommer kanskje litt sent med svar her men ...
Her i huset har de barna som ikke er her hver dag fått gaver for de dagene de har vært her, ikke de dagene de er hos mora si'.
Dette gjelder de årene jeg har laget gavekalendere. Før mannen og jeg fikk felles barn fikk de andre barna også bare gaver for de dagene de var her.
Nå er ikke det så mye som 50% av tiden, derfor virket det greiest å gjøre det sånn. Mannen, som pappa til disse barna syns dette var en veldig bra løsning.
Nå er de andre barna så store at gavekalender er vanskelig, så nå har de skrapeloddkalender her. Det syns de er helt greit og de får selvfølgelig skrape de dagene de har 'gått glipp av'.

Jeg vil tippe at i de tusen hjem hvor det er barn med flere sett foreldre er det tusen måter å løse ting på.

Om ting ikke har ordnet seg for deg og kjæresten din (?), så har det ihvertfall ordna seg for jenta di' som får åpne kalender hver dag. Det er jo det viktigste sånn på kort sikt.

Egentlig så burde han jo slutte å stille opp for sine egne barn. Eller få jenta deres sin far til å komme på banen. Ellers er det forskjellsbehandling uansett hvem som eier huset.


:innser at jeg ville blitt uvenner med ham ganske fort.:

Veldig enig med Skilpadda og hennes meningsfeller i denne tråden. Og for
datteren din sin skyld glad for at han ga seg. Du skal ikke se bort fra
at han innså idiotien, selv om han ikke vil innrømme det.

Jeg har hatt stesøsken som ikke bodde fast hos oss. Og uendelig mange krangler i den forbindelse. Min stefar hadde en veldig lite logisk forståelse av rettferdighet, han også . Min mormtok kampene, og var rimelig illustrativ en del ganger . Han tok som oftest poenget på en sånn "jeg gir meg
men er ikke enig"-måte.

Vi hadde heller ingen far å rømme til, og min stefar forstod aldri at han og ekskona ødela ungene med å konkurrere om hvem som kunne sy størst mulig puter under armene deres og gi dem mest Ting. Mannen dinhar savner nok datteren og synes alt er vanskelig, men det blir helt feil om det skal være fest hver gang ungene hans kommer. De trenger Tid med pappa, ikke Ting.

Kanskje dere hadde hatt godt av et samlivskurs for å ta opp hvordan man best lever i en familie med dine og mine barn?

Lykke til!

og 😕

Enig med Apan:

apan skrev:

Helt ærlig, når du har lagd kalenderen og det er din datter det er snakk om, jeg hadde aldri latt dette gå utover en 4-åring, jeg hadde nærmest bedt ham akseptere det eller flytte.

Og M@W:

Mamma@work skrev:

Hvis hans argument skal holde, så har han vel også insistert på at hans egne barn ikke skal åpne gaver når de er hos mammaen deres? Ellers faller argumentet om at man kun skal åpne når alle tre barn er sammen til jorden .

(Har for øvrig aldri hørt noen andre ha en slik rar holdning)

Selve caset er i seg selv høyst besynderlig, og veldig trist for en liten jente. Men det eneste jeg sitter igjen med av tanker, er hvordan han oppfører seg ellers. For dette er jo unektelig en temmelig dominerende oppførsel? Det høres ikke bra ut og jeg kjenner at jeg blir lei meg på dine og datteren din sine vegne.

Det høres ut som om han har noen issues, og det høres ut som om issuesene hans går utover deg og datteren din. Ikke greit. Vanskelig å gi noen råd når man kjenner så lite til situasjonen.

Men når det gjelder konkrete råd om denne situasjonen, sier jeg som andre har sagt tidligere, si dette:

"Dine barn får åpne kalender hver eneste dag i desember, min datter skal få åpne kalender hver eneste dag i desember. Hele poenget med adventstiden er å telle ned til den store dagen ved å åpne en luke/pakke hver dag - DET er nedtelling."