Sier dere fra hvis dere får ting til barna som dere ikke liker?

Hva gjør dere hvis dere får ting til barna som dere ikke liker?

Både mormor og farmor småhandler til barna innimellom og det setter vi selvfølgelig stor pris på. Innimellom dukker det opp ting jeg absolutt ikke liker som feks Hello Kitty stæsj. Hva gjør dere andre? Sier dere fra om at disse tingene ikke faller helt i smak eller takker og bukker dere pent?

Takker og bukker.

Jeg takker og bukker. At det innimellom dukker opp ting som jeg kanskje ikke hadde kjøpt selv er ikke grunn til å ikke sette pris på tanken bak.

Men liker ungene det? Det kunne ikke falt meg inn å nekte eldste å gå i en Hello Kitty-genser hun virkelig likte, bare fordi jeg som voksen ikke har falt pladask for det, liksom.
Jeg takker forresten fint for ting jeg og ungene får, og så lar jeg være å bruke det om jeg absolutt ikke liker det. Har aldri vært i en situasjon der jeg eller ungene har fått noe vi virkelig ikke overhodet likte da.

Takk og bukker.

Å takke pent for gaver synes jeg egentlig er en selvfølge.

Takker og bukker.

Sier noe? Vi sier takk. Er feks et sverd så "forsvinner" det. Men jeg pleier ikke å nekte de å leke med så mye.

Jeg vet ikke helt hva det skulle være i så fall. Det måtte vært om det var noe som var helt hårreisende med tanke på alder. Men selv da ville jeg nok bare takket og bukket og lagt det bort til de ble eldre.

Takker pent selvfølgelig! Så lenge det er kjøpt med omtanke. Hvis ungene ikke vil gå med det kan man jo ytre at de har vokst fra det og bytte det. Men ikke jeg som voksen. Jeg tar imot og bruker det. Det eneste er våpen men det har vi løst ved at vi har sagt dette før noen har kjøpt det. Og snop løses ved å gi lørdager.

Som regel takker og bukker jeg også. Men det går en grense ... jeg hater Hello Kitty plastikk stæsj men kunne ikke falle meg inn å nekte henne det pga at jeg ikke liker det ... Derimot, får hun sko med høye heler som hun gjorde i London i påsken så sier jeg pent og høflig fra at slike sko synes jeg ikke passer til barn, og at jeg kommer til å bytte de. Så la jeg også til at heldigvis, i Norge går ikke barn i slike sko, det ville ha vært forferdelig pinlig rett og slett. Dama ble litt snurt, men persolig synes jeg det er så stupid og rett og slett forferdelig at barn går med slike sko at jeg måtte bare få frem mitt syn på saken. Det er umulig for meg å ta i mot eller ikke kommentere noe jeg er sterkt motstander av.

Hello Kitty greiene er til snuppa som ikke har fyllt året enda så hun har nok ikke store preferanser verken fra eller til. 🙂

Jeg mener selvfølgelig at man skal takke uansett, tankan bak er jo alltid god. Jeg bare tenker at dersom det blir en trend at man får mye man ikke liker og som da evt ikke blir brukt så er jo ikke det noe ålreit for noen det heller. Dette er liksom ikke snakk om en årlig bursdagave men småting som kommer sånn innimellom.

Foreløbig har jeg takket pent og så blir plaggene liggende underst i skuffen og brukt som skiftetøy når det begynner å tømmes.

Jeg mener absolutt ikke å høres utakknemlig ut altså. Det bare gir meg litt bismak å legge ting unna både fordi noen har brukt penger på det, og ikke minst med tanke på miljøet. Plastikk-skræl har jeg får lengst sagt fra om at vi har mer enn nok av, det fikser jeg bare ikke.

Vi takker og bukker, jeg orker ikke å styre med å styre andre rundt meg.
De siste årene har jeg dog forsøkt å være litt smartere i forhold til ønskelister osv, det kommer alltid et spørsmål fra slekt om hva jentene ønsker seg eller trenger før jul og bursdag, og da er det lurt å ha veldig tydlige, konkrete svar. Der var jeg dårlig før.

Takker og bukker.

Olifant skrev:

eg bare tenker at dersom det blir en trend at man får mye man ikke liker og som da evt ikke blir brukt så er jo ikke det noe ålreit for noen det heller. Dette er liksom ikke snakk om en årlig bursdagave men småting som kommer sånn innimellom.

I sånne tilfeller snakket jeg "tilfeldig" høyt om ting vi liker, ønsker oss osv. Selvfølgelig ikke i forbindelse med at vi nettopp har fått en gave slik at giver blir støtt, men hinter litt ellers.

Vi hadde tidligere en tråd om å få sko man ikke syns passer for barneføtter, og da hadde jeg sagt i fra. Ikke på noen slem måte, men at vi føler at sko er viktig at passer, og at vi derfor foretrekker å kjøpe det selv, med inkludert prøving.

Så lenge gaven er gitt i "god tro" så ville jeg ikke ha funnet på å si noe annet enn takk.

Surre skrev:

Takker og bukker.

Min mor kommer ikke hjem med hodeskalle- og spiderman-ting mer, nei.

Om det er noe man absolutt ikke kan fordra, så må man jo si i fra. Hvordan skal de ellers vite det?

Nope. Jeg sier derimot fra hvis det er noe spiselig jeg ikke vil de skal ha. Som i et familieselskap her for leden. Bestefar og dama hans insisterte på å kjøre mellomsøster full av seige, lange og svære godter, så jeg måtte sette foten ned og si nei, mellomsøster er en "stapper" og kan få dette i halsen. De svitsjet til sjokolade og mor kunne puste rolig igjen.

Grunnen til at jeg i det hele tatt tar det opp er jo at jeg ser at dette fort kan bli en trend. Synas bare det er viktig å presisere at jeg faktisk setter stor pris på at de handler til barna altså. Nå er det heldigvis også sånn at de treffer 9 av 10 ganger og da er det jo ikke noe problem i det hele tatt. Jeg var bare interessert i hvordan dere andre ser på det. Særlig dersom man ser at det blir et mønster ut av det.

Etterhvert som de blir større og ønsker seg Hello Kitty og Spiderman og alt der der så skal jeg selvfølgelig ikke være festbrems. 🙂