En slags spinnoff: Husker du det du har lest, hørt og sett?

I dag har jeg vært i marerittsituasjonen som er Sola lufthavn. Der ser jeg garantert kjente. Gamle kunder, tidligere kollegaer, sambygdinger. Jeg kjenner dem igjen og vet jeg har dem fra et sted, men fra HVOR...

Så, etter å ha kommet trygt gjennom ved å rekke å studere en av dem i smug en stund sånn at jeg hadde ham plassert før han så meg, og unngå øyenkontakt med en annen, kommer jeg meg trygt på flyet. Og gjenkjenner en av kabinpersonalet, men fra HVOR?! Jeg mener, jeg kjenner ikke SÅ mange høye, kjekke, vietnamesiske menn på min alder, han BURDE være mulig å plassere?! Jeg kommer så langt som til "far til en eller annen", men ikke lenge. En hel flytur lurer jeg, mellom dormingen, så hilser han hjertelig på meg med en hånd på armen min på vei ut, og bestemmer seg tydeligvis for å redde meg med et "hils <eldstemann>, da!", og vips, så er han plassert.

Jeg har fryktelig dårlig hukommelse nå, bortsett fra enkelte ting som brenner seg fast. Det fine med en slik hukommelse, er at jeg kan se fantastiske filmer og serier flere ganger, og det dukker alltid opp overraskelser.
Det verste med en slik hukommelse, er at jeg som regel vet at jeg har glemt noe viktig, men kan ikke huske hva.

Før husket jeg ALT. Hvis noen lurte på når noe hadde skjedd eller lignende, så ble jeg alltid konferert, for "Divine husker sånt". Men nå merker jeg at jeg har levd så lenge at hjernen nok er litt mettet. Jeg satt og så på bilder fra studietiden forleden og jeg innså at jeg ikke husket navnet på en eneste person på bildene. De var bare perifere betjente, men læll. Og nå har jeg begynt å glemme navnet på filmer og slikt. Æsj, altså. Alderen tynger. :åttogførr:

Som Divine. Før husket jeg alt, nå husker jeg bare det som har gjort inntrykk på godt eller vondt. Ordentlig inntrykk også.

Jeg husker en del, men absolutt ikke alt. Husker så klart det som gjør inntrykkmye bedre enn det som ikke gjør inntrykk.

Jeg hilste på en fyr jeg trodde jeg kjente gjennom jobben på flyplassen. Til jeg etterpå skjønte at det var Per Sandberg.

Candy Darling skrev:

Jeg hilste på en fyr jeg trodde jeg kjente gjennom jobben på flyplassen. Til jeg etterpå skjønte at det var Per Sandberg.

Han tenkte sikkert: "Kult. En hardcore fan 😎".

Nja. Jeg husker det meste. Men innimellom kan jeg være usikker på krimbøker, og om jeg har lest bøkene eller ei. Det er nok litt fordi en del bøker innimellom har et likt plott, og så kan det være bøker jeg har lest for lenge siden.

Filmer husker jeg stort sett
Men en del serier husker jeg ikke alltid innholdet på, når det går lenge mellom sesongene feks.

Nei, det er jeg dårlig på. Men det betyr også at jeg kan kose meg med bøker, serier og filmer flere ganger. Det jeg husker er om jeg har likt boken/serien, litt om hovedkarakterene og det hender at spesielle episoder setter seg fast. Men ikke i detalj og jeg har aldri hatt evnen til å sitere nøyaktig fra ting jeg har lest/sett.

Jeg vet ikke om det har noe å gjøre med at jeg har afantasi og dermed ikke kan fremkalle bilder og lyder i hodet.

Har samme problem med folk. Når jeg tenker på folk jeg gikk på skole sammen med på videregående siden er det flere jeg ikke klarer å tenke hvordan så ut eller huske hva de het. Er svært usikker på om jeg hadde klart å gjenkjenne flere av dem på gata. Mens andre har jeg oversikt over fordi jeg har møtt dem innimellom også i ettertid. Samtidig som jeg jo har minner om ting vi gjorde og mange av disse var jeg jo mye sammen med også. Mannen derimot kan liste opp klassene sine med både fornavn og etternavn på alle. Han vet også hva alle sportsutøvere, politikere og div. kjendiser heter, jeg har et begrenset repotoar der også.

zinatara skrev:

Jeg vet ikke om det har noe å gjøre med at jeg har afantasi og dermed ikke kan fremkalle bilder og lyder i hodet.

Afantasi, det har jeg ikke hørt før. Stilig ord! Jeg har helt klart ikke det, men like fullt problemer med å huske. Lurer på om jeg kanskje husker filmer dårligere, fordi det er noen andres billedligjøring enn min egen, slik som med bøker. Jeg har en veldig visuell hukommelse, og husker ansikter enormt godt, men ikke navn. Mange ganger ser eller møter jeg folk jeg vet jeg har møtt før, jeg kan fremkalle stemningen og følelsen jeg hadde sist jeg møtte dem, og dermed forstår jeg ofte om det er mennesker jeg har hengt med, eller møtt i jobbsammenheng, men det tar veldig mye lengre tid å plassere dem korrekt, eller huske navn.

Tallulah skrev:

Afantasi, det har jeg ikke hørt før. Stilig ord! Jeg har helt klart ikke det, men like fullt problemer med å huske. Lurer på om jeg kanskje husker filmer dårligere, fordi det er noen andres billedligjøring enn min egen, slik som med bøker. Jeg har en veldig visuell hukommelse, og husker ansikter enormt godt, men ikke navn. Mange ganger ser eller møter jeg folk jeg vet jeg har møtt før, jeg kan fremkalle stemningen og følelsen jeg hadde sist jeg møtte dem, og dermed forstår jeg ofte om det er mennesker jeg har hengt med, eller møtt i jobbsammenheng, men det tar veldig mye lengre tid å plassere dem korrekt, eller huske navn.

Jeg visste heller ikke hva det var før jeg kom over denne og plutselig forsto at når folk sa "se for deg", så ser de faktisk for seg ting inne i hodet sitt.
https://www.facebook.com/notes/blake-ross/aphantasia-how-it-feels-to-be-blind-in-your-mind/10156834777480504/

Inni hodet mitt har jeg kun min egen stemme. Kan ikke fremkalle lukter, smaker eller lyder heller, bare fakta om dem. Og dersom jeg får en sang på hjernen, så er det jeg som synger eller nynner den inni hodet mitt. Mens mannen påstår at han faktisk hører artisten som synger og instrumentene når han tenker på en sang. Men samtidig ligger jo informasjonen der, for jeg gjenkjenner jo ting når jeg smaker på det eller ser det. Litt som at hjernen min er en datamaskin med sensorer og lagring, men jeg mangler skjermen. Tror jeg ville blitt et elendig vitne, for jeg kan bare beskrive folk overfladisk og utifra hva jeg har lagt merke til og satt ord på. Så jeg kan si hvilken hårfarge noen har, om de er veldig høye eller veldig små eller om de har noe som er veldig annerledes ved dem. Men sliter med å kunne beskrive hva slags nese noen har dersom den ikke er svært spesiell.

Jeg har heller ikke hørt ordet før, men kjente engang en person som hadde det. Kunne ikke se for seg foreldrene sine, huset sitt eller noe. Kjente dem selvsagt igjen når hun så dem, men klarte ikke å fremkalle bilde av dem i hodet. Husker jeg syntes det var veldig rart.

My skrev:

Jeg har heller ikke hørt ordet før, men kjente engang en person som hadde det. Kunne ikke se for seg foreldrene sine, huset sitt eller noe. Kjente dem selvsagt igjen når hun så dem, men klarte ikke å fremkalle bilde av dem i hodet. Husker jeg syntes det var veldig rart.

Jeg synes det er veldig rart andre veien. For noen år kom mannen hjem og kunne fortelle at han hadde møtt en mann igjennom jobben som så akkurat ut som skurken i en krimbok han hadde lest. Og jeg forsto ikke hvordan noen kunne se akkurat ut som denne skurken siden boken hverken var filmatisert eller en billedbok. Men da så han altså ut slik mannen min hadde sett ham for seg inni hodet sitt.

Så vittig! Det var faktisk først her på FP at jeg skjønte at noen ikke tenkte i bilder, følelser, stemning og lyd.

Jeg er veldig god på å huske ansikt, problemet er at jeg er dårlig på navn